Regjeringens skatteskjerpelser for oljebransjen har ført til sterke reaksjoner fra akademikere, oljeselskapene og deler av forvaltningen.
I all hovedsak går kritikken ut på at regjeringen har vedtatt endringene uten en grundig prosess i forkant og at Finansdepartementet ikke har oversikt over hvilke konsekvenser endringene vil få.
I et motsvar til kritikken forsøkte Finansdepartementet å lage eksempler som viste at alle prosjekter som er lønnsomme før skatt også vil være det etter skatt med den nye ordningen.
Men departementet skapte problemer for seg selv da det benytter såkalt delkontantstrømdiskontering. Dette innebærer at man justerer for at det er ulik risiko i ulike deler av kontantstrømmen fra olje- og gassfelt.
Glemte å justere risiko
Finansdepartementet forutsetter at skattemessige fradrag er sikre, og benytter derfor risikofri rente på disse.
Men når man gjør dette, må man oppjustere avkastningskravet for resten av kontantstrømmen ettersom denne nå får vesentlig høyere risiko. Likevel har Finansdepartementet benyttet et svært lavt avkastningskrav på 4,7 prosent for denne delen av nettoinntektene.
Dette har fått Norges kanskje to fremste eksperter innen petroleumsøkonomi, professor Petter Osmundsen ved UiS og professor Thore Johnsen ved NHH, til å reagere kraftig.
I en uvanlig krass artikkel i fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen gir de økonomene i Finansdepartementet refs for å lage feilaktige og urealistiske fremstillinger.
Les også: Her er årets oljekvinne
Grove regnefeil
De hevder at skattefradragene ikke er sikre, at selskapene ikke benytter delkontantstrømdiskontering som departementet forutsetter, at det legges til grunn et helt urealistisk lavt avkastningskrav og at departementet i tillegg har gjort grove regnefeil.
Johnsen sier det er en alvorlig feil departementet gjør.
– På grunn en høy skattesats på 78 prosent i petroleumssektoren er den forutsetningsvis sikre delkontantstrømmen med skattefradrag betydelig større enn restkontantstrømmen som er en nettostørrelse. Dette krever en stor oppjustering av avkastningskravet for reststrømmen, noe som ikke er blitt gjort, sier han til Teknisk Ukeblad.
Står på sitt
Statssekretær i Finansdepartementet, Kjetil Lund (Ap) vil ikke innrømme regnefeil.
– Nei, vi regner ikke feil. I regneeksemplene vi har lagt ut på internett, regnes skattefradragene for investeringskostnader som sikre og verdsettes derfor med en risikofri rente. I regneeksemplene oppjusterer vi samtidig det usikre avkastningskravet, siden risikoen i den resterende kontantstrømmen øker. Det er altså ikke riktig at vi ikke tar hensyn til denne effekten i våre beregninger, sier han.
Lund innrømmer at størrelsen på risikopåslaget kan diskuteres.
– Hvilket avkastningskrav som brukes for den usikre kontantstrømmen, vil imidlertid ikke påvirke beregningen av selskapenes andel av investeringen. Begrunnelsen for å redusere friinntekten var nettopp å øke selskapenes andel av investeringskostnaden etter skatt, sier han.
Les også: Tre plattformer har krenget i Norge det siste året
– Pinlig
Johnsen blir oppgitt av forklaringen til Lund.
– Dette er ikke riktig. Alle ser at departementet her har nedjustert risikoen for den relativt sikre delen av kontantstrømmen uten å oppjustere resten nevneverdig. Dermed kommer man opp med et avkastningskrav for samlet kontantstrøm på under tre prosent, nominelt. Hvem i all verden vil investere i Nordsjøen med et avkastningskrav på tre prosent? Profesjonelle investorer krever vesentlig bedre avkastning enn dette, sier Johnsen.
Han sier det er pinlig at Finansdepartementet ikke innrømmer at de har regnet feil.
– I beste fall bygger dette på en misforståelse. Det er fortvilende at departementet fortsatt står fast på dette. Alle kan se at regnestykkene er feil.
Les også: 1000 milliarder kroner å tjene på norsk sokkel
– Useriøst fra departementet
Bakgrunnen for reduksjonen av friinntekten i petroleumsbeskatningen ligger i en offentlig utredning som ble gjennomført i 2000.
I arbeidet med denne ble det argumentert med at samlet friinntekt bør være to prosent for at skattesystemet skal være nøytralt.
Professor Petter Osmundsen ved Universitet i Stavanger kaller dette skivebom.
Han reagerer også på påstander fra Finansdepartementet om at de ikke kjenner avkastningskravene som benyttes i bransjen.
– Myndighetene i Norge er tett på oljeselskapene, blant annet gjennom OED, OD, Petoro og Gassco, og kjenner derfor selskapenes avkastningskrav. Det er vanlig å anslå at oljeselskapene har avkastningskrav på 10 prosent. Når Finansdepartementet begrunner skatteskjerpelsen for oljeindustrien med at den bør ha et avkastningskrav på under tre prosent, eller under én prosent reelt, er det egentlig ikke mulig å ta dette på alvor, sier han.
– Samfunnsøkonomiske prosjekter blir skrinlagt
Ifølge Osmundsen ville ikke et oljeselskap med et slikt avkastningskrav kunnet reise kapital.
– På dette feilaktige grunnlag har de kommet frem til at vi har et nøytralt skattesystem ved en samlet friinntekt på to prosent over fire år, sier han.
Ved normal beregning vil selskapene ved en slik friinntekt bære en betydelig større andel av kostnadene enn de beholder av inntektene. Dermed vil det være samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter som ikke blir realisert.
Ifølge professoren ville dette gjøre de aller fleste prosjektene på norsk sokkel bli ulønnsomme for selskapene, selv om de har høy samfunnsøkonomisk verdi.
– Friinntekten ble i denne omgang redusert fra 30 til 22 prosent. Det gir betydelig reduksjon i nåverdi for prosjekter som er marginale for selskapene, men som kan ha meget bra lønnsomhet for myndighetene. Et eksempel på dette er prosjekter for økt utvinning fra modne felt. Dette er tidskritiske prosjekter, og skatteomleggingen kommer på et meget uheldig tidspunkt.
Les mer:
Her er tallene som viser at norske verft er billigere enn asiatiske
