Energiproduksjon i USA

For første gang er fornybar en større energikilde enn kull i USA

2020 kan bli det første året der fornybare energikilder bidrar med mer strømproduksjon enn kull i USA. Delvis på grunn av koronakrisen.

Vindkraft var fredag en større kilde til elektrisitet i USA enn vannkraft, ifølge tall fra IEA, og utgjør nå 10 prosent av den totale strømproduksjonen. Bildet er fra en vindpark i Mojave-ørkenen i California.
Vindkraft var fredag en større kilde til elektrisitet i USA enn vannkraft, ifølge tall fra IEA, og utgjør nå 10 prosent av den totale strømproduksjonen. Bildet er fra en vindpark i Mojave-ørkenen i California. (Foto: Colourbox.com)

2020 kan bli det første året der fornybare energikilder bidrar med mer strømproduksjon enn kull i USA. Delvis på grunn av koronakrisen.

Helt siden 24. mars i år, har de fornybare energikildene vind, sol og vann sørget for mer elektrisitet til amerikanske hjem og bedrifter, enn kull, skriver nettstedet Arstechnicha.com.

USA er dermed bare ei uke unna å passere to måneder med større input fra fornybar enn fra kull. Nasjonen er dermed ikke kommet like langt som Storbritannia, som nylig passerte én måned helt uten bruk av kull i energimiksen. Søndag ettermiddag er det over 37 dager siden britene sist brukte kull. 

Også andre land har en markant endring i kullforbruket. Portugal har nå gått over to måneder siden sist landet trengte kull i energimiksen, ifølge The Guardian. Selv i India faller bruken av kull nå.

Fornybart like stort som kjernekraft

Likevel er dette ganske oppsiktsvekkende tall i USA. Ifølge US Energy Information Administration (IEA) besto energimiksen sist fredag av:

  • Naturgass 38 % (- 5 prosentpoeng fra samme dag i fjor)
  • Atomkraft 22 % (- 1)
  • Kull 15 % (- 8)
  • Vind 10 % (+ 4)
  • Vann 10 % (- 1)
  • Sol 3 % ( + 1)
  • Annet 3 %

De tre fornybare kildene utgjør dermed også samlet en marginalt større andel enn atomkraft alene. 

De siste årene har fornybare kilder utgjort omtrent 17 prosent av elektrisitetsproduksjonen i USA, ifølge tall fra IEA. 15. mai var andelen oppe i drøyt 22 prosent.

Rob Jackson, som leder Global Carbon Project, spår at kullindustrien ikke kommer til å reise seg skikkelig igjen etter koronakrisen.

– Covid-19 vil kutte kullutslippene så mye i år, at indsutrien aldri vil hente seg inn igjen. Fallet i prisene på gass, rekordbillig solenergi og vindkrat og klima- og helsebekymringer har underminert industrien permanent, sier han til The Guardian

Langvarig fallende trend for kull

Kullandelen i USA har falt fra 39 prosent i 2014 og til 23 prosent i fjor, ifølge IEA. 15. mai var andelen nede i bare 15 prosent. 

Slik har energikildenes rolle i energimiksen utviklet seg de siste ti årene:

Statistikken inkluderer ifølge Arstechnica ikke elektrisitet fra solceller fra tak på bygninger.

Energibyrået anslår nå at fornybar energi vil stå for en større elektrisitetsproduksjon i 2020 enn kull. Det vil i så fall være første gang i historien. 

Selv neste år, når IEA forventer mer bruk av kull – på bekostning av gass – går spådommene ut på at fornybar vil utgjøre en større andel i energimiksen enn kull i USA.

Les også

Klimagassutslipp ned 11 prosent i år

IEA har også justert sine prognoser for USAs utslipp av klimagasser. Det er «great numbers», for å sitere landets president ved andre anledninger. Tidligere har IEA anslått at utslippene vil falle med 7,5 prosent. Den økonomiske nedturen som følge av koronakrisen gjør imidlertid at anslaget nå er på minus 11 prosent; langt mer enn det antattet fallet i brutto nasjonalprodukt på 5 prosent skulle tilsi.

Utslippene fra kullindustrien er ventet å falle med hele 23 prosent, ifølge de nye anslagene fra IEA, som byrået publiserte onsdag denne uka.

I rapporten heter det at IEA hadde forventet fall i utslippene i år selv før koronakrisen oppsto, men at anslaget nå representerer det største fallet i utslipp som noen gang er registrert. Etterspørselen etter oljeprodukter fra amerikanske husholdninger nådde sitt laveste nivå på flere tiår nå i april, ifølge IEA.

For neste år er anslaget at økonomien i USA vil vokse med 6 prosent, og at utslippene nesten vil følge etter i samme takt. 5 prosent vekst i utslippene av klimagasser i 2021, er IEAs forventning.

Nye vindparker mer effektive over tid

Denne uka har også ReNews gjengitt en studie fra Berkeley Lab, som indikerer at nye vindinstallasjoner i USA holder lenger enn gamle. Typisk vil den faktiske effekten for en vindturbin falle med 13 prosent i løpet av 17 år, ifølge studien. I nye vindparker er imidlertid effekttapet på under 0,2 prosent i året, noe som skulle tilsi et fall på under 3 prosent over 17 år – gitt at utviklingen er lineær.

Produksjonstapet over tid har betydning for hvorvidt en vindpark er lønnsom eller ikke. 

– Til tross for viktigheten, er lite informasjon offentlig tilgjengelig om hvordan produksjonen fra USAs vindparker endrer seg med alderen, ifølge rapporten.

Fordi tap av produksjon er langt større etter de første ti årene, spekulerer forskerne i at føderale skatteregler som gjelder for vindparkens første ti år, gir motivasjon til å holde installasjonene godt vedlike.

Dette er ifølge forskerne i motsetning til liknende studier i Europa, hvor fallet i effektivitet er mer gradvis.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå