Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV). FAD. (Bilde: Espen Zachariassen)
Universalnøkkel. Fornyingsminister Heidi Grande Røys mener at det statlige borgerkortet kan bli den universelle nøkkelen til tjenester på nettet. (Bilde: Espen Zachariassen)
Feil. Gunnar Lindstøl hos Buypass frykter at utviklingen går den gale veien med staten som leverandør.

eID: Staten vil kuppe markedet

  • IT

eID Elektronisk identifisering

- teknisk løsning for å verifisere identitet eller signere på nett.

- Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) utvikler et samtrafikknav, der ulike eID-løsninger kan benyttes for elektronisk pålogging til offentlige tjenester.

Borgerkortet

- Justisdepartementet er på trappene med et identitetskort som skal være gyldig i alle EØS-landene.

- Kortet vil erstatte passet slik at passfriheten blir reell i Schengen-området.

- FAD har gitt Difi i oppdrag å utstyre borgerkortet med en elektronisk brikke for sikker pålogging til offentlige nettjenester.

De private eID-leverandørene har brukt flere år og store beløp på å bygge opp teknologi og marked for sikker identifisering og signering ved transaksjoner på internett.

Om et års tid skal staten ha klar en egen eID-løsning, som bli en konkurrent til de kommersielle løsningene.

Les også: - Utsetter ikke eID

Etter planen skal en felles løsning for pålogging til offentlige tjenester på nett, det såkalte samtrafikknavet, være klart i 2009.

Her skal publikum kunne logge seg på uansett om de benytter Buypass, Bank ID eller en annen privat løsning - eller den statlige løsningen.

Dette har så langt gitt utsikter til økende trafikk og dermed inntektsmuliheter for eID-bransjen. Nå gir regjeringen signaler om at staten etter hvert skal ha disse inntektene selv.

Borgerkortet

Justisdepartementet er i ferd med å lage Borgerkortet, et id-kort som gjør pass overflødig i EØS-området.

Planen er at Fornyingsdepartementet utstyrer Borgerkortet med en elektronisk brikke for pålogging til offentlige tjenesteportaler på nettet.

Les også:

Universell nøkkel

Formelt heter det at Borgerkortet skal bli et supplement til de private løsningene, der Buypass og BankID er de største. Men regjeringen har ikke noe imot at staten selv overtar dette markedet.

I sitt innlegg på IT-tinget på tampen av september sa fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV):

– På lengre sikt, dersom utbredelsen av kortet blir en suksess, kan ID-kortet bli den universelle nøkkelen til tjenester på nett.

Forsvarer de små

I andre deler av IT-bransjen ønsker Grande Røys å gjøre det lettere for norske virksomheter å konkurrere.

Åpne standarder og fri programvare har blitt hennes varemerke i arbeidet med å slippe til de mindre for å veie opp mot de store internasjonale dominerende aktørene, som Microsoft.

- Bra med konkurranse

Når hun blir bedt om å utdype sin holdning, står statsråden fast på at det er en god idé med en statlig eID-aktør.

– I dag er det bare noen få, og én dominerende, leverandør av disse tjenestene. Da er det bra for konkurransen at staten kommer på banen med en egen løsning. Og konkurransen i markedet vil avgjøre hvilke som klarer seg. Hvis de private er så gode som de sier, så fikser de det helt fint, sier Heidi Grande Røys.

– Og når Justisdepartementet først lager borgerkortet, vil det være idiotisk ikke å benytte anledningen til å utstyre dette med en påloggingschip. Men vi skal ikke prakke denne løsningen på innbyggerne – de skal selv få bestemme om de vil bruke den, sier statsråden.

– Ett skritt tilbake

Bransjen har ikke tro på at staten kan ta markedet og mener en statlig leverandør er et tilbakeskritt.

– Eksisterende løsninger har svært mange kunder, så staten vil ikke klare å overta markedet for elektronisk ID, sier daglig leder Gunnar Lindstøl hos Buypass i en kommentar. Selskapet har to millioner brukere, med tyngde innenfor helsesektoren og Altinn, men kanskje mest kjent er elektronisk tipping.

Stor regning

Han mener det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt av staten å utvikle en egen løsning.

– Det er å ta ett skritt tilbake. Selv har vi, våre samarbeidspartnere og kunder brukt flere hundre millioner kroner over snart ti år på å utvikle teknologi og bygge infrastruktur. Hvis staten har tenkt å erstatte den infrastrukturen som allerede er bygget opp, kommer det til å ta tid og kreve mye penger. Staten bør heller bruke sine ressurser på å bygge ut tilbudet av offentlige tjenester på nett, sier Lindstøl.

Krevende

Heller ikke konkurrenten Bank ID tror at statsråden er klar over størrelsen på regningen.

– Vi respekterer ønsket om en egen offentlig eID, men vi har erfart at det er krevende å bygge opp slik infrastruktur. Og ikke minst er det kostbart. Vi håper myndighetene ikke undervurderer disse kostnadene, sier informasjonssjef Ann Håkonsen i en kommentar.