Fornebubanen sprekker med tre milliarder. Ekspert spår ekstraordinær prisvekst for flere prosjekter

Fornebubanen frykter kutt i det fremtidige T-banetilbudet.

Fornebubanen sprekker med tre milliarder. Ekspert spår ekstraordinær prisvekst for flere prosjekter
Seks nye stasjoner skal bygges i Fornebubanen-prosjektet. Adkomst til Fornebuporten stasjon, tegnet av Zaha Hadid Architects og A-lab. Illustrasjon: Fornebubanen

Prislappen på Fornebubanen sprekker med tre milliarder, meldte etaten i en pressemelding mandag. Med det ligger kostnadsrammen for T-baneprosjektet i Oslo og Bærum nå på 21,5 milliarder.

Den åtte kilometer lange T-banestrekningen er Norges største T-baneutbygging siden 70-tallet og fikk vedtatt en kostnadsramme på 18,5 milliarder i 2018.

Forklaringen på kostnadssprekken er, i hvert fall delvis, uvanlig høy lønns- og prisvekst i 2021. Fornebubanen blir neppe alene om å rammes av det. Ifølge NTNU-forsker Morten Welde kan flere byggeprosjekter havne i samme knipe fremover.

Flyttet stasjon lager forsinkelser

Et nylig utsendt brev fra Fornebubanens prosjektleder Irene Synnøve Måsøval omtaler hovedfunnene i prosjektets nye usikkerhets- og kostnadsanalyse. 

Der går det fram at økte prosjektkostnader bidrar med 1,4 milliarder kroner av de tre overskridende milliardene.

Det framgår også at åpningen av T-banen, som var planlagt i 2027, trolig må utsettes med minst et halvår.

Traséen for Fornebubanen vil gå fra Majorstua stasjon i Oslo til Fornebu i Bærum.
Den åtte kilometer lange Fornebubanen skal gå i tunnel fra Fornebu i Bærum til Majorstua stasjon i Oslo. Sammenliknet med dagens busstilbud vil passasjerkapasiteten dobles. Illustrasjon: Fornebubanen

Én forklaring finnes i dypet av Fornebubanen, der Skøyen stasjon skal ligge 43 meter under bakken når den er ferdig. I 2020 ble stasjonen vedtatt flyttet vekk fra krevende grunn- og overflateforhold og skulle i stedet bygges i fjell.

Detaljprosjekteringen av stasjonen har imidlertid kommet kort på vei. Byggingen av stasjonen er kompleks da den ligger dypt og nær en svakhetssone i berget, står det i Måsøvals brev.

I prosjektets framdriftsplaner skal Skøyen stasjon være den største bidragsyteren til forsinkelsene.

Underestimerte prosjekteringskostnader

Fornebubanen skal også ha sett behov for å omprosjektere andre stasjoner, heriblant Lysaker. Den påfølgende omreguleringen av «svært stramme» reguleringsplaner i bystrøkene og forhandling av grunnerverv, skal være både tid- og kostnadskrevende for prosjekteringen. 

Spesielt har prosjektet hatt en betydelig økning i estimatene for entreprisekostnad for Fornebu stasjon og base, der vognene skal kunne snu og repareres.

Generelt har prosjekteringskostnadene vært underestimert i prosjektet, heter det i brevet.

– Vi mener likevel at de totale kostnadene vil bli redusert i forhold til de opprinnelige løsningene, da de var svært krevende anleggsteknisk og hadde en høy risiko i gjennomføringsfase, skriver Måsøval i brevet.

Entreprisekostnadene i prosjektet blir anslått redusert med 0,5 milliarder. Samtidig har byggherrekostnader økt med 1,3 milliarder og forventede tillegg med 0,7 milliarder.

For siste punkt skal usikkerhet for tilgjengelig kapasitet i markedet og markedssituasjon være den største bidragsyteren, skriver Måsøval i en e-post til TU.

En priseksplosjon

Les også

Da Fornebubanen ble vedtatt, ble framtidig lønns- og prisvekst antatt å holde seg på rundt 3 prosent. Men i 2021 ble den faktiske økningen på hele 10,9 prosent, ifølge SSB.

Det er her ikke snakk om generell prisvekst, men om byggekostnadsindeksen for «veganlegg i alt».  Det er denne indeksen prosjektet i størst grad forholder seg til. Siden Fornebubanen utelukkende skal gå i tunnel, er imidlertid indeksen for fjelltunnel også vesentlig.

For å ta hensyn til utviklingen, har man i det nye kostnadsanslaget stipulert en årlig lønns- og prisvekst på 3,5 prosent. Økningen bidrar til den andre halvparten av kostnadssprekken, som ligger på 1,6 milliarder.

Prisene på innsatsfaktor i veganlegg fikk en enorm økning i 2021. Prisen på betongbru gikk blant annet opp med rundt 36 prosent på ett år.
Prisene på innsatsfaktorer i veganlegg fikk en enorm økning i 2021. Prisen på betongbru steg med hele 36 prosent på ett år. Foto: Metier OEC

Frykter kutt i stasjoner og avganger

Fornebubanen er et samarbeid mellom Oslo kommune og Viken fylke, og staten finansierer 50 prosent av byggekostnadene. En usikkerhetsavsetning på 2,7 milliarder som ble satt av i prosjektet i 2019, er 300 millioner kroner for lavt for det nye kostnadsanslaget.

Verken Viken eller Oslo kan regne med noe ekstra støtte fra staten til prosjektet, melder NTB i dag.

– I henhold til retningslinjene for 50/50-ordningen skal ikke staten være med på å dekke kostnadsøkninger, dette er noe lokale myndigheter selv må håndtere, sier statssekretær Mette Gundersen (Ap) i Samferdselsdepartementet.

Prosjektet har pekt på muligheten for å kutte Vækerø stasjon og å utsette deler av arbeidene innendørs i Fornebu base, skriver prosjektleder Måsøval til TU.

– Det er kutt i omfang som er lite ønskelige og vil gi utfordringer for fremtidig drift av banen og T-banenettet for øvrig.

Peker på den forrige regjeringen 

Les også

Morten Welde, seniorforsker ved Institutt for bygg og miljøteknikk ved NTNU, sporer prisøkningen tilbake til den blågrønne regjeringen.

– Prisøkningen på sentrale innsatsfaktorer som betong og stål har vært særdeles høy på grunn av flaskehalser og korona. Samtidig har det vært høy aktivitet i bygg- og anleggsbransjen som fører til prisvekst, sier han.

Det har blant annet blitt vanskeligere å få tak i maskiner, og entreprenørene har mer å gjøre. Da Intercity-prosjektet i Moss sprakk med syv milliarder i mai, var dårlig anbudsrespons og høyt kostnadsnivå i entreprenørbransjen en av årsakene.

– Den forrige regjeringen ga gass på alle områder samtidig som økonomien var veldig god, så de førte nær sagt en omvendt motkonjunktur-politikk. Naturlovene skulle da tilsi at det blir kostnadsvekst, sier han.

– Resultatet er et presset marked og ekstraordinær vekst i kostnadene i årene fremover. Jeg tror at vi vil se flere prosjekter med kostnadsutfordringer.

Stat og kommune må være i forkant

Welde mener man må bli flinkere til å fange opp og estimere den reelle markedsusikkerheten i store byggeprosjekter. Usikkerheten er til en viss grad styrbar på prosjektnivå, men påvirkes særlig av makroøkonomiske forhold, mener han.

– Når det er høy aktivitet i markedet bør stat og kommune kanskje ta et skritt tilbake og koordinere prosjekter og utlysninger bedre.

– Kunne Fornebuprosjektet sikret seg mot dette?

– Jeg vet ikke hvilke kontrakter Fornebuprosjektet har og hvilke poster som er regulerbare. Men det er klart, jo mer faste priser du har, jo mer risiko overfører du til entreprenøren. Det er ikke sikkert at entreprenøren vil påta seg den uten et stort risikopåslag.

– Ingen helt like prosjekter 

Les også

Så langt skal Fornebubanen ha brukt om lag 2,5 milliarder totalt i prosjektet.

– Økningen det varsles om, er i hovedsak antatte kostnader for kommende entrepriser. Vi har ikke sett noe som tilsier at vi vil få lavere priser ved andre kontraktsmodeller, skriver Måsøval til TU.

– Kostnadsanslaget for ny vannforsyning for Oslo sprakk også for en tid tilbake. Priser kommunen byggeprosjekter for lavt?

– I vårt prosjekt har vi beregnet entreprisekostnader ut fra erfaringstall vi har fra andre prosjekter og det vi kjenner til i markedet. Dette oppdateres jevnlig. I tillegg gjennomføres usikkerhetsanalyser som skal vurdere hvilke andre kostnader som kan komme, skriver Måsøval.

– Det er ingen andre prosjekter som er helt like, og det er derfor ikke mulig å få gode erfaringstall på alt. 

Les også