Ekspert på kvalitetssikring av IT-prosjekter. (Bilde: Espen Zachariassen)
UTRYGT: Siri Segalstad mener at krav om kvalitetssikring ikke kan bli dyrere enn de fiaskoene som det offentlige til stadighet har med sine IT-prosjekter. (Bilde: Espen Zachariassen)
FOR DÅRLIG: SSØ-sjef Marianne Andreassen innrømmer at kvalietssikringen av offentlige IT-prosjekter er for dårlig i dag. (Bilde: Espen Zachariassen)

Refser IT-prosjektene

  • IT

Offentlige IT-fiaskoer

Tress 90

Forsøk på enhetlig fornying av IKT i Rikstrygdeverket. Tap 1 milliard kroner.

Golf

Samling av Forsvarets systemer. Overskridelser på over 1 milliard.

Flexus

Elektronisk billettsystem i Oslo og Akershus. Kostnad 600 millioner kroner over 20 år.

Sikkerhetsportalen

Mangeårig arbeid med sikker pålogging for offentlige tjenester uten å komme i mål.

IKT-prosjektet i Oslo

Sentralisering av IT i Oslo har gitt økte kostnader med 269 millioner kroner.

Au2sys

Oppgradering av motorvogn- og førerkortregisteret lagt på is.

– Du sparer kanskje én million kroner på å droppe kvalitetsarbeidet med IT-løsningen. Men det kan koste ti ganger så mye hvis ting begynner å svikte etter at det er tatt i bruk, sier Siri Segalstad.

Les også:

Hun driver kvalitetstesting av IT gjennom egen bedrift, med hovedvekt på farmasøytisk industri.

Skriver pensum

De siste årene har hun vært med på å bygge opp en europeisk masterutdanning i kvalitetssikring innenfor informasjonsteknologi, gjennom EU-programmet Leonardo da Vinci.

Hun fant pensumlitteraturen mangelfull og utga i oktober læreboken «International IT regulations and Compliance».

Les også: Derfor tryner offentlige IT-prosjekter





Mislykket

Teknisk Ukeblad har de siste månedene satt mislykkede offentlige IT-prosjekter i fokus. Årsakene som går igjen er mangelfull planlegging, ledelse og kontroll.

Testeksperten mener noe vesentlig mangler i diskusjonen.

– Det er pekt på mange årsaker, men lite er sagt om å stille krav til innebygget kvalitet og testing av at løsningene fungerer før de leveres, sier Segalstad.





Ingen krav

– I farmasøytisk industri settes det strenge krav om kvalitetssikring av IT-løsningene. Her har ikke dataselskapene noe valg hvis de skal bli vurdert som leverandør. Men i offentlige IT-prosjekter, som elektronisk pasientjournal, settes det ikke slike krav. Jo nærmere man kommer pasienten, desto mer fraværende er kvalitetstesten. Hvor trygt er det, spør hun.

Kostnadspresset kan være en årsak.

– Kvalitetssikring har ord på seg å koste penger, men det kan umulig være dyrere enn alle disse fiaskoene som det offentlige til stadighet har, sier Segalstad. Hun opplever motstand mot å inkludere kvalitet og testing fordi det tar for mye tid og koster for mye.

Takler ikke

– Ofte hører jeg «vi er ikke IT-folk, bare brukere». Men brukerne behøver faktisk ikke ha kunnskap om bits og bytes for å gjøre et godt kvalitetssikringsarbeid. Bare du forstår kvalitetssikring, vet hva slags oppgaver IT-systemet skal utføre og samtidig har litt sunn fornuft, kommer du langt, påpeker Siri Segalstad.

– Staten snakker høyt om å realisere gevinstene av IT-prosjektene. Her bør man inkludere krav om systematisk gjennomgang av kvaliteten, ikke bare i prosjektfasen, men i hele livsløpet til IT-systemet, mener Siri Segalstad.

– Dårlig oppfølging et problem

– Arbeidet med kvalitet kunne vært mer systematisk og mer utbredt i de offentlige IT-prosjektene, medgir Marianne Andreassen. Hun er direktør ved Senter for statlig økonomistyring (SSØ), som er opprettet for å stoppe prosjektfiaskoene i det offentlige.

I fjor ble det laget en veiledning for systematisk evaluering av prosjekter.

– Her er det praktiske råd om hvordan man konkret gjennomfører resultatmåling og evalueringer etter selve prosjektfasen. Så jeg mener vi har det rette verktøyet, sier Andreassen.