Hvordan bygge for et våtere klima

Andre trasévalg, høyere bruer og dypere grøfter - slik vil ekspertene bygge veier som tåler det nye våte klimaet

Store nedbørsmengder fører stadig oftere til oversvømte bilveier, som her på E39 ved Klandsvatnet i Bergen.
Store nedbørsmengder fører stadig oftere til oversvømte bilveier, som her på E39 ved Klandsvatnet i Bergen. (Bilde: Hommedal, Marit/ Scanpix)
EKSTRA
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Overfylte kjellere, biler i kø og oversvømte veier blir et stadig vanligere problem utover høsten her i landet. 

Forrige uke skrev Teknisk Ukeblad om hvordan man bør bygge dersom man bygger nye hus som skal tåle det stadig våtere klimaet. 

Nå har vi snakket med eksperter som forteller oss hva vi må gjøre for at veiene våre skal møte alt regnet vi har i vente. 

Bygger for mer vann

– Det er flere ting vi kan gjøre for å møte det kommende ekstremværet, sier Gordana Petkovic, som leder klimatilpasningsarbeidet i Statens Vegvesen. 

Petkovic har de siste årene sett på utfordringene knyttet til både nye og eksisterende veier etterhvert som nedbørsmengdene øker. 

– Når det kommer til nye veier må vi passe på å prosjektere veiene riktig. Vi må bygge bruer, kulverter og grøfter for større mengde vann enn tidligere, i tillegg må vi bygge fleksible løsninger for håndtering av vann, sier hun.

I en del tilfeller vil dette bety å bygge selve veibanen høyere i terrenget enn hva man tradisjonelt har gjort. 

Hvordan bygge for et våtere klima

Klimaendringene fører til mer nedbør og et våtere Norge. I denne artikkelserien ser vi på hvordan vi må tenke annerledes rundt prosjektering og bygging av bygg og infrastruktur i landet. 

Tidligere artikler i serien:

1. Våtere klima stiller strengere krav til hus: – Dette er det viktigere å ta hensyn til når det bygges nå enn før

– I tillegg kan det være en del tilfeller der bruene, særlig de som går over vann, må bygges høyere enn i dag, sier hun. 

Må se på naturfaren

Men det er ikke bare høyden over bakkenivå som må tilpasses det økende regnværet. Petkovic forteller at også dybden på grøfter, og kapasiteten til kulverter må økes.

Det må legges til rette for god overvannshåndtering i alle nye prosjekter, og helhetlige drensløsninger må planlegges over et større areal for økt robusthet mot intense nedbørepisoder.

Et annet punkt, som blir viktigere og viktigere jo mer regn vi opplever er trasevalg. 

– Hvor man plasserer veilinjen blir stadig viktigere. Ved planlegging og valg av veitraseen, må man se for seg hele risikobildet og legge veien der den risikoen er lettest å håndtere. Det betyr at vi må inkludere naturfare i vurderinger av konsekvenser av trasevalg så tidlig som mulig i prosjektet, sier Petkovic. 

Vil koste mer

Til sammen vil disse tiltakene øke kostnadene til veibygging, men Petkovic mener reduksjonen i vedlikehold vil veie opp for kostnadsøkningen på sikt. 

– Mer robuste veier koster mer. Men alt tyder på at det er kostnader som er verdt å ta, fordi man sparer reparasjonskostnader og kostnader for ekstra vedlikehold, sier hun. 

Og understreker at det ikke er de nye veiene som er den største oppgaven til etaten når det kommer til ekstremregn. 

– Mesteparten av veinettet er allerede lagt og må vedlikeholdes bedre enn i dag. Det er det som er det største problemet, sier hun. 

Må prioritere

At de eksisterende veiene er den største utfordringen, bekreftes av Tom Baade-Mathiasen i Norconsult. 

– Dagens veier er så mange at man må se på helheten i veinettet og prioritere de viktigste transportårene i første omgang, sier han. 

Baade-Mathiesen sier det er mulig å øke kapasiteten i forhold til nedbør på eksisterende veier, men at man også må akseptere at det alltid vil være veier som ikke takler de kraftigste bygene. 

– Det er en del mindre viktige veier det rett og slett er for dyrt å legge nye rør og kulverter til for å ta unna alt vannet. Kostnadene må stå i forhold til sårbarhet, risiko og samfunnsnytte, sier han.

Bør simulere avrenningen

I første omgang mener Baade-Mathiesen at man må kartlegge dagens situasjon på eksisterende veier. 

– Ved problemveier må det gjøres en simulering av avrenningssituasjonen fra for eksempel bratt sideterreng. Når man får oversikt over hvor problemet ligger er det lettere å bestemme hvilke tiltak som må innføres og hvor omfattende arbeidet er, sier han. 

Løsninger ved disse problemveiene vil som regel være bedre drenering i form av avskjærende systemer, rør, grøfter og ulike former for fordrøyingsanlegg som demper flomtoppene.

– Men man må også ha et bevisst forhold til at det kommer til å være mer vann på veibaner enn det har vært tidligere. Spesielt i tette byområder hvor man aldri vil kunne klare å bygge seg helt ut av ekstremregn, sier han. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå