KNM Helge Ingstad

Fregatten er lettet for vann - lekteren ferdig med løftet lørdag kveld 

KNM Helge Ingstad var lørdag morgen så full av vann at den var for tung for lekteren Boabarge 33. I ettermiddag begynte lekteren løftet.

Slepet med vraket av den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad ligger ved Hanøytangen i Askøy utenfor Bergen fredag.
Slepet med vraket av den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad ligger ved Hanøytangen i Askøy utenfor Bergen fredag. (Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix)

KNM Helge Ingstad var lørdag morgen så full av vann at den var for tung for lekteren Boabarge 33. I ettermiddag begynte lekteren løftet.

Lørdag formiddag ble det pumpet ut nok vann til å heve fregatten ved å deballastere Boabarge 33. 

Prosjektleder Arild Øydegard i Forsvarsmateriell sa til TU lørdag formiddag at det var vanskelig å si hvor lang tid det tar før fregatten er lett nok til å overføres Boabarge 33.

Bergingsmannskapet følger nøye med på vektsensorene i de fire krankrokene på kranfartøyene Rambiz og Gulliver. 

– Vi overvåker så vektfordelingen på hver krok ikke blir for stor. Det er blant annet store rom med mye vann akter, for eksempel maskinrom, som må tømmes, sier Øydegard til TU.  

I 12-tida fredag var fregatten hevet nesten opp til normal vannlinje. Når den er hevet opp til en dypgang på 4,8 meter og vekten av vannet inni fregatten er lettet enda noen tonn, kan Boabarge 33 senkes ned og skyves sidelengs under fregatten. Dykkere vil assistere og se til at fregatten treffer putene og ligger riktig i krybben som er klargjort.

– Det er som en normal dokksetting, sier Øydegard til TU.

Lørsdag formiddag var fregatten i riktig posisjon på det 140 meter lange og 36 meter brede dekket til Boabarge. Dermed kunne den begynne å pumpe ut vann. Kjettinger og løfteutstyret fra Rambiz og Gulliver skal også tas av og fjernes.

Boabarge har ballastpumper med kapasitet på 6.000 kubikkmeter i timen. Øydegard kan ikke si hvor lang tid det vil ta å løfte fregatten helt ut av vannet. 

– Pumpekapasitet er ikke avgjørende. Det vil avhenge av stabilitet på lekteren, hvordan den ligger på putene og hvor lang tid det tar å lette av trykket på løfteutstyr og fjerning av dette, sier Øydegard.

BOABARGE 33

  • Nedsenkbar lekter
  • Byggeår: 2011
  • Lengde: 140 meter
  • Bredde: 36 meter
  • Dypgang: 8,54 meter
  • Dekkets bæreevne: 31,5 tonn/m2
  • Kapasitet ballastvannpumper: 6.000 m3/t
  • Kan senkes ned slik at dekket forut ligger åtte meter under vannflaten, og 12 meter akter. 

Når fregatten er over vann, skal den sikres for transport, blant annet med påsveising av støttestag på den siden som nå mangler.

Planen er fortsatt at KNM Helge Ingstad skal være framme på Haakonsvern og bli overlevert fra bergingsselskapet BOA Management til Sjøforsvaret.

Forsvarsmateriell regner med at forberedelser til slepet, transport og etterarbeid ved ankomst Haakonsvern tar fire timer. Distansen mellom Hanøytangen og Haakonsvern er 7 nautiske mil. Slepet kan gå i 6-7 knop.

Skal flyte på egen kjøl

Framme på Haakonsvern står et stort team på rundt 300 som går i gang med å sikre mest mulig verdier. Det skjer både ved å ta ut og vaske og tørke utstyr på land på Haakonsvern samt skylle bort saltvann og fylle på olje og smøre mekanisk utstyr om bord.

Mens KNM Helge Ingstad ligger på Boabarge 33, skal skroget tettes og nødrepareres foreløpig slik skal at fregatten kan flytes av på egen kjøl.

Om fregatten noen gang kan seile igjen i norsk tjeneste, kan ikke Øydegard si noe om.

 –  Det blir en vurdering etter at vi har gått igjennom og funnet tilstanden på skipet og utstyret. Om det er regningssvarende å reparere eller å bestille nytt, må Forsvarsdepartementet avgjøre, sier Øydegard.

Leverandørene på vei

Leverandører av utstyr om bord er kontaktet og klare til å bistå med å konservere og eventuelt reparere mekaniske deler. Blant dem er GE, som har levert LM 2500 gassturbiner og verftet Navantia, som har lisensprodusert både hovedmotorer (Caterpillar) og generatorer (MTU).

Elektronikk og utstyr fra brua er tatt ut og det Staten havarikommisjon vil ha, er overlevert dem, sier Øydegard.

Det bekreftet avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth i SHT overfor TU tidligere i dag.

SHT fikk en liste på 1400 utstyr om bord av Sjøforsvaret. Ut fra den har SHT fortalt hva de vil ha til sin gransking.

–  Noe har vi allerede fått. Vi har folk på stedet som følger arbeidet tett, sier Liseth.

Dokumentere

Han sier at det viktigste materialet, deriblant datamaskiner og logger, er hentet ut av dykkere tidligere.

Liseth sier at de også får videoer som kan dokumentere hvilke dører, luker og skott som er åpne og lukket.

– Vi er ikke bekymret over at mannskapet skal fjerne eller endre noe uten at vi får det dokumentert, sier han.

SHT må ha full oversikt over hvilke dører og skott som åpnes nå for å hjelpe til med dreneringen. Dette er dokumentasjon SHT trenger til beregninger av fregattens stabilitet og tilstand da den sank.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå