Fersk statistikk fra Database for statistikk over høgre utdanning viser at 12,5 prosent av ingeniørstudentene strøk i 2008.
Hver åttende ingeniørstudent strøk altså på eksamen i fjor.
Eksakt kunnskap
Bioingeniørstudentene følger hakk i hæl med en strykandel på 12,2 prosent.
– Nito er selvsagt ikke fornøyd med at strykprosenten på ingeniørutdanningen er så høy. Samtidig synes jeg ikke at vi skal overdrive betydningen av dette funnet. Ingeniørutdanningen har mange fag som krever eksakt kunnskap, og da blir det naturlig nok lettere å stryke, sier Nito-president Marit Stykket.
Tannteknikerstudentene stryker aller mest. 22,4 prosent av dem strøk i fjor.
Men siden de kun finnes ved Høgskolen i Oslo og det er snakk om bare 24 studieplasser årlig, er tallene usikre.
Slik er strykprosenten i ulike fag
Nest verst
Det samme gjelder reseptarstudenter, som med en strykprosent på 17,2 prosent strøk nest mest i kongeriket i fjor. Norske høyskoler tilbyr årlig kun 90 studieplasser for blivende reseptarer.
Til sammenligning eksisterer det årlig nesten 3000 studieplasser innen ingeniørfag.
Strykprosenten blant de mange tusen eks. phil-kandidatene var 12,6 prosent, altså litt høyere enn blant ingeniørstudentene.
Ingeniørstudentene har altså nest høyest strykprosent av de tallrike studentgruppene.
Rom for tolkning
– Vi jobber for at studentene skal ha et best mulig grunnlag i realfag når de begynner på et teknologisk studium. Et bedre grunnlag ville temmelig sikkert bidratt til å redusere strykprosenten, sier Stykket.
Geir Dølvik, administrerende direktør i Manpower Professional Engineering, mener strykprosenten ikke gir grunn til bekymring.
– De som velger ingeniørfag er neppe mindre motivert enn andre studenter. En mulig årsak til den høye strykprosenten kan være at ingeniørfag er svært faktabasert. Ofte er det kun ett riktig svar på en oppgave. På mange andre utdanningsretninger er det antakelig mer rom for tolkning av om en oppgave er korrekt besvart eller ikke, sier han.
Han legger til:
– Min oppfatning av nyutdannede ingeniører er heller det motsatte, nemlig at de er svært motiverte og kompetente når de søker jobb hos oss, sier Dølvik.
Lavere for siving-ene
Tallene viser at strykprosenten er cirka 50 prosent høyere blant ingeniørstudentene enn blant sivilingeniørstudentene. 8,6 prosent av de kommende siving-ene strøk i fjor.
– Det har vært meget høye opptaksgrenser til siv. ing-studiene på NTNU de siste årene. Dette er nok en årsak til at strykprosenten er moderat, sier Ingvald Strømmen, dekan ved NTNUs fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi.
8,6 prosent er litt høyere enn gjennomsnittlig strykprosent, som var 7,6 prosent.
Lektorstudentene, altså de som tar en kombinert mastergrad og pedagogisk utdanning på universitetsnivå, ligger eksakt på snittet for strykprosent.
Lavest er strykprosenten blant dem som tar landbruksutdanning. Der var strykprosenten i fjor 0,1 prosent, altså tilnærmet null. Også i fagene scenekunst, kunstfag, arkitektur og ortopediingeniørutdanning (altså et ingeniørfag) er strykprosenten lav.
