Mens heveoperasjonen pågår forventes en kontinuerlig strøm av utslipp fra fregatten. Ifølge Forsvaret kommer det til å iverksettes miljøtiltak. Mye av oljen som slippes ut havner om bord i oljevernskipet Utvær.
Mens heveoperasjonen pågår forventes en kontinuerlig strøm av utslipp fra fregatten. Ifølge Forsvaret kommer det til å iverksettes miljøtiltak. Mye av oljen som slippes ut havner om bord i oljevernskipet Utvær. (Bilde: Arne Fenstad)

Oljevern rundt KNM Helge Ingstad

Helge Ingstad lekker: OV Utvær samlet inn 4 kubikkmeter diesel på en dag

Fregatt-havariet er den største oljevernoperasjonen Kystverket har hatt siden 2011.

Hjeltefjorden: Styrmannen ombord på OV Utvær heller den mørke oljen over i en plastbøtte. Kystfartsverkets oljevernfartøy er i området rundt den havarerte fregatten. I løpet av tirsdagen samlet mannskapet om bord opp 4 kubikkmeter diesel - en bekreftelse på at noen av de mange drivstofftankene om bord KNM Helge Ingstad lekker.

Hvor mye diesel som har rent ut, eller kommer til å renne ut i løpet av ferden over til Hanøytangen, er foreløpig uvisst.

Men det er allerede klart at fregatt-havariet er den største oljevernoperasjonen Kystverket har hatt ansvar for siden 2011.

Tirsdag kveld og natt, før hevingsplanen ble endret og Forsvaret bestemte seg for å flytte havaristen før heving, satt mannskapet om bord i OV Utvær. Med droner og overvåkningsfly i lufta, og med kamera som tar infrarøde bilder på skipet rettet mot fregatten, har de tilnærmet full oversikt over utslippene.

Før hevingen startet hadde Forsvaret tappet mellom 130 og 140 kubikkmeter marin diesel fra fregatten. Fra 10. november og fram til tidlig denne uken, har Kystverket samlet til inn mellom 80 og 90 kubikkmeter i lensene.

Tilsammen beregnes det å ha vært om lag 500 kubikkmeter av ulike oljer om bord. Når fregatten er hevet og tømt for den siste oljen, vet de dermed hvor mye som ikke er samlet inn.

– Da får vi et fasitsvar på hvor god oljevernberedskapen er, sier senioringeniør Ola Jordheim i Kystverket, innsatsleder for oljevernberedskapen rundt fregatten.

OV Utvær lå nord for KNM Helge Ingstad tidligere denne uken. Bilde: Arne Fenstad

Slik fanger de oljen

Lensene som skal fange opp oljen og diesel, er lagt i en halvsirkel rundt havaristen. I retning sør er det åpent siden havstrømmene uansett går nordover og tar med seg utslippene samme vei. 

Oljen og dieselen legger seg på overflaten av vannet og fanges opp av lensene som konsentrerer oljen til et punkt, som i en trakt. Punktet lensene smalner inn mot er ved OV Utvær. Oljeutslippene pumpes om bord i skipet fra dette punktet. 

Oljen samles inn tanker i skipet. Ved å skru på en kran i enden av pumpen, tapper de oljen i flasker for å ta prøver.

For å overvåke oljeutslippene bruker de i tillegg flytebøyer med fastmonterte AIS-sendere, som antyder hvor oljen beveger seg og sender signaler om posisjonen.

Oljelensene ble først satt ut etter havariet den 10. november i fjor, før de ble fjernet 4. januar. Årsaken var at utslippene var så minimale at de ikke forsvarte å ha dem der.

På mandag denne uken ble de satt ut igjen, men da kun med ett sett lenser, der de forrige gang hadde et indre og et ytre sett lenser.

Flere fartøy tilgjengelig

Ola Jordheim. Bilde: Arne Fenstad

I tillegg til kystvaktskipet Tor og oljevernfartøyet Utvær har Kystverket tilgjengelig to oppdrettskatamaraner, en fiskebåt, to mindre båter og to slepebåter.

Havaristedet er like ved et oljeverndepot, og infrastrukturen er god i området. Det, i tillegg til at oljen som lekker fra fregatten er relativt lett, gjør operasjonen mindre komplisert.

– Det er på mange måter en takknemlig operasjon, sier Jordheim.

Men etter at det ble bestemt at fregatten skulle flyttes før den blir hevet, har også oljevernoperasjonen blitt mer kompleks. Det er trolig vanskeligere å samle opp olje fra en fregatt i bevegelse enn en fregatt som står i ro. I dag oppdaterer han analysen.

– Nå er det mer komplisert, ja! Men vi har en laget og iverksatt en alternativ plan, sier han uten å ha mulighet til å gå nærmere inn på den alternative planen.

Stor operasjon

Under oljevernoperasjoner er det vanlig at alt fra en prosent av oljen, til om lag halvparten samles inn. 

– Jeg har en god følelse på at vi får tatt opp veldig mye av olje denne gangen, sier Jordheim.

Sammenlignet med Server-forliset i 2007 utenfor Fedje, og Gudafoss-ulykken utenfor Hvaler i 2011, er Helge Ingstad-ulykken en mindre omfattende oljevernoperasjon, men det er likevel den største Kystverket har iverksatt siden 2011. 

Jordheim har sett at noe diesel slipper forbi lensene, men den fordamper kort tid etter.

– Under Server-forliset utenfor Fedje, var utfordringene med avstander mye større. I forhold til det forliset er dette en mye mindre operasjon. Det er mindre olje nå og beskaffenheten er bedre; den er lettere og mer tyntflytende. Under server-forliset var det tung bunkersolje som bruker lang tid på å forvitre, sier han.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå