Renovering av bad

Flyttet sluket én meter – ble saksøkt av naboen

Nylig ble det avsagt en dom i Oslo tingrett etter konflikt mellom to naboer i en bygård i Oslo.

Bildet viser en illustasjon av hvordan det kan se ut hvis man flytter sluk over en nedsenket himling. Tegningen er ikke basert på den konkrete saken som er nevnt i artikkelen.
Bildet viser en illustasjon av hvordan det kan se ut hvis man flytter sluk over en nedsenket himling. Tegningen er ikke basert på den konkrete saken som er nevnt i artikkelen. (Illustrasjon: Teknisk ukeblad/Kjersti Magnussen)

Nylig ble det avsagt en dom i Oslo tingrett etter konflikt mellom to naboer i en bygård i Oslo.

Konflikten oppstod da den ene naboen rev himlingen i badet sitt for å få bedre takhøyde. I taket over den senkede takhimlingen lå imidlertid naboens soilrør, slik at det ikke gikk an å heve taket helt opp til opprinnelig høyde.

Bakgrunnen var at naboene hadde pusset opp badet sitt ni år tidligere. I den forbindelse hadde de flyttet sluket én meter, slik at forgreningsrøret ble liggende i taket på oversiden av naboens da nedsenkede himling.

­– Saksøker hadde senket tak på sitt bad, og rørforlengelsen ble gjort i området mellom etasjeskillet og det nedsenkede taket, heter det i saksdokumentene fra Oslo tingrett.

Les også

Rev taket, fant naboens rør

Naboene hadde søkt om renovering av badet til både styret og Plan og bygg, men uten å presisere særskilt at sluket kom til å bli flyttet i forbindelse med renoveringen.

I 2018 hadde naboen under planlagt en større renovering av leiligheten inkludert badet. Disse arbeidene stoppet opp da de oppdaget at planene for badet ikke lot seg realisere som planlagt på grunn av røret i taket.

For å unngå konflikt valgte derfor naboene i etasjen over å renovere sitt bad og flytte sluket tilbake til opprinnelig posisjon. Likevel valgte naboen å gå til sak, blant annet for å kreve erstatning for de utsatte oppussingsarbeidene.

Krevde en halv million for utsatt oppussing

I stevningen for tingretten krevde saksøker i utgangspunktet 323.251 kroner. 112.500 av disse var vente- og oppstartkostnader for den utsatte oppussingen. Dagen før hovedforhandlingene ble kravet justert opp til 477.452 kroner. I tillegg bes retten pålegge naboene å betale oppreisningserstatning begrenset oppad til 100.000 kroner.

Saksøker vil blant annet ha dekket kostnader til renter, lager og husleie for å bo et annet sted i påvente av at oppussingen kunne starte. Som bakgrunn for sitt krav har saksøker anført at naboene over bevisst unnlot å fortelle henne og styret i gården at røret skulle flyttes.

Mener klientens menneskerettigheter er krenket

I sitt saksfremlegg hevder saksøkers advokat at naboene i etasjen over har krenket hennes klients rett til egen eiendom etter menneskerettserklæringens artikkel 17, og at de har forbrutt seg mot Plan- og bygningslovens bestemmelser om nabovarsel og søknad om endring. Naboen mener også naboene i etasjen over har forbrutt seg mot straffelovens paragraf § 346 om ulovlig bruk av fast eiendom, og Nabolovens paragraf § 2 om å forårsake urimelig skade på naboeiendom.

Naboene i etasjen over har på sin side hevdet at de har brukt godkjente fagfolk og søkt om tiltaket til Plan- og bygningsetaten, og til styret i bygården. De mente også at saksøker ikke hadde dokumentert de økonomiske tap hun hevder å ha lidd.

Les også

Burde presisert flytting av sluk

Retten kommer til at naboene oppe burde presisert bedre at det dreide seg om en flytting av rørene da de søkte om å bygge nytt bad til bygårdens styre og til Plan- og bygningsetaten.

Likevel finner ikke retten at naboene har vært så uaktsomme at det utløser noen erstatningsplikt, særlig fordi de brukte godkjente håndverkere og ikke var fagfolk selv. Retten påpeker også at tapet naboen under påstår å ha hatt, ikke er dokumentert, og at et dokumentert økonomisk tap vanligvis er en forutsetning for å få erstatning. Dommeren i Oslo tingrett mener det ikke blir riktig å bruke straffeloven, menneskerettserklæringen, naboloven eller Plan- og bygningsloven i denne saken.

Må betale naboenes advokatregning

Saksøker får heller ikke medhold i kravet om oppreisning. I stedet blir hun dømt til å betale naboenes saksomkostninger på 233.500 kroner. Dette kan synes høyt for en sak som bare har krevd halvannen dag i retten, men de saksøktes advokat, Gustav Száva Petterson i advokatfirmaet Legalis, sier dette har en forklaring.

– Arbeidet med saken har vært svært omfattende på grunn av unødig problematisering fra motpartens side, forklarer han til Teknisk Ukeblad.

Petterson viser blant annet til to bevistvister som er omtalt i dommen. Den ene bevistvisten gjaldt at saksøker ville at befaringen av hennes egen leilighet ikke skulle godtas som bevis. Den andre gjaldt hvorvidt et sakkyndig vitne kunne følge saken i sin helhet.

Les også

Vil vurdere anke

Saksøker sier hun har en eventuell anke til vurdering, og sier hun er overrasket over dommen og uenig i utfallet.

– At jeg ikke skulle være erstatningsberettiget når mitt renoveringsprosjekt ble forsinket i et halvt års tid og delvis måtte omprosjekteres, er utfordrende å forstå. Tiltakenes karakter og mangel på umiddelbar innrømmelse og tilbakestillelse har påført meg betydelige ekstrakostnader, noe som jeg har søkt dekket. «Short cuts» bør ikke lønne seg, skriver hun i en uttalelse til Teknisk Ukeblad.

– Oppsiktsvekkende høyt erstatningskrav

De saksøkte naboene som bygde det omstridte badet i 2010, har ikke ønsket å uttale seg om saken. Deres advokat sier imidlertid at de konstaterer at naboen har en oppfatning av saken som verken deles av dem eller av Oslo tingrett.

– Klientene mine forsøkte i lang tid å komme naboen i møte, først med dialog og så med tilbakestilling slik hun krevde. Til tross for dette krevde hun en oppsiktsvekkende høy erstatning for en rekke poster hun aldri dokumenterte, og som hun ikke hadde rettslig grunnlag for, sier advokaten til Teknisk Ukeblad.

Les også

Kommentarer (33)

Kommentarer (33)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå