ENERGI

EU setter sluttdato for langsiktige gasskontrakter – ingen kontrakter etter 2049

Etter 2049 blir det ikke lenger mulig for europeiske selskaper å ha langsiktige kontrakter om kjøp av gass – fra blant annet Norge.

Trass i EUs sluttdato tror olje og Energimister Terje Aasland (Ap) at norsk gass vil ha en framtid i EU - også etter 2050.
Trass i EUs sluttdato tror olje og Energimister Terje Aasland (Ap) at norsk gass vil ha en framtid i EU - også etter 2050. Foto: Cornelius Poppe/NTB
17. nov. 2023 - 09:32

40 prosent av gassen EU trenger, kjøpes fra Norge. Men framover kan etterspørselen falle dramatisk.

– Jeg skal være veldig klar: Det vil ikke bli noen langsiktige gasskontrakter etter 2049, slo Maros Sefcovic, som er EUs klimasjef og visepresident i EU-kommisjonen, fast på et møte om klima og energi i Brussel torsdag.

Fjerne barriere

Sluttdatoen går fram av EUs nye gass- og hydrogenmarkedspakke, som nå er inne i sluttforhandlingene mellom EU-parlamentet og Ministerrådet.

Men sluttdatoen er partene allerede enige om, får NTB bekreftet.

Selve teksten i det nye direktivet lyder som følger:

«Langsiktige kontrakter er en viktig del av gassforsyningen til medlemslandene. Men de bør ikke være en barriere for fornybar energi og lav-karbongass. Dette er grunnen til at kontrakter for fossil gass ikke kan vare lenger enn til 2049.»

Det vil ikke bli noen langsiktige gasskontrakter etter 2049, slo Maros Sefcovic fast. Han er EUs klimasjef og visepresident i EU-kommisjonen. <i>Foto:  NTB</i>
Det vil ikke bli noen langsiktige gasskontrakter etter 2049, slo Maros Sefcovic fast. Han er EUs klimasjef og visepresident i EU-kommisjonen. Foto:  NTB

Tror på fortsatt gassframtid

EU har også besluttet at gassforbruket skal ned med 30 prosent innen 2030.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) mener norsk gass har en framtid – også etter 2049.

– Det er jo ikke sagt at det ikke skal være bruk av gass etter 2049, sier han til NTB.

Aasland ser blant annet for seg at norsk gass kan brukes til å lage blått hydrogen, der utslippene fjernes gjennom karbonfangst og -lagring.

– Det kan være en av løsningene, ja, sier han.

Satser på grønt hydrogen

Planen om å bruke gass til å lage blått hydrogen kan imidlertid få uventet motstand. I den nye gassmarkedspakken går det nemlig også fram at etter 2030 vil EU først og fremst satse på grønt hydrogen, produsert med fornybar kraft, og ikke blått.

Men Aasland trekker også fram at mye industri fortsatt vil ha behov for gass etter 2050.

– Det gjelder særlig i den delen av industrisektoren hvor det er vanskelig å finne alternativer. Da blir det gass med karbonfangst og -lagring som blir løsningen, sier han.

Selv om langtidskontraktene fjernes, kan gassen som Norge produserer, selges på det europeiske spotmarkedet.

Stortingets vedtak om å åpne opp for gruvedrift på havbunnen har vakt oppsikt både i Norge og internasjonalt. I Oslo var det en større demonstrasjon utenfor Stortinget. Nå lobber norske politikere for å snu negative holdninger i EU.
Les også

Norge prøver å gjøre EU-politikere positive til gruvedrift på havbunnen

Krever letestans

Miljøbevegelsen mener at konsekvensen av EUs sluttdato må være stans i letingen etter nye gassfelter.

– At EU nå konkretiserer sin politikk, er enda en grunn til at Norge må slutte å lete. Vi kan ikke investere i et marked som vil forsvinne. Her gir Europa klar beskjed, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet til NTB.

Han peker på at fra et nytt felt er oppdaget, tar det gjerne 15 til 20 år før feltet er i drift. Da er man allerede kommet svært nær sluttdatoen.

– Det gir ikke mye mening i å planlegge for felt som skal levere etter den datoen, sier Gulowsen.

MDGs Arild Hermstad er like klar.

– Dette viser at EU gjør det de kan for å komme seg over i en fornybar fremtid. Den olje- og gassektoren vi har i Norge i dag, har en utløpsdato. Og den begynner å nærme seg, sier han.

Fase ut subsidier

EU vil også fase ut subsidier til fossile brensler. Nylig ba EUs klimakommissær Wopke Hoekstra unionens medlemsland om snarest å legge planer for hvordan denne utfasingen skal skje.

Kravet kom i slutten av oktober, samme dag som en rapport viste at EU-landenes subsidiering av fossile brensler mer enn doblet seg fra 56 milliarder euro i 2021 til 123 milliarder euro, om lag 1450 milliarder kroner, i 2022.

– Subsidiering av fossile brensler er anakronistisk og til lite hjelp for det grønne energiskiftet, sa Hoekstra.

Bildet er fra Arendalsuka i fjor.
Les også

Vil gi 1200 milliarder til Ukraina

 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.