Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til at utslippene av klimagasser skal reduseres kraftig innen 2030. Samtidig har man lovfestet en målsetting om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Skal denne typen målsettinger bli noe annet enn fine programerklæringer, må store deler av samfunnet gjennom en grønn omstilling.
På enkelte områder er vi på god vei allerede. De siste årene har utslippene fra transportsektoren gått ned. En viktig årsak til dette er den kraftige satsningen på økt elektrifisering av personbilparken. For 2020 medfører denne satsningen en foreløpig markedsandel for elbiler i Norge på hele 52 prosent så langt i år. Det er ingen andre land som er i nærheten av en situasjon der annenhver personbil som selges, er et nullutslippskjøretøy.
Ladetilbudet en barriere
Vi er samtidig bekymret for at mangelen på et godt ladetilbud kan bli en av de siste, men viktigste gjenværende barrierene for en helelektrifisering av den norske personbilparken.
Stortinget har som mål at i 2025 skal alle nye biler solgt være nullutslippsbiler, og klarer man det vil majoriteten av bilene som trafikkerer det norske veinettet i 2030 ha nytte av ladestasjoner langs veiene.
Skal man unngå en fremtidig situasjon med lange ladekøer og rekkeviddeangst, må den årlige utbyggingstakten av nye hurtigladetilbud kraftig økes.
Tre grep myndighetene kan ta
Norge trenger en bedre tilrettelegging for en markedsdrevet utbygging av et godt ladetilbud langs vei. Myndighetene kan bidra på tre måter:
- Først og fremst må myndighetene vise vilje til å regulere nettselskapenes prismodeller på en slik måte at man sikrer utbygging i hele landet. Dagens myndighetsregulerte nettleiemodell er spesielt dårlig tilpasset ladetilbud i distriktene med ujevn brukstid, og lav samlet etterspørsel. Det bør settes en grense før nettselskaper kan pålegge effektledd i nettleien, og grensen bør vurderes å settes så høyt som 400 000 kWh for å oppnå ønsket effekt.
- Myndighetene bør fremdeles bidra med tilskuddsordninger gjennom Enova for å sikre utbygginger som ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut i dag, eller der høye anleggsbidragsutgifter står i veien for en markedsbasert utbygging av et godt ladetilbud. Hele landet må få delta i elbilsatsingen.
- Vi ber myndighetene legge til rette raskere og smidige saksbehandlingsprosesser ved etablering av nye ladetilbud. I dag er kommunal saksbehandling uforutsigbar og tidvis langdryg. Dagens regelverk er forsinkende og fordyrende.
Små tiltak kan ha stor effekt
Myndighetene har lagt godt til rette for vekst i elbilsalget. Det er viktig at hurtigladeutbyggingen følger med. Små forbedringer i insentivene gjennom eksempelvis å foreta justeringer i gjeldende nettleiestruktur, vil ha stor positiv effekt. Forbrukerne velger elektrisk i stadig større grad og bidrar slik til å innfri klimamålene Norge har satt seg. Da må vi som samfunn sikre at infrastrukturen henger med.
EU spår fallende energipriser
