Klimanøytralitet er riktig valg for Europa, fastslår EUs klimasjef Miguel Arias Cañete. Han og EU-kommisjonen vil nulle ut alle utslipp innen 2050.
– Konklusjonen vår er krystallklar: Klimanøytralitet er riktig valg for Europa. Det er riktig valg for økonomien vår. Det er riktig valg for samfunnet vårt. Og det er riktig valg for kloden vår, sier Cañete.
Han legger nå fram et forslag til ny langtidsstrategi for klimapolitikken i EU. Der konkluderes det med at klimanøytralitet innen 2050 er helt nødvendig hvis verden skal ha noe håp om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
– Det er ikke noe alternativ å fortsette som før. Vi har ikke råd til å betale prisen for passivitet, sier Cañete.
8 scenarier for fremtiden
I den nye klimastrategien skisserer EU-kommisjonen opp åtte scenarioer for veien videre.
Bare to av scenarioene er ambisiøse nok til å sikre klimanøytralitet, det vil si en situasjon der EU er i stand til å nulle ut alle gjenværende klimautslipp i Europa.
Det blir nå opp til EU-parlamentet og EUs medlemsland å diskutere saken videre. Der er det langt fra garantert at Kommisjonen vil få gjennomslag for sine anbefalinger. Spesielt østlige medlemsland som Polen kan ventes å stritte imot en ytterligere skjerping av målene.
Enorme kostnader...
Fortsetter EUs medlemsland som i dag, ligger klimautslippene ifølge EU-kommisjonens beregninger an til å falle med rundt 45 prosent innen 2030 og 60 prosent innen 2050.
– Det er åpenbart for lite til å nå de langsiktige målene i Parisavtalen, advarer Cañete.
Men en skjerping av målene vil kreve enorme investeringer. Kostnaden for klimanøytralitet anslås til opp mot 290 milliarder euro i året.
Det tilsvarer omtrent 2.800 milliarder kroner – eller nokså nøyaktig to norske statsbudsjett i året.
- Andre trasévalg, høyere bruer og dypere grøfter: Slik vil ekspertene bygge for det nye våte klimaet (TU Ekstra)
...og økonomiske fordeler
EU-kommisjonen advarer likevel mot å stirre seg blind på regningen. Klimanøytralitet vil nemlig også bringe med seg store økonomiske fordeler, fastholdes det:
- De massive investeringene anslås å føre til en økning i EUs samlede bruttonasjonalprodukt (BNP) på om lag 2 prosent innen 2050.
- Nye arbeidsplasser vil bli skapt.
- Helsekostnadene vil gå ned med anslagsvis 200 milliarder euro i året, blant annet på grunn av reduksjon i luftforurensningen.
- EU importerer i dag energi for 266 milliarder euro i året. Men denne regningen kan bli drastisk kuttet hvis EU går inn for et mål om klimanøytralitet innen 2050, ifølge EU-kommisjonen.
Kommisjonen anslår at energiimporten kan kuttes med mer enn 70 prosent hvis EU går inn for klimanøytralitet. Spesielt behovet for import av olje og gass fra land som Norge vil bli redusert, ifølge EU-kommisjonens beregninger.
I stedet vil EU få det meste av energien fra fornybare kilder, og Statkraft gikk i går ut med et opprop der de anbefalte EU å velge en strategi med klimanøytralitet som mål.
Ved klimanøytralitet vil andelen importert energi i EU ifølge anslagene falle til rundt 20 prosent i 2050, mot 55 prosent i dag.
