Karbontoll

EU-forslag om karbontoll kan ramme eksport til land utenfor EU og EØS

EU-landene er dypt splittet om EU-kommisjonens forslag til karbontoll. Grunnen er at kraftkrevende industri mister frikvoter for produkter som eksporteres ut av EU-EØS. LO og NHO ber regjeringen komme på banen.

Aluminiumsproduksjon ved Norsk Hydro. Den blir omfattet av EUs ordning med karbontoll.
Aluminiumsproduksjon ved Norsk Hydro. Den blir omfattet av EUs ordning med karbontoll. (Foto: Norsk Hydro)

EU-landene er dypt splittet om EU-kommisjonens forslag til karbontoll. Grunnen er at kraftkrevende industri mister frikvoter for produkter som eksporteres ut av EU-EØS. LO og NHO ber regjeringen komme på banen.

  • Industri

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima

Frykten for at klimapolitikken skal føre til en avindustrialisering, brer seg nå i møterommene i Ministerrådets bygning Justus Lipsius i Brussel. Bakgrunnen er forslaget om karbontoll eller CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism), som er EUs navn på barnet.

CBAM er et meget omfattende lovforslag. Det ilegger en importavgift på kunstgjødsel, jern/stål, aluminium, sement og kraft til EU fra land som har en slakkere klimapolitikk enn i EU-EØS. Importavgiften innføres fra 2026, samtidig skal frikvotene trappes ned med 10 prosent per år. I 2036 skal frikvotene avvikles.

Problemet er bare at bedriftene i EU må kjøpe kvoter også for den delen av produksjonen som skal eksporteres ut av EU/EØS.

Dermed vil denne produksjonen måtte betale for sine klimagassutslipp på det som skal eksporteres, mens konkurrenter utenfor EU-EØS slipper dette.

Det kan bli et alvorlig tilbakeslag for industrien i EU. Det franske EU-formannskapet har gjort industrisatsing til en av sine prioriterte oppgaver dette halvåret. Franskmennene har også håpet at de skal få på plass CBAM i løpet av deres halvår som presidentskap i EU.

Ber regjeringen komme på banen

Nylig sendte LO, Fellesforbundet, NHO, Industri og Energi og Norsk Industri i et felles brev til regjeringen der de peker nettopp på denne siden av EUs forslag.

I brevet peker de fem organisasjonene på at nedtrapping av frikvoter for eksporten vil føre til at konkurranseevnen til europeisk industri blir svekket.

«For å sikre like konkurransevilkår mellom europeiske og ikke-europeiske industrier, vil det være nødvendig å styrke CBAM-forslaget med en mekanisme som refunderer CO2-kostnader for eksportvarer produsert i Europa», heter det i brevet.

Det har vært diskutert flere modeller, blant annet refusjonsordning etter «moms-modellen».

Rammer norsk eksport

Lignende signaler kom fra Hydro, Alcoa og Yara i den høringsrunden som regjeringen hadde i fjor. Dette er selskaper som eksporterer for store summer ut av EU-EØS-området.

Det er Finansdepartementet som har saken i Norge. De fem organisasjonene har bedt om møte med regjeringen for å drøfte hvordan Norge kan påvirke det som skjer i EU.

Regjeringen følger arbeidet med forslag til CBAM tett, skriver senior kommunikasjonssrådgiver Helene Megaard i Finansdepartementet til Energi og Klima. Den har merket seg innspillene som har kommet inn fra norske interessenter, både som en del av høringsrunden i fjor og i etterkant av denne.

«Konsekvensene av den foreslåtte mekanismen vurderes med sikte på å utarbeide norske posisjoner til kommisjonens forslag», avslutter hun.

Les også

En del av omfattende pakke

Mer enn 40 prosent av det Norge eksporterer (utenom olje og gass) selges til land utenfor EU, viser Statistisk sentralbyrås tall for 2020.

Men CBAM vil også omfatte norskeide bedrifter i EU som vil eksportere fra sine bedrifter til land utenfor EU.

Debatten i Norge reflekterer det som nå skjer i EU.

CBAM-forslaget er ett av mange lovforslag i den såkalte «Fit for 55-pakken» som EU-kommisjonen la frem i juli i fjor. Den er nå til behandling i Europaparlamentet og i Ministerrådet (medlemslandene).

Hard tautrekking i EU

Flere medlemsland har uttrykt sin bekymring over eksportindustriens fremtid. Tautrekkingen i Ministerrådet foregår på ekspertplan bak lukkede dører.

Det er ventet at det franske formannskapet setter saken på dagsorden på finansministermøtet i mars, men kilder i Rådet sier til Energi og Klima at det neppe er klart med noe kompromiss til det møtet. 

Det er to saker som særlig skaper problemer, nemlig de problemene CBAM skaper for eksporten ut av EU-EØS samt hvordan hele ordningen skal administreres.

Kommisjonen foreslår at det skulle administreres av hvert land, mens det nå foreligger forslag i Europaparlamentet om å lage et sentralt organ for dette.

Medlemslandene er åpenbart delt i synet også på dette.

I Europaparlamentet har de ulike partiene frist til 10. februar med å komme med sine innspill om CBAM. Det de skal forholde seg til, er forslaget saksordfører Mohammed Chahim la frem i januar. Chahim representerer sosialdemokratene, han er fra Nederland og er opptatt av at CBAM-ordningen må utvides og utdypes.

Han har ikke gått inn for å endre ordningen med at også eksport omfattes av CBAM, men åpner for at dette kan vurderes etter 2026. Det vil si før nedtrappingen av kvoter innledes.

Legge press på andre land

EU håper at CBAM skal presse andre land som USA, Russland, Tyrkia og ikke minst Kina til å innføre-CO2 avgifter, slik at dette blir et verdensomspennende system. Det er langt frem dit.  

Kina har vært spesielt kritisk til EUs forslag, fordi de mener at dette er proteksjonisme og rettet mot å ramme kinesisk eksport. EU har hele tiden hevdet at CBAM er i samsvar med reglene fra Verdens handelsorganisasjon (WTO). Ifølge Finansdepartementet har også Norge vært opptatt av at ordningen er innenfor WTOs regelverk for å unngå at norske bedrifter, som omfattes av CBAM, får problemer på eksportmarkedet.

Les også

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå