KOMMENTAR: Elbilmarkedet

Nå går de spennende bilene på strøm. Men nullmålet er fortsatt et stykke unna

Elbilstatistikken for september ser flott ut. Men fossilbilene gir seg ikke så lett.

VW ID.3 gikk rett inn på topp av salgslistene i sin første måned i Norge. September 2020 er den måneden der størst andel nye biler går utelukkende på strøm.
VW ID.3 gikk rett inn på topp av salgslistene i sin første måned i Norge. September 2020 er den måneden der størst andel nye biler går utelukkende på strøm. (Foto: Svein-Erik Hole)

Elbilstatistikken for september ser flott ut. Men fossilbilene gir seg ikke så lett.

Hvordan får vi stoppet veksten i bilparken, skrev kollega Tormod Haugstad i sin lederartikkel i Teknisk Ukeblads månedsmagasin som nådde leserne for en drøy uke siden. Han peker på at veksten i antall elbiler kommer samtidig med en voldsom vekst i bilparken totalt.

Septembertallene fra Opplysningskontoret for veitrafikken (OFV) som kom denne uka, understreker hans poeng. Selv om det ble solgt mange elbiler, ble det først og fremst solgt mange biler. Salget, eller mer presist: antall nyregistrerte biler, skjøt i været etter noen måneder med litt koronaeffekt.

Det blir dermed trangere på veiene.

Målet for Norge er at vi om fem år og tre måneder ikke skal selge en eneste ny bil som drives med bensin eller diesel. Det er lett å la seg rive med av rekordmåneden vi nå har bak oss. Nå går det vel bare én vei? Tja. Det gjenstår definitivt å se.

Hvordan vaksinerer vi mot elbilskepsisen?

Muligens vil en del av de som fortsatt kjøper rent fossilt drevet bil eller ladbare hybrider, kunne omvendes til elbil når disse blir bedre. Tesla lanserte på sin batteridag sist uke spennende nyheter som kan bety at vi kan få en vaksine mot rekkeviddeangst i løpet av noen år. Batteriene blir bedre og lettere.

Dette er jo ikke noe nytt, men modellene som nå har kommet på norske veier har alle et visst trekk av «fin bil, men...». Det er stort sett minst ett 'men' for hver modell. De er ingen kur mot elbilskepsisen i deler av befolkningen. Da hjelper det ikke at entusiastene har utviklet immunitet mot kritiske innvendinger mot dagens elbiler.

Utfordringen for Norge er nå minst tredelt:

  • Veksten i elbilsalget har vært for lav til å holde skjema til 2025-målet. Veksttakten kan selvsagt skifte, slik september gir en liten indikasjon om. Men det som er en rekordmåned, må i realiteten være normalen i 2021.
  • Vi får for mange biler på veiene totalt sett – både store og små. 
  • Selv om det selges flere elektriske varebiler enn før, er andelen likevel helt marginal. Også nyttetransporten må over på nullutslipp. 

Lite konkret fra Venstre

I det første utkastet til nytt partiprogram som regjeringspartiet Venstre presenterte denne uka, er elbilpolitikken bare kort behandlet: Fordelene må vedvare fram til 2025, mener programkomiteen. Men det mangler foreløpig de tøffe tiltakene som begrenser transporten og vrir den over til de klimavennlige løsningene – tiltak det historisk sett ikke er urimelig å forvente av sentrums tradisjonelt mest miljøorienterte parti.

I september presenterte Daimler en trailer som skal gå på hydrogen og ha opp mot 1000 kilometer rekkevidde. Foto: Daimler

Det er positivt at Venstre har tro på teknologier som hydrogen for tungtransport, men i likhet med regjeringens hydrogenstrategi mangler partiprogrammet noen klar plan for å komme dit. Det er synd. Det er bare et par uker siden Daimler presenterte en hydrogenbasert trailer som skal kunne ha en rekkevidde på 1000 kilometer. Nå skjer det mye i denne sektoren. Men den trenger en infrastruktur som per i dag er nærmest fraværende i Norge. 

Elbilene er i så måte symbolet på utviklingen, fordi det er her skiftet fra fossilt til fornybart skjer først. Det er selvsagt bra at norske bilister bruker strøm fra norsk vann- og vindkraft i stedet for bensin for å kjøre inn i solnedgangen i retning hytta. Men på sikt hjelper det lite hvis ikke også resten av Transport-Norge følger etter, enten ved hjelp av batterier eller hydrogen.

Elbiler sjeldent syn på bygda

Når vi snakker så mye om elbiler, og salget går bra, er det lett å tro at problemet er løst. Slik er det ikke. Vi skal ikke veldig langt utenfor vanlig pendlerradius i de fire storbyene, før elbilene rett og slett er et sjeldent syn på veien. For ikke å snakke om elektriske varebiler. Ja, teknologien tar oss i riktig retning, og det er himmelvid forskjell på Nissan Leaf som ledet an for ti år siden, og dagens VW ID3. Likevel: skiftet går ikke av seg selv. Vi klatrer heller ikke fra 60 prosent elbilandel til 100 prosent uten videre.

Et spørsmål er om vi kan få en mer nyansert debatt om elektrifisert transport, enn det vi har i dag? Salgstallene indikerer at svaret ikke er enten å beholde elbilfordelene som i dag, slik Venstres programkomité foreslår, eller å fjerne dem i løpet av kort tid, som blant annet stemmer i Høyre har vært inne på. Forsvinner fordelene, vil veksten i alle fall bli hemmet betydelig. Samtidig: Vi må klare å begrense veksten i antall biler – det er allmenn politisk enighet om at vi må vri transportmønsteret bort fra privatbilen. Dette har man snakket om i flere tiår. Forplilktelsene gjennom den internasjonale klimaavtalen gjør at vi også må gjøre noe med dette.

Brytningstid

En teoretisk mulighet er at EU på et tidspunkt kommer på banen og forbyr fossilt drivstoff i personbiler og kanskje også lettere varetransport. Tidligere har ikke det vært aktuelt. Uansett vil en slik prosess ta lang tid. 

Vi er utvilsomt i en brytningstid for transportsektoren, og salgstallene for september er et konkret eksempel på det. Den vil vare en stund, og det er selvsagt å være sikker på utviklingen videre. Det vil også ta tid før Norges lederposisjon som elbilland nummer én blir utfordret.

Men vi trenger likevel å komme lenger, raskt. All transport blir antakelig ikke elektrifisert, og på det feltet mangler vi stort sett svarene for veitransporten.

Les også

Kommentarer (64)

Kommentarer (64)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå