Karbontoll

Norge med brev til EU om karbontoll

I et brev til EU er finansminister Trygve Slagsvold Vedum opptatt av at CO2-kompensasjonsordningen ikke omfattes av karbontoll i første fase. Dette er strømstøtte i milliardklassen til kraftkrevende industri.

Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er enige om at CBAM er endel av EØS.
Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er enige om at CBAM er endel av EØS. (Foto: Beate Oma Dahle/NTB)

I et brev til EU er finansminister Trygve Slagsvold Vedum opptatt av at CO2-kompensasjonsordningen ikke omfattes av karbontoll i første fase. Dette er strømstøtte i milliardklassen til kraftkrevende industri.

Det var som et forslag i den store klimalovpakken «Fit for 55» at EU la frem et forslag om å innføre klimatoll, på EUs språk kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism).

I et brev til EU, signert finansminister Trygve Slagsvold Vedum, slås det fast at Norge omfattes av intensjonene i forslaget.

I utgangspunktet er Norge omfattet av CBAM fordi vi er EØS-medlemmer og fordi Norge er med i EUs kvotesystem (ETS) for handel med utslippskvoter.

Men en vurdering av om dette er EØS-relevant vil bli gjort når EU har ferdigbehandlet forslaget.

Du kan lese hele brevet fra den norske regjeringen her.

Avgift på import

CBAM er en avgift som skal ilegges importører av stål, jern, aluminium, kunstgjødsel og strøm. Ordningen skal etter forslaget innføres gradvis. Samtidig skal antall frikvoter til industrien reduseres.

De innvendingene som regjeringen har meddelt EU, er i stor grad sammenfallende med innvendinger som LO og NHO tidligere i år har gitt i en felles uttalelse. De er også i tråd med det Solberg-regjeringen spilte inn i fjor sommer, før forslaget ble lagt frem.

Gigantisk strømstøtte

På sikt skal også CO2-kompensasjonen avvikles, men den er ikke med i første fase av EU-kommisjonens forslag. I brevet støtter Norge EU-kommisjonens forslag om at CO2-kompensasjon ikke skal røres nå. Denne ordningen kompenserer det strømprisen øker med som følge av kvotehandel og prisdynamikk i kraftmarkedet. Den viktigste begrunnelsen for CO2-kompensasjon er at den skal motvirke såkalt karbonlekkasje, altså at kraftkrevende industri forlater EU- og EØS-området til fordel for land som ikke fører like streng klimapolitikk.

For norsk kraftkrevende industri står det om store summer. I hele perioden 2013-2020 ble det utbetalt omkring 7 milliarder til norsk industri. Men det er ventet at ordningen vil koste mellom 50 milliarder og 85 milliarder kroner i perioden 2021-2030, blant annet som følge av høye kvotepriser. Ordningen er omstridt.

I brevet advarer Vedum mot å innlemme CO2-kompensasjonsordningen i denne omgangen. Sterke krefter i Europaparlamentet har ønsket dette. Men den norske regjeringen støtter seg her på EU-kommisjonen.

Vedum skriver at frikvoter og CO2-kompensasjon reduserer risiko for karbonlekkasje. Dette argumentet mener regjeringen styrkes av at kvoteprisen stiger. Den er nå mer en dobbelt så høy som for ett år siden.

I strid med WTO-reglene?

I tillegg er Vedum bekymret for at CBAM utformes slik at den er i strid med WTO-reglene. Dersom CBAM innføres, kan det føre til at produksjon for eksport ut av EU-EØS mister sine frikvoter. Det vil gjøre at denne produksjonen betaler for utslipp som konkurrenter på verdensmarkedet slipper. En kompensasjonsordning for dette kan det være vanskelig å få gjennom i WTO-sammenheng.

Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) behandler nå forslaget i en omstendelig prosess som du kan lese om her.

I en tidligere versjon fremgikk det at Norge har sagt ja til å innlemme CBAM i EØS. Det er ikke riktig. Den avgjørelsen tas først når EU er ferdig med behandling av saken.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå