KOMMENTAR: Forskning

Gapet mellom forskning og næring er teknologiens «dødens dal»


Akademia fokuserer ofte på de første fire trinnene på den teknologiske modenhetsskalaen, mens næringslivet foretrekker å jobbe med steg 7-9. Dermed oppstår et gap mellom forskning og kommersialisering som kalles den teknologiske «dødens dal». Mange nye teknologier når bare frem til steg fire, og dør der, skriver Alessandro Rossini i PwC Consulting.
Akademia fokuserer ofte på de første fire trinnene på den teknologiske modenhetsskalaen, mens næringslivet foretrekker å jobbe med steg 7-9. Dermed oppstår et gap mellom forskning og kommersialisering som kalles den teknologiske «dødens dal». Mange nye teknologier når bare frem til steg fire, og dør der, skriver Alessandro Rossini i PwC Consulting.


  • Teknologi

Se for deg at noen av de største teknologiske oppfinnelsene i historien - som dampmotoren, elektrisiteten eller internett - hadde strandet i forskningslaboratorier og aldri blitt overført til samfunnet. Verden hadde sett ganske annerledes ut i dag.

Flere potensielle gjennombruddsidéer stopper i dag i den såkalte teknologiske «valley of death» på grunn av et gap mellom akademisk forskning og industriell kommersialisering. Dette er en tapt mulighet for både økonomisk og sosial utvikling.

Kronikkforfatter Alessandro Rossini, senior manager i PwC Consulting. Foto: PwC Consulting

Samfunnet har de siste årene assosiert teknologisk innovasjon til de mest vellykkede private selskapene i verden, slik som Apple, Google og Microsoft. Selv om entreprenørkulturen i disse selskapene bidrar til å fremme teknologisk innovasjon, forblir forskning stadig en av de grunnleggende driverne for innovasjon.

iPhone-teknologi fra offentlig sektor

Tenk på forstyrrelsen i telefonmarkedet i 2007 da Apple lanserte sin første iPhone. Telefonen hadde en brukeropplevelse som utvilsomt var bedre enn konkurrentenes, og dette var sannsynligvis oppskriften bak suksessen. Likevel var en betydelig del av teknologien forsket fram av offentlig sektor. For eksempel har iPhones programmeringsspråk røtter i forskning utført mellom 1950 og 1980 av internasjonale organisasjoner som blant annet MIT og Norsk Regnesentral.

Ny teknologi går gjennom en rekke teknologiske modenhetsnivåer («technology readiness levels», TRL) på veien fra forskning til kommersialisering. Disse ble utviklet av NASA og indikerer hvor moden en teknologi er.

Female Entrepreneur 2018: Plasmareaktor kan gjøre husdyrmøkk til gull

Teknologiens «dødens dal»

Med unntak av de største tech-gigantene, har de fleste bedrifter ikke mulighet til å finansiere egne forskningsenheter og operere på alle nivåer i TRL-skalaen. I stedet må de innovere ved å gjenbruke forskning utført av andre organisasjoner, og den naturlige kandidaten her er akademia. Men på hvilket modenhetsnivå overfører akademia teknologi til næringslivet?

Akademia har en tendens til å fokusere på TRL 1-4, mens næringslivet foretrekker å jobbe med TRL 7-9. TRL 4-6 representerer derfor et gap mellom akademisk forskning og industriell kommersialisering, som refereres til som den teknologiske «valley of death».

Begrepet understreker at mange nye teknologier bare når frem til TRL 4-6, og dør der. Så hvordan kan akademia og næringsliv bygge bro over teknologiens «dødens dal»?

Mange nye teknologier når bare frem til steg fire, og dør der, skriver Alessandro Rossini i PwC Consulting.

1. Akademia og næringsliv bør forstå hverandres kultur bedre

For å skrive om et velkjent ordtak: akademia er fra Mars og næringslivet fra Venus. Satt litt på spissen, akademikere arbeider med en langsiktig horisont; teknikere med en kortsiktig. Akademikere er pedantiske; teknikere er praktiske. Og så videre. Dette mangfoldet kan være sunt for teknologisk innovasjon. Å forstå hverandres kultur er avgjørende for å bedre samarbeidet.

2. Akademikere bør forstå industrielle utfordringer bedre

Akademisk forskning har en tendens til å sikte mot akademiske samfunn. Derfor har et økende antall forskningsartikler ikke nok industriell relevans. Akademikere bør delta oftere på industrielle konferanser og seminarer for å kunne forstå industrielle utfordringer i den virkelige verden.

3. Teknikere bør holde seg oppdatert på «state-of-the-art»

At visse forskningsartikler ikke har tilstrekkelig industriell relevans, betyr ikke at næringslivet ikke kan bruke vitenskapelig litteratur for å finne svar på sine spørsmål. Tvert imot er svaret ofte tilgjengelig i fagfellevurderte tidsskrifter. Teknikere bør delta i akademiske fora og konsultere den vitenskapelige litteraturen oftere for å holde seg oppdatert på «state-of-the-art».

4. Næringslivet bør ansette flere med Ph.d

Personer med Ph.d. har investert minst tre år av sitt liv i akademia. De kan identifisere forskningstrender, forstå forskningsresultater, og ikke minst samarbeide med akademia. Næringslivet har muligheten til å kapitalisere på ansette flere med Ph.d.

5. Akademia og næringsliv bør gjennomføre flere felles forskningsprosjekter

Akademia og næringsliv kan organisere felles forskningsprosjekter basert bilateralt samarbeid eller finansiering av statlige organisasjoner. Forskning er per definisjon uforutsigbar, og forskningsprosjekter kan ikke vurderes basert på en kost-nytte-analyse. Statistikk fra Forskningsrådet over tidligere forskningsprosjekter viser likevel høy langsiktig avkastning. Europakommisjonen og Forskningsrådet tilbyr et bredt utvalg av forskningsprogrammer inne en rekke forskjellige områder. Konkurransen om slik finansiering har økt dramatisk det siste tiåret, og interessenter bør velge sine partnere med omhu og forberede søknadene nøye.

Stort uutnyttet potensiale

Selv om det er oppmuntrende å høre suksesshistorier om fruktbart samarbeid mellom akademia og næringsliv, er det mye uutnyttet potensiale i synergien mellom de to. Disse fem punktene er alle skritt i riktig retning.

Teknologi har stått bak en enorm økonomisk vekst og økt livskvalitet for milliarder av mennesker. Å bygge bro over den teknologiske «valley of death» er definitivt en oppgave det er verdt å løse, uansett om målet er å øke fortjenesten eller bidra til å skape en bedre verden.

Den fullstendige versjonen av artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk på PwCs Digital Transformasjon-blogg i november 2018.

Kommentarer (34)

Kommentarer (34)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå