Hevingen av KNM Helge Ingstad

BOA setter i verk Plan B: Flytter hevingen 30 kilometer

Hevingen vil fullføres ved Hanøytangen, for å unngå dønninger. Forsinkelsen kan bli opptil 24 timer.

Lekterne Rambiz og Gulliver begynte tirsdag arbeidet med å heve den havarerte fregatten Helge Ingstad i Hjeltefjorden. Nå blir operasjonen flyttet til Hanøytangen.
Lekterne Rambiz og Gulliver begynte tirsdag arbeidet med å heve den havarerte fregatten Helge Ingstad i Hjeltefjorden. Nå blir operasjonen flyttet til Hanøytangen. (Ruud, Vidar)

Hevingen vil fullføres ved Hanøytangen, for å unngå dønninger. Forsinkelsen kan bli opptil 24 timer.

Prosjektleder Anders Penna i BOA management sier til TU at hensynet til sikkerhet for mannskap og personell er viktigste årsak til at de to lekterne med fregatten hengende i 16 kjettinger flyttes til Hanøytangen lenger sør og mer skjermet for vær og vind.

– Det mest kritiske er når fregatten er satt på lekteren og kjettinger og løfteutstyr skal løsnes. Da kan tungt utstyr slenge rundt og utgjøre stor fare. Det vil være lang tryggere ved Hanøytangen, sier Penna til TU.

Tidligere onsdag morgen sa han at en god plan A alltid har en god Plan B i bakhånd. I denne sammenhengen betyr det å bytte lokasjon for opprinnelig plan A.

– Det er den vi nå iverksetter, sier Penna.

Flyttingen innebærer at heve-operasjonen vil ta omtrent 16 timer lenger tid.

Flytter vraket med 1 knops fart

Det betyr at de to lekterne med fregatten løftet opp fra havbunnen sakte setter kursen mot Hanøytangen, 16 nautiske mil (ca. 30 kilometer) sørover. Ifølge Forsvarsmateriell blir fregatten fortøyd til kranlekterne slik at de tre fartøyene blir hengende sammen som en enhet og taues med slepebåt. 

Hastigheten vil være på ca. en knop (1,852 kilometer i timen) over grunnen. Flyttingen starter etter planen onsdag ettermiddag med ankomst Hanøytangen torsdag formiddag.

Med denne farten skal slepet i teorien ta 16 timer, men Forsvaret opplyser på sine nettsider at det kan ta inntil 24 timer å flytte lekterne og fregattvraket.

Fram til forflyttingen begynner, heves fregatten med ca. 30 cm i timen. Selve flyttingen vil starte seint onsdag ettermiddag og er planlagt ut fra værmeldingene. Penna sier at det mest kritiske er de fire første nautiske milene fram til Sture-terminalen er passert.

– Etter det vil vi være i le for dønninger, sier Penna.

– Mens vi forbereder forflyttingen, vil fregatten heves og dreneres som planlagt. Under transportetappen, settes imidlertid hevingen på pause, og blir gjenopptatt på Hanøytangen, sier Penna.

Det kan bety at fregatten blir plassert på lekteren Boabarge 33 fredag. Boabarge 33 er på gjort klar med påsveisete krybber. 

Når fregatten ligger i krybbene, fortsatt med kjølen 4,8 meter under vannlinjen, begynner Boabarge deballastering, det vil si at den pumper ut vann og heves slik at fregatten i løpet av noen timer vil ligge tørt. Underveis vil BOA sette opp støtter og sveise dem fast til fregatten. Deretter starter den siste delen av transporten til Haakonsvern.

Plan A fulgt

Klokka 04.00 onsdag natt, nøyaktig 24 timer etter at BOA Management og Scaldis startet hevingen av fregatten, var alle 16 kjettinger festet og arbeidet med å rette den opp begynte. I 8-tida var fregatten rette opp med normal trim og vannlinje. Kjølen var da 12,3 meter under havoverflaten.

De to kranlekterne Gulliver (4.000 tonn løftekapasitet) og Rambiz (3.700 tonn) har begge to kraner som fortsetter å heve fregatten sakte  opp av vannet, samtidig med at vannet inni fregatten dreneres ut for å lette vekten suksessivt.

Penna opplyser at det ble satt ut to gangveier fra kranlekteren over til KNM Helge Ingstad. Sjøforsvaret har sendt om bord personell som både skal bistå med å drenere rom med å plassere pumper samt åpne dører. De skal også begynne å sikre og preservere mest mulig av utstyret.

Preservering av utstyr er det Sjøforsvaret som står for. Det som har ligget i saltvann, må skylles med ferskvann og tørkes så snart som mulig. Det arbeidet deltar ikke BOA i og Penna kjenner derfor ikke detaljer.

Gode marginer

Etter at fregatten ble hevet fra havbunnen, ble lekterne flyttet 70-80 meter lengre ut. Der er det dypere vann og helt flat sjøbunn med sand. «Katastrofeplanen» går ut på å slippe fregatten mest mulig kontrollert ned på bunnen. Den løsningen er det ekstremt lite sannsynlig vil inntreffe, tror Penna.

– Da skal vi få alvorlige feil eller teknisk «break down» på kraner eller løfteutstyr som kan få dramatiske konsekvenser for sikkerheten. Det mener vi å ha tatt god høyde for at ikke skal kunne skje, sier Penna.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå