LAPPER ER UT: Elektronisk resept prøves nå ut. Snart blir det umulig å miste resepten på vei til apoteket.
Programdirektør Atle Sandal i Helsedirektoratet regner med flere positive effekter av e-resept. (Bilde: Leif Hamnes)

E-resept sendes over nett

  • IT

Bakgrunn

  • Det offentlige bruker omtrent 10 milliarder kroner på legemidler hvert år, og tallet vokser. I Norge deles disse medisinene ut ved hjelp av rundt 27 millioner papirlapper årlig.
  • E-reseptarbeidet startet høsten 2005. Planen er å gjøre pasientsikkerheten større, hverdagen mer praktisk for leger, apotekere, NAV-saksbehandlere og pasienter – og spare penger samtidig.
  • Datatilsynet har vært involvert i prosjektet med hensyn til datasikring og personvern.

Slik fungerer E-resept:

  • Legens forskrivninger skal ikke lenger ned på papir, men sendes elektronisk til en sentral database ("reseptformidler"), og videre til apoteket eller bandasjisten.
  • Pasienten oppgir fødselsnummer hos valgfritt apotek og henter ut legemiddelet. En bekreftende melding går tilbake samme vei og ender opp i pasientens elektroniske legejournal.
  • Med blåresept kvitterer pasienten for mottatt vare. Kvitteringen går videre til NAVs oppgjørssystem, også det nyutviklet.
  • Pasienten får innsyn i egen mappe hos reseptformidleren, der man kan holde oversikt over eget medisinforbruk.
  • Den gamle legemiddelhåndboka, hvor leger slår opp hvilke medisiner pasienten bør få, fases ut. I stedet kommer en rådgivende, sentral database.

Disse er involvert:

  • Helse- og omsorgsdepartementet (programeier)
  • Helsedirektoratet
  • Statens legemiddelverk
  • Den norske legeforening
  • Apotekforeningen
  • Arbeids-og velferdsetaten (NAV)
  • De regionale helseforetakene
  • Bandagistenes næringspolitiske utvalg (BNU)

Systemutviklere:

  • ErgoGroup og Profdoc, for Helsedirektoratet
  • Computas, for Legemiddelverket
  • NAFData, for Apotekforeningen
  • Ardis, for BGU
  • NAV (blåresept): Egenutviklet

Et av de mest omfattende offentlige IKT-prosjektene de siste årene nærmer seg ferdigstatus.

Myndighetene vil at du, jeg og landets apotekere skal slippe å tyde legenes kråketær lenger. Etter flere års arbeid er den norske løsningen for elektronisk resept nå ferdig utviklet og klar til testing.

Bakpå fra start

I våre nærmeste naboland har ordningen eksistert i nærmere 10 år. Der opererer man allerede med 70-80 prosent elektroniske resepter, mens vi i Norge altså tar våre første prøvende skritt.

– Vi kom sent i gang. Samtidig har Sverige og Danmark gradvis utviklet sine tjenester fra lokal skala og videre mot nasjonalt nivå, mens vi har valgt å gjennomføre det i én operasjon, sier programdirektør Atle Sandal i Helsedirektoratet.

Omfattende

Når det først gjøres, skal det altså gjøres ordentlig. 300 millioner kroner, rundt 210 av dem offentlige midler, er spyttet inn i prosjektet.

– Vi har vært avhengig av alle de enkelte delene av prosjektet. Utfordringen har vært å samkjøre et overordnet tidsskjema for alle, sier Sandal.

En nærmere tre år lang prosess, hvor et vell av offentlige og private aktører alle har vært involvert, har nå ledet fram til datoen 5. mai. Da setter prosjektet kursen fra Helsedirektoratet og ut i distriktet til Stor-Elvdal kommune, hvor det første pilotprosjektet med e-resept settes ut i livet.

Ikke helt offisielt

Utviklerne skal i de første dagene først konstatere at alt faktisk fungerer og samspiller med hverandre, før pressen og helseminister Sylvia Brustad inviteres, opplyser Sandal.

– Endelig dato er ikke klar, men oppstarten av selve piloten i Stor-Elvdal skal etter planen markeres offisielt rundt midten av mai , sier han.

Prosjektet utvides med kommunene Hamar og Elverum til høsten – før resten av landet gradvis hekter seg på i løpet av neste år. I januar 2010 skal du og jeg kunne vinke farvel til papirreseptene for godt.

Penger å spare

Ordningen har utvilsomt en økonomisk oppside. Analyser utført av PricewaterhouseCoopers (PwC) antyder en samfunnsøkonomisk gevinst på 600 millioner kroner i løpet av ti år fra oppstart.

– Analysene ble utført to år tilbake med en del usikkerhetsmomenter, og en del av premissene har også endret seg. Likevel er det nokså trygt å si at prosjektet er lønnsomt langt ut over investeringskostnadene, sier Sandal.

Innføringen av elektroniske resepter forventes også å ha en rekke ikke-prissatte effekter. Det snakkes om positiv helsegevinst, færre feilforskrivninger, enklere rutiner for pasientene, bedre refusjonspraksis – og færre falske resepter.