TALL: Universitetet i Bergen er blant lærestedene som har kuttet strykprosenten de siste årene. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

Flere stryker færre

  • Karriere

STRYKPROSENT TOTALT SETT

  • 2002: 10,3%
  • 2003: 9,2%
  • 2004: 8,1%
  • 2005: 8,1%
  • 2006: 8,4%
  • 2007: 8,0%
  • 2008: 7,6%
  • 2009: 7,5%
  • 2010: 7,4%

Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

Teknisk Ukeblads gjennomgang av strykprosenten ved universiteter og offentlige høgskoler viser en markant utvikling de siste tre årene.

Her stryker flest studenter

Klar trend





Basert på statistikk for 2008, 2009 og 2010 ser vi at en stor overvekt av skolene har redusert strykprosenten gradvis og stryker færre studenter enn de gjorde i 2008 Tallene taler for seg:

  • NED: Ikke mindre enn 18 skoler har kuttet strykprosenten. Det gjelder flere store høgskoler, de vitenskapelige høgskolene og universitetene i Bergen og Agder.
  • OPP: Til sammenlikning har bare fem skoler økt strykprosenten i den samme perioden. Disse er alle statlige høgskoler.
  • LIKT: Ved 12 skoler er strykprosenten omtrent uendret eller bare såvidt endret siden 2008. Det gjelder flere høgskoler og resten av universitetene, deriblant Universitetet i Oslo og NTNU.

Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda, har tidligere uttalt at universiteter og høgskoler taper opptil 100.000 bevilgningskroner på å stryke en student.

Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda.
NYTT: Peder Haug er kritisk til utviklingen. Høgskolen i Volda.

Misbruk

– Spør du dem som har ansvaret, vil de si at dette skyldes Kvalitetsreformen. De vil si at færre stryker fordi de får bedre oppfølging og veiledning. Dette er den offisielle forklaringen, sier Haug.

Han legger til:

– Men konsekvensen av finansieringsordningen er noe vi føler på kroppen. Jeg ser ikke bort fra finansieringsordningen kan være en forklaring. Vi får bevilgninger etter hvor mange studiepoeng studentene tar. Går det tallet ned, går bevilgningene ned, sier han.

Han peker på at det å la være å stryke en student ikke nødvendigvis trenger å være en overlagt strategi. Det kan være ubevisst.

– Men siden finansieringsmodellen er slik den, kan den misbrukes. Det gjør det mulig å tøye grensene, sier Haug.

Strykprosenten faller

Ned totalt

Statistikkene viser at strykprosenten totalt sett har gått ned fra 10,2 prosent i 2002, altså før Kvalitetsreformen kom, til 7,4 prosent i 2010.

Til tross for dette er NIFU, landets fremste miljø for forskning på utdanning og utdanningspolitikk, lunkne til at finansieringsmodellen er årsaken.

– Det er interessant at strykprosenten endrer seg, men vår forskning gir ingen klare indikasjoner på at man lar være å stryke studenter på grunn av budsjettmessige hensyn, sier Nifu-forsker Elisabeth Hovdhaugen.

Ingeniørstudenter stryker ofte