Gasskraft. Dyp geotermisk energi. Nødaggregat-parker drevet på diesel.
Dette er blant alternativene Statnett har vurdert når de planlegger tidenes oppgradering av kraftnettet som forsyner 1,2 millioner mennesker i Stor-Oslo.
Ikke misforstå. Slik Statnett ser det, finnes det ingen andre måter sikre god nok forsyningssikkerhet i Stor-Oslo-regionen enn å skifte ut store deler av og oppgradere infrastrukturen i det gamle kraftsystemet, slik Teknisk Ukeblad skrev om før helgen.
Men i når statlige instanser lager utredninger for så store prosjekter, er det normalt at en belyser alle tenkelige alternativer til den storstilte utbyggingen som i går fikk en prislapp på minst 15 milliarder kroner.
I konseptvalgutredningen for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus har Statnett tatt for seg en rekke teknologier:
Dieseldrevet nødstrømsaggregat
Et mulig alternativ Statnett trekker fram er å etablere "nødaggregatparker" som kun har som oppgave å stå i reserve til det oppstår behov i nettet. Dette vil typisk være en kald januardag.
Kapasiteten må i så fall hamle opp med et effektbehov på hele 6800 MW, som Statnett mener nettet må dimensjoneres for i framtiden.
Statnett trekker fram at løsningen ville vært enkel og sikrere å ta i bruk, framfor å basere seg på bruk av andre institusjoners nødaggregater.
Pris: 15 milliarder kroner.
Les også: Her er grunnen til at Oslo satte full stopp på LED-utbyttingen
Gasskraft
Statkraft skriver at gasskraft i Stor-Oslo vil kunne bidra med betydelig effekt, og være det mest aktuelle alternativet dersom politikerne heller vil gå for ny kraftproduksjon i regionen enn å forsterke nettet. Årsaken er at gasskraft går som grunnlast og bidrar med kraftproduksjon året rundt.
For å kutte kostnader og øke effekten vil Statnett isåfall helst knytte gasskraftanlegg opp mot fjernvarmeanlegg i Oslo, men påpeker at det er lite aktuelt de neste 10-30 årene.
Alternativet da vil være reservekraftverk basert på gasskraft, plassert sentralt for å hindre utbygging av lengre strekninger med kratftledninger.
Pris: 30 milliarder kroner. Uten infrastruktur.
Dyp geotermisk energi
Ved å borre langt ned jordoverflaten kan man hente varme direkte fra jordens indre. For å utnytte denne geotermiske energien til kraftproduksjon må man hele 4-6.000 meter ned i bakken, som igjen gir svært høye investeringskostnader.
Oslo, Akershus og øvrige østlandsfylker er de mest interessante områdene for slik energi i Norge, men teknologien er på pilotstadiet. Fordeler: Kan brukes som grunnlast, stabil produksjon hele året.
Prislapp: 100 milliarder kroner. Vil i beste fall erstatte en mindre del av nettutbyggingen.
Statnett har også vurdert biokraft, vindkraft, solceller og ulike løsninger for energilagring, men ikke prissatt disse teknologiene.
Prosjektleder for Nettplan Stor-Oslo, Kyrre Nordhagen i Statnett, presiserer at ingen av alternativene er holdbare alternativer til konseptvalg 3, som Statnett gikk inn for i Konseptvalgutredningen som ble levert OED torsdag.
Les også: Tester ut vindkraft på Posthuset
– Ikke reelle
– Nødstrømsaggregat og reservekraftverk innebærer svært høye kostnader, problematisk høye CO2-utslipp, samtidig som løsningene ikke ville erstattet behovet for å oppgradere kraftnettet. Et gasskraftverk på størrelse med Kårstø ville bare ha innfridd rundt fem prosent av behovet i Stor-Oslo, sier Nordhagen.
Han mener dyp geotermisk energi er den mest interessante teknologien i muligetsstudien til konseptvalgutredningen, men at teknologien er kostnadskrevende og nærmest er på forskningsstadiet.
– Disse teknologialternativene er ikke reelle, men de illustrerer at det ikke finnes veldig billige alternativer til å bygge ut nettet, sier Nordhagen.
– Teknologiene vi har sett på er mer relevante å bruke i kombinasjon med nettutbygging, men da må vi samtidig redusere tilsvarende i nettinvesteringer, sier Nordhagen.
Konseptvalgutredning (KVU) er en faglig statlig utredning i tidlig fase for store prosjekter, strekninger og for transportsystem i byområder. Her analyseres transport- og samfunnsbehov, og utredningen skal vurdere ulike prinsipielle måter å løse behovene på.
– Vi har belyst alternativene til Nettplan Stor-Oslo. Dette gjøres for at ingen skal komme i ettertid å spørre hvorfor vi ikke har gjort sånn eller slik, sier Nordhagen.
Les også:
El kan erstatte oljekjeler i Oslo
Vindkraft til havs koster stadig mer, mens solkraft blir billigere
