Ved de statlige høyskolene, hvor kommende ingeniører tar sin 3-årige ingeniørutdanning, steg strykprosenten fra 7,8 prosent i 2010 til 8,3 prosent i 2011.
Det viser rykende ferske tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).
Les også: Karakterer betyr mindre og mindre
Effekten avtar?
2011-tallene representerer et brudd med utviklingen de senere årene.
Siden 2002, året før Kvalitetsreformen ble innført, har nemlig strykprosenten ved høyskolene sunket - riktignok ikke hvert år - men betydelig.
Andelen som stryker gikk ned fra 11,1 prosent i 2002 til fjorårets nivå på 7,8 prosent. Et markant fall er altså snudd til en økning i andelen studenter som stryker.
Per Olaf Aamodt, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), antyder at "kvalitetseffekten" nå kan være tatt ut.
– Over tid har det vært en tendens til mindre stryk. En av grunnene til det er tettere oppfølging av studentene, for eksempel ved at de ikke får lov til å gå opp til eksamen før de har levert og fått godkjent et visst antall oppgaver. Men dette var først og fremst en endring som kom med Kvalitetsreformen, og som kanskje ikke har like stor effekt nå, sier Aamodt.
Les også: Flest strøk i Narvik
Flere ingeniørstudenter strøk
Utviklingen varierer mellom ulike studier ved høgskolene. Blant bioingeniørstudentene gikk strykprosenten ned fra 2010 til 2011. Det samme gjelder studenter som tar matematisk-naturvitenskapelige fag.
Men blant ingeniørstudentene steg strykprosenten fra 11,9 til 12,4 prosent. Enda verre gikk for sivilingeniørstudentene. Blant dem økte andelen som stryker fra 10,0 til 11,4 prosent.
Når vi ser alle studenter under ett, fortsatte imidlertid nedgangen i andelen som stryker. Strykprosenten har falt siden 2006, og denne gangen går den litt ned fra 7,5 prosent i 2010 til 7,4 prosent i 2011.
– I tillegg til tettere oppfølging kan økt søkning og strammere inntakskrav gi lavere strykprosent, sier forskeren. Han legger til:
– Tolkningen av redusert strykprosent er ikke entydig. Det kan bety bedre kvalitet, men også senkede krav. Men vi har ingen klare indikasjoner på at lærestedene er blitt snillere, slik at de lar studentene bestå, sier Aamodt.
Les også: Ingeniørstudenter stryker ofte
