Helseplattformen

– Foreldre er frustrerte over at helsedata ikke er samlet på ett sted

Barnelege håper Helseplattformen gir mindre dobbeltarbeid.

Barnelege Kurt Østhuus Krogh ved St. Olavs Hospital sier det er mye dobbeltarbeid i dagen journalløsning. Dette håper han det blir mindre av når Helseplattformen rulles i gang i 2021.
Barnelege Kurt Østhuus Krogh ved St. Olavs Hospital sier det er mye dobbeltarbeid i dagen journalløsning. Dette håper han det blir mindre av når Helseplattformen rulles i gang i 2021. (Foto: Havard Zeiner)

Barnelege håper Helseplattformen gir mindre dobbeltarbeid.

Barnelege Kurt Østhuus Krogh ved St. Olavs hospital er en av legene som har jobbet tett med forberedelsene av Helseplattformen. Som barnelege møter han ofte foreldre som er frustrerte over at all informasjon ikke finnes på ett sted.

Krogh viser som eksempel til vekstkurvene for små barn. Disse må i dag fysisk hentes på helsestasjonen siden verken fastlegen eller spesialisthelsetjenesten sitter på denne informasjonen.

– Så må de ta med vekstkurvene til meg hvor de må vente i fem minutter på at jeg skriver disse inn i vårt journalsystem. Dette systemet snakker ikke med fastlegen eller helsestasjonens journalsystem, sier han.

Tar notatene selv

På spørsmål om sannsynligheten for å oppleve lignende problemer i Midt-Norge som i Danmark, svarer Krogh at det i Danmark ikke bare var snakk om å innføre et nytt datasystem.

Her ble også flere nye oppgaver overført til legene. De danske legene måtte nemlig begynne å skrive notater selv. Ifølge barnelegen har legene i Midt-Norge skrevet notater selv i mange år.

Kreftlege Nina Kongshaug jobber for tiden mye med Helseplattformen. I tillegg til å være kreftlege på St. Olavs Hospital er hun også forsker på NTNU. Foto: Havard Zeiner

– Vi har fortsatt mulighet til å diktere i Midt-Norge, men de fleste skriver selv eller bruker digital diktering, altså talegjenkjenning. Det er veldig få som har et klassisk diktat der en sekretær skriver, sier han.

Helseplattformen

  • Helseplattformen gjelder for Midt-Norge, det vil si Trøndelag og Møre og Romsdal.
  • Programmet inkluderer tre helseforetak og 85 kommuner, samt fastleger og avtalespesialister. Kommunene, fastlegene og avtalespesialistene har opsjon på å bli med i Helseplattformen.
  • I dag består helsetjenesten av ulike IT-systemer som ikke snakker sammen. Selv om alle sykehus i Midt-Norge bruker samme journalsystem, er systemene som brukes hos kommunene, fastlegene og avtalespesialistene et annet.
  • Det fører til at pasienter og helsepersonell ikke får rask tilgang til den informasjonen de skal ha.
  • Nå skal en over på en plattform hvor både fastlegen og spesialisthelsetjenesten bruker samme journal.
  • Pasientjournalen og det pasientadministrative systemet (PAS) er kjernen i helsetjenestens informasjonssystem.
  • Løsningen som nå blir kjøpt inn skal erstatte dagens journalsystem og pasientadministrative system, samt en lang rekke spesialsystemer i sykehusene. Løsningen inneholder også funksjonalitet for kommunehelsetjeneste og fastleger.
  • Helseplattformen er et av tre ulike veivalg som Direktoratet for e-helse har pekt på for å oppfylle regjeringens strategi for modernisering av IKT innenfor helsevesenet.
  • Totalt 11 leverandører var med i konkurransen om å bli leverandør til «en innbygger – en journal»-systemet til Helse Midt-Norge.
  • Helt til sommeren 2018 var det to selskaper som kjempet om kontrakten.
    Da trakk selskapet Cerner seg, også det amerikansk, og selskapet Epic Systems Corporation var da eneste kandidat. Kontrakten med dette selskapet ble signert 20. mars i år.
  • Kostnadsrammen for prosjektet er 2,8 milliarder kroner. Kontrakten med Epic utgjør 1,2 milliarder kroner som omfatter innkjøp, lisenser, tjenestekjøp og ti års vedlikehold.
  • Trondheim skal som første kommune ta systemet først i bruk i 2021.
Farmasøyt Liv Johanne Wekre har tro på at Helseplattformene blir enda mer sikrere å bruke enn dagens system og viser til at det som omhandler legemidler er et eget satsingsområde i Helseplattformen. Foto: Havard Zeiner

Blir aldri helt fornøyd

Overlege på kreftklinikken ved St.Olavs hospital, Nina Kongshaug, mener det er lite trolig at absolutt alle som vil ta i bruk det nye systemet blir fornøyde. Kongshaug jobber med den kliniske kjernefunksjonaliteten i prosjektet.

– En må huske på at når så mange medarbeidere skal bytte IT-system så er det umulig at alle skal bli 100 prosent fornøyd. Slik vil det alltid være, uansett om det heter Epic eller noe annet, sier hun.

Sykepleier Jomar Staverløkk tror det i stor grad handler om hvordan løsningen settes opp. Han har jobbet med de funksjonelle kravene i den nye løsningen. Han er klar på at en i starten kanskje vil registrere mer eller annerledes enn tidligere.

– Sannsynligvis vil vi få høyere kvalitet som følge av dette. Kanskje ikke for den brukeren som registrere data der og da, men for de som skal bruke informasjonen senere i pasientforløpet vil det bedre kvaliteten, sier han.

Sikrere info

Farmasøyt Liv Johanne Wekre har jobbet med legemiddelområdet i Helseplattformen. Hun mener sanntidsregistrering vil bidra til et sikrere system med færre feil.

– Legemiddelområdet er et godt eksempel på det. Når det gjøres feil i dag, skyldes det ofte at en ikke har tilgang på det siste nye. Duplisering av data kan rett og slett forringe pasientsikkerheten. Derfor er også legemiddelområdet et eget satsingsområde i Helseplattformen i forhold til gevinstrealisering, sier hun.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå