EUs nye klimapakke kan skape EØS-floker for regjeringen

Maksimum to års behandlingstid for konsesjon for vindmøller. Tøffe krav om solceller på taket. Dette kan bli påbudt i Norge gjennom EØS-avtalen.

EUs nye klimapakke kan skape EØS-floker for regjeringen
Statsminister Jonas Gahr Støre og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen møttes i Brussel i februar. Klimapolitikk var et sentralt tema. Foto: EUs Media Service

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

EU-kommisjonen presenterte 18. mai sin «Repower EU»-pakke. Her kom den med en rekke konkrete forslag som kan bli en del av EØS-avtalen. Det gjelder forenkling og raskere behandling av konsesjoner for vind- og solkraft, både til lands og til havs. I løpet av få år skal det være solceller på nesten alle bygg. I tillegg til tiltak og nye mål for betydelige kutt i energiforbruket.

EU-kommisjonen foreslår endringer eller tillegg til tre direktiver: fornybarenergidirektivet, energidirektiv for bygg og energieffektiviseringsdirektivet.

EU-kommisjonen har merket endringsforslagene «EØS-relevante». Nå er det opp til norske myndigheter å avgjøre om de deler denne oppfatningen.

OED sier de følger med

«Olje- og energidepartementet har registrert dette forslaget som nå er presentert av Kommisjonen. Departementet følger med på prosessene i EU. Vi vil ta stilling til eventuell EØS-relevans og videre prosess i tråd med EØS-avtalen når det foreligger et vedtatt direktiv i EU», skriver kommunikasjonsrådgiver Ingrid Lønrusten Rogstad til Energi og Klima.

Ut over det vil ikke departementet kommentere saken.

Mange forslag

EU vil at det skal opprettes spesielle «go-to soner» der behandlingstiden kan være helt ned til et halvt år om det gjelder mindre sol- eller vindanlegg. Men makstiden i slike soner skal være ett år.

De som vil bygge vind- eller solparker utenfor slike forhåndsdefinerte områder, skal få søknaden behandlet i løpet av to år.

Det stilles også strenge krav til at utbyggerne bruker konsesjonen raskt.

På området energiøkonomisering er forslaget at en skal redusere energiforbruket med 13 prosent frem til 2030. Dette er en økning fra 9 prosent.

Hvert hus sitt solpanel

I tillegget legger EU frem en omfattende strategi for solenergi på hustak som inneholder følgende påbud. Den har TU tidligere skrevet om.

Forslagene om forenklet konsesjonsbehandling, krav om solceller på hustak og mer innsats for energisparing er tillegg til direktiver som allerede er en del av EØS-avtalen.

Det er ganske vanlig at tillegg eller endringer i EØS-direktiver nærmest automatisk er å anse som EØS-relevante.

Men kilder som følger prosessen i regjeringen gir uttrykk for at lite er vanlig når det gjelder direktivbehandlingen nå.  En ting er at EU/EØS i seg selv er en het potet i forholdet mellom Ap og Sp, men flere av spørsmålene er omstridt også uten EU-dimensjonen.

Politisk vepsebol

I Norge har det vært en omfattende debatt om utbygging av vindmøller på land. Etter et mislykket forsøk fra NVE med å etablere soner for områder som ble ansett som særlig egnet for vindkraftutbygging, ble det innført midlertidig byggestopp. Bakgrunnen var betydelige protester lokalt.

Den vil Ap/Sp-regjeringen oppheve.

Trenden i Norge har vært at kommunene skal få mer innflytelse over vindkraftutbyggingen. Forslag til endringer fra Kommisjonen innebærer mer samordning og sentralstyring.

Les også

Skal nå fornybarmål

EU-kommisjonen har i «Repower EU» foreslått å øke fornybarandelen fra 40 til 45 prosent innen 2030. Det er for å få dette til at det blant annet satses på en rask utbygging av sol- og vindkraft.

Gjennom et omfattende arbeid har Kommisjonen kartlagt at det er betydelige flaskehalser når det gjelder å bygge ut vind- og solkraft, særlig i stor skala.

Behandlingstiden er for lang, og det er for byråkratisk. Kommisjonens forslag vil bety færre muligheter for naboer og andre interesser til å trenere utbyggingen, særlig i «go-to areas», som for eksempel kan være i tilknytning til eksisterende industriområder.

Flere EØS-stridigheter

«Repower EU» er et tillegg til «Fit for 55»-pakken som ble lagt frem i fjor. Men også den inneholder forslag som kan skape EØS-trøbbel internt i regjeringen.

EU-institusjonene er nå i ferd med å vedta en ordning for karbontoll (CBAM) som kan føre til at den norske CO2-kompensasjonsordningen fases ut. Regjeringen har formelt ikke sagt at denne er EØS-relevant, fordi særlig Sp stritter imot. Og saken ligger hos finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Regjeringen brukte lang tid før den klarte å enes om et brev til EU om den saken. I brevet konkluderes det ikke med at ordningen er EØS-relevant, men departementet opplyste at det skal de ta stilling til når EU har behandlet saken ferdig.

Les også