Statoil kommer til å investere i alle lønnsomme prosjekter her hjemme, sier Statoil-sjef Helge Lund i et eksklusivt intervju med Teknisk Ukeblad. (Bilde: Jörgen Skjelsbæk)

Forsvarer Statoils dominans

  • Olje og gass

Konsernsjefen liker ikke at det stilles spørsmål om Statoil nedprioriterer norsk sokkel.

– Enkelte fremstiller det som om vi må tvinges til å investere på norsk sokkel. Men Statoil kommer til å investere i alle lønnsomme prosjekter her hjemme. Det er helt naturlig fordi det er her vi kjenner geologien, det er høy lønnsomhet på prosjektene, infrastrukturen er velutbygd og det er forutsigbare rammebetingelser.

Holdt aktiviteten oppe

Han er kritisk til uttalelsene til blant annet tidligere konserndirektør i Statoil, Terje Vareberg, som nylig uttrykte bekymring for at Statoil skulle nedprioritere norsk sokkel til fordel for mer lønnsomme prosjekter andre steder i verden.

Statoil-sjefen sier det aldri har vært større aktivitet på norsk sokkel.

– I 2010 besluttet vi å gå for utbygging av Gudrun og Valemon og fem – seks andre felt. Vi startet opp på Morvin, Gjøa og Vega. Gjennom hele finanskrisen var det Statoil som sørget for å holde aktiviteten oppe. Og i løpet av det siste året har vi økt reservene på norsk sokkel med over 500 millioner fat.

Les mer: Gudrun klar for utbygging

Oljeinvesteringer: Nedjusterer i år, rekordhøyt neste år

Skal vokse ute

Lund sier det er viktig å skape motivasjon og fortsatt tro på mulighetene utenfor norskekysten.

Men han legger likevel ikke skjul på at det er vekst andre steder i verden som skal hindre at Statoil blir en krympende kjempe.

– Det er bare å innse at norsk sokkel totalt sett er i en “decline-fase”. Derfor må vi også satse internasjonalt. Jeg må tenke på selskapets verdier på både kort og mellomlang sikt. Og jeg er overbevist om at vekslingen mellom norsk sokkel og prosjekter internasjonalt gjør selskapet bedre. Vi har mye kompetanse å bidra med andre steder i verden, og samtidig tilføres selskapet ny kunnskap og erfaring som vi også utnyttes til å hente ut mer ressurser på norsk sokkel”

Forsikringene om Statoils satsingsvilje og tro på norsk sokkel kan kanskje berolige den norske oljeindustrien som er nervøs for fremtiden. Men han snakker bare om de neste tre til fem årene.

Etter 2020 vil investeringene halveres, ifølge bransjens egen tall. Lund går langt i å bekrefte dette.

– Vi må ikke lure beslutningstakerne. Som du sier, vil investeringene og produksjonen falle veldig fort etter 2020 dersom vi ikke får tilgang til nye områder, slår han fast.

– Størrelsen en fordel

I årene etter fusjonen mellom Statoil og Hydro i 2007 har debatten om selskapet dominerende posisjon på norsk sokkel dukket opp med jevne mellomrom.

Statoil opererer over 70 prosent av aktiviteten på sokkelen, og over halve omsetningen til mange leverandører kommer fra Statoil-kontrakter. Dette gir selskapet en enorm kjøpermakt. Lund mener Statoils størrelse er bra for Norges oljeindustri.

– Mange hevder det er viktig med mangfold på norsk sokkel. Men det er helt sikkert at svaret ikke er å fordele ansvaret på mange små selskaper. Prosjektene blir mer komplekse og det kreves høyere investeringer. Derfor blir det stadig mer viktig å ha aktører som har styrken til å gjennomføre dem. Det blir stadig tydeligere at fusjonen var riktig.

– Men har du forståelse for bekymringen om at dere har for stor makt?

– Jeg skjønner at spørsmålet stilles, og det er viktig at vi hele tiden er oppmerksomme på problemstillingen. Det er i Statoils egeninteresse å sikre konkurranse blant leverandørene. Derfor vil vi ivareta mangfoldet på sokkelen. Ingen kan bevise at vi ikke har gjort nettopp det, slår Lund fast.

Les også: Høyere oljepris redder Statoil

Statoil krever omstilling i leverandørindustrien

Frykter kostnadspress

Oljedirektør Bente Nyland sa forrige uke at aktiviteten på norsk sokkel er svært høy og at investeringene trolig vil øke ytterligere, med en ny topp i 2013. Hun frykter at kapasitetsbegrensninger igjen kan bli en problemstilling.

– Deler du bekymringen hennes?

– Fram til finanskrisen var det en eksplosjon i aktivitetsnivået. Dette førte til at kostnadene føk i været, men også at kvaliteten sank betraktelig. Jeg håper bransjen lærte av dette. Men vi kan ikke bare skyve ansvaret på leverandørene. Vi må selv vise at vi klarer å holde kostnadene nede, og vi har innført mange endringer for å gjøre dette. Blant annet jobber vi for å industrialisere utbygginger gjennom de såkalte fast-track-prosjektene, vi strømlinjeformer boreoperasjoner og vi er i ferd med å gjennomføre en stor organisatorisk omlegging som vi kaller Statoil 2011.

– Vi må si tydelig og klart ifra om at norsk sokkel ikke er det samme som den var før. Vi må jobbe annerledes enn tidligere. Det vil selvsagt være prosjekter som krever nyvinninger og skreddersydde løsninger. Men mange små felt forutsetter standardiserte utbyggingskonsepter.

Vurderer riggsamarbeid

Ifølge statssekretær Per Rune Henriksen i Olje- og energidepartementet vil petroleumsmeldingen som kommer før sommeren legge stor vekt på tiltak som holder kostnadsnivået på sokkelen nede. Blant annet vil den omtale selskapenes mulighet til å inngå allianser for å sikre tilgang på rigger.

– Hvordan ser du på denne muligheten?

– Jeg vet ikke hva myndighetene kommer til å foreslå. Men vi tenker også på dette. Det er nødvendig å bore mange nye brønner dersom vi skal få ut mest mulig av reservoarene. Og dette kan gjøres mer effektivt dersom riggene er effektivt utstyrte med et fast, godt trent personell.

– Må tåle kritikk

I 2010 har det vært satt kritisk lys på sikkerheten i petroleumsnæringen. Dette skyldes først og fremst BPs katastrofe i Mexicogulfen, men Statoil har også hatt en del sikkerhetsmessige utfordringer her hjemme.

I mai mistet boremannskapet på Gullfaks C kontrollen i brønn, og ifølge Petroleumstilsynet var det bare tilfeldigheter som hindret en katastrofe.

– Både Ptils og vår egen granskning konkluderte med at det var svakheter i måten vi opererte på. Dette går på mangler ved risikoforståelse, bruk av beste praksis, involvering av fagekspertise og ledelsesinvolvering. Der kunne vi gjort en bedre jobb. Vi får masse kritikk for dette, men det må vi tåle. Når det er sagt har vi aldri gjort så mye på sikkerhet tidligere som i 2010. Vi har hatt 1,3 alvorlige eller potensielt alvorlige hendelser per million arbeidstimer. Det er mer enn en halvering fra tidligere.

– Mener du slik statistikk sier nok om storulykkerisikoen?

– Det er ikke eneste indikatoren på storulykkerisiko. Men jeg mener det gir viktige indikasjoner fordi det sier noe om holdningene i organisasjonen, sier Lund.

Øystein Michelsen: – Vi skal lære av våre feil

– Uheldig med én operatør