LÆRER AV DANSKENE: Difi-direktør Hans Chrisitan Holte kjemper mot nye it-havarier i staten. (Bilde: Leif Hamnes)

Vurderer elitestyrke mot it-fiaskoer

  • IT

Norske it-fiaskoer

eID: Et sårt it-punkt under flere regjeringer. Behovet for en fungerende eID var en delbegrunnelse for opprettelsen av Difi. Først nylig har satsingen fått resultat gjennom private aktører, selv om den statlige eID-løsningen fortsatt lar vente på seg.

Flexus (Oslo Sporveier): Gjentatte forsøk på i innføre et felles elektronisk billettsystem i Oslo for NSB, Sporveien og SL (nå samlet til Ruter) kostet skattebetalerne over 600 millioner kroner over nærmere 20 år. Er på det nærmeste fullført.

Tress: Tidlig på 90-tallet veltet det såkalte Tress-90-prosjektet i Rikstrygdeverket. Samlet tap anslått til over 1 milliard kroner.

Golf: Skulle samle Forsvarets systemer på en enkelt plattform. I 2004 fikk forsvarssjef Sigurd Frisvold overskridelser på over 1 milliard i fanget. Videreført under det nye navnet "LOS".

Krøsus: Skulle løse Vegdirektoratets datautfordringer midt på 90-tallet. Bare oppryddingen etterpå ble anslått til 100 millioner kroner.

IKT-prosjektet i Oslo: Oslo kommunes sentralisering av it-driften. Skulle gi gevinst på minst 50 millioner kroner årlig. Siden har det handlet om hundrevis av millioner i tap, avtalebrudd og rettstvister.

Au2sys/Autosys: Skulle lykkes der Krøsus feilet. Skulle koste mellom 250 og 285 millioner kroner og være ferdig i 2008. Ved ferdigstillelse i 2014 vil Statens vegvesen ha brukt nærmere 750 millioner kroner på systemet.

Det digitale nødnettet: Felles, digitalt og avlyttingssikkert sambandssystem for politi, brann og helse ble et mareritt for leverandøren Nokia Siemens Networks. Skulle være landsdekkende i januar 2010. Fasit blir tidligst 2015, og minst 110 millioner dyrere enn førsteanslaget på 3,6 milliarder kroner.

For den som måtte tro noe annet: Store, offentlige it-prosjekter som blir fem ganger dyrere, årevis forsinket og til slutt totalhavarerer er ikke et særnorsk fenomen.

Problemet har i høyeste grad også vært til stede i Danmark, også der med medieskandaler og spektakulære lederavganger som resultat.

Les også: Derfor tryner offentlige IT-prosjekter

Kampen mot IT-fiaskoene

De mange danske fiaskoene kulminerte i oppstarten av den omfattende såkalte «IT-utredningen» i 2009, som senere fikk det enda mindre velklingende navnet «Profesjonalisering av arbeidet med it-prosjekter i staten» da konklusjonene kom i mai i år (se fakta).





– Mange fellestrekk

Norske myndigheter har allerede vært på besøk i Danmark. Og i formiddag kommer danskene til Oslo for å inspirere sine norske motstykker , anført av den statlige digitaliseringssjefen, Lars Frelle-Petersen fra Finansministeriet.

Les også: Jobber gratis for å redde IT-prosjektene

Danskenes suksessoppskrift:

* Rekruttere og videreutdanne høykompetent personell med spisskompetanse på it-utvikling, it-strategi og ikke minst it-prosjektledelse. Medarbeiderne samles i en sentralstyrt spissenhet, som så sendes ut i landet der det aktuelle, krevende (og dermed ofte nederlagsdømte) it-prosjektet gjennomføres.
* Denne «supergruppen» av it-nøkkelmedarbeidere omtales noe humoristisk som «Rejseholdet» i dansk it-presse, etter modell fra de omreisende drapsetterforskerne i tv-serien med samme navn.
* Etablere et sentralt, statlig it-prosjektråd, sammensatt av toppledere fra både offentlig og privat sektor. Rådets oppgave er å sørge for en risikovurdering ved alle it-prosjekter med kostnadsramme over 10 millioner (danske) kroner.
* Det samme prosjektrådet skal hvert halvår være i stand til å sende ut en oppdatert framdriftsplan over alle pågående it-prosjekter i staten. Rådet vil ikke ha utøvende makt, men en såkalt «tungtveiende rådgivende rolle».
* Danskene har dessuten satt i verk et omfattende pilotprosjekt for å bedre forholdet mellom statlige organer og private leverandører i prosessen med såkalte kravspesifikasjoner – altså den detaljerte beskrivelsen oppdragsgiveren gir til leverandøren om programmet/tjenesten/produktet som skal utvikles.
* Problemer med kravspesifikasjoner har eksempelvis vært helt avgjørende for forsinkelsen og fordyrelsen av det digitale nødnettet her i Norge, som nå ligger om lag fem år etter skjema.




– Dette er særlig interessant fordi vi ser så mange fellestrekk mellom landene i tenkningen rundt såkalt it governance på flere nivåer. Alle tankene danskene nevner, fortjener å bli sett nærmere på, sier direktør Hans Christian Holte i Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) til Teknisk Ukeblad.

– Også tanken om et omreisende "superlag" av it-utviklere?

– Danskene går ganske langt i retning av et samlet grep om it-utviklingen. Det lar vi oss helt klart inspirere av. Men like viktig for oss er det at Finansdepartementet i Norge deltar. Mitt klare inntrykk er at det er i ferd med å danne seg et godt samarbeid mellom Finans- og Fornyingsdepartementet, sier Holte.

Ambisiøs modell

Den danske «Rejseholdet»-modellen deler mange forutsetninger med norske forhold.

– Staten består av mindre myndigheder med gjennomsnittlig 100 medarbeidere. Det er sjelden de gjennomfører store it-prosjekter, og de har ikke den nødvendige prosjektmodenheten. Det skal vi løfte. Den felles prosjektlederenheten skal være en støtte til myndigheter som ikke selv har nødvendig kompetanse, sa den danske digitaliseringssjefen Lars Frelle-Petersen da planen ble lagt fram, ifølge danske Ingeniøren.

– Dette er vurderinger vi deler. Slik jeg vurderer den danske grupperingen det er snakk om, snakker vi om et høyt ambisjonsnivå og veldig høyt kompetansenivå. Skal du etablere en slik modell, er du helt avhengig av å rekruttere de riktige medarbeiderne, sier Hans Christian Holte.

– Det blir eventuelt også et utdanningsløp her?

– Jeg tror i hvert fall ikke at vi har miljøer i Norge vi kan sette rett inn i en slik posisjon. Men tanken bak er prisverdig. Samtidig skal vi ha i tankene at de danske forslagene ikke er mer enn noen måneder gamle, og at det tar litt tid å analysere virkningen, sier Holte.

Les også:

Refser IT-prosjektene

Tregere med ny data

De skal redde Autosys