IT

Flyalarmen var avhengig av FM-nettet: Nå har alle 1250 varslingsanlegg blitt oppgradert

I dag uler alarmen.

En tyfon, på folkemunne kalt flyalarm, på taket av Østbanehallen i Oslo.
En tyfon, på folkemunne kalt flyalarm, på taket av Østbanehallen i Oslo. Foto: Larsen, Håkon Mosvold/NTB Scanpix
Ina AndersenIna AndersenJournalist
10. jan. 2018 - 11:24

Sivilforsvarets lydgivere, populært kalt flyalarmen, testes i fredstid to ganger i året – klokken 12 den andre onsdagen i januar og juni. Altså i dag.

Da FM-nettet stengte ned, ble også flyalarmen påvirket. Den har i alle år brukt FM-båndet til å sende meldingen om å utløse signalet fra de nærmere 1250 varslingsanleggene rundt om i landet. 

Nå er anleggene bygget om, den tekniske løsningen oppdatert og signalet utløses via nødnettet. Dagens test er den første landsdekkende testen med oppgradert system.

Raskere, bedre dekning og toveiskommunikasjon

Etter at Stortinget vedtok å stenge FM-nettet, ble det besluttet å modernisere varslingsanleggene. Våren 2016 ble det bestemt at man skulle bruke Nødnett for å utløse alarmen.

Den store forskjellen er med andre ord at det er nødnettet som er tatt i bruk for å sende signal fra utløserne til varslingsanlegget. Den nye løsningen er raskere, og gir i tillegg mulighet for toveiskommunikasjon, slik at det er mulig å se om varselet er kommet frem, forklarer seniorrådgiver i DSB, Tom Erik Jensen, til Teknisk Ukeblad. 

– Det virker også som om dekningen er bedre på nødnettet, i hvert fall der vi har varslingsanleggene våre, sier han. 

Selve ombyggingen har bestått i å skifte ut alle styreskap og alle utløsere i de nesten 1250 varslingsanleggene, i tillegg til opplæring. Det er Sivilforsvaret som har stått for de nødvendige ombyggingene. Hele ombyggingen har kostet 15 millioner kroner. 

– Selve ombyggingen er ikke så omfattende, men det er en del tilpassinger som må gjøres. Bare i Oslo og Akerhus tok jobben flere uker, forklarer Jensen. 

Nødnettet gir også mulighet for å overvåke anlegget på flere måter. For eksempel er det mulig å få informasjon om trykk i tankene, eller å få lyd fra en mikrofon, men dette er ikke tatt i bruk foreløpig.

Første landsdekkende test

Den første testen med bruk av Nødnettet ble gjennomført for ett år siden. Da ble alarmen i sivilforsvarsdistriktene i Nordland, Møre og Romsdal, Midtre Hålogaland og Sør-Trøndelag delvis utløst via nødnettet. Alle de 185 anleggene som ble aktivert via nødnettet fungerte.

I juni i fjor var omkring 60 prosent av anleggene bygget om. 

Det siste anlegget var oppgradert og sto klart i midten av november i fjor, i tide før den siste FM-senderen ble slukket i Troms og Finnmark 13. desember.

– Dette blir med andre ord den første landsdekkende testen for den nye tekniske løsningen, det blir spennende. Det har fungert bra, både da vi testet i januar i fjor, da noen anlegg var bygget om, og i juni hvor cirka halvparten var over på nødnettet. Så krysser vi fingrene for at det ikke er problemer i dag heller, påpeker Jensen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Lytt til radio

Signalet sendes i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Hvis du hører dette signalet betyr det i praksis at du skal søke informasjon i for eksempel radio, tv og sosiale medier.

Rundt om i landet er det cirka 1250 varslingsanlegg med sirener som skal varsle befolkningen ved akutt fare. Varslingsanleggene kan bli brukt både i fred og krig for å varsle befolkningen ved akutt fare.

I fredstid kan slik varsling blant annet være aktuelt ved ulykker ved industrianlegg med påfølgende utslipp av giftige eller farlige stoffer. I krig kan varslingsanleggene også brukes ved fare for flyangrep.

Sivilforsvaret tester tyfonene for å sjekke om de virker, og reparere det som ikke fungerer.

Varslingsanleggene er stort sett plassert i byer og tettsteder, langs vei og jernbanelinjer hvor det fraktes farlig gods, og ved virksomheter som kan slippe ut giftige eller farlige kjemiske stoffer. Signalene vil kunne høres av over halvparten av befolkningen.

Fra krigen

Varslingssystemet som ble bygget ut under den kalde krigen er altså fremdeles den viktigste løsningen for at myndighetene skal kunne varsle befolkningen.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap forsvarer dagens system med at de kan nå alle uavhengig av alder og teknologi.

– Vi vet det er et system som fungerer. Du når alle uavhengig av hva slags mobiltelefon de har, har Jørn Atle Moholdt, avdelingsleder for sivilforsvarsavdelingen i DSB, tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad.

– Selve varslet er ikke annet enn et signal om at du skal lytte til radio eller oppsøke andre massemedier. Selve informasjonsformidlingen vil foregå der, sier han.

Men det er ikke sikkert flyalarmen blir eneste varslingsmetode i fremtiden. 

DSB har fremmet et forslag til Justis- og beredskapsdepartementet med anbefaling om at det utvikles et nytt nasjonalt varslingssystem for masseutsendelse av SMS (Cell Broadcast), som kan nå hele befolkningen.

Dette er ment som et supplement til tyfonvarslingen.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.