De tar kullet først. Men når EU skal bli klimanøytralt, går det ikke lang tid før flomlyset vendes mot gass.
EU har startet arbeidet med en tiltakspakke som skal legge forholdene til rette for rask avkarbonisering av gassmarkedet. Fossil naturgass skal ut, mens «rene» gasser med lave eller ingen klimautslipp skal inn.
Samtidig skal totalt gassforbruk kraftig ned, også når lavutslippsgassene tas med i regnskapet.
Under klimatoppmøtet i Madrid i desember, bekreftet EUs visepresident Frans Timmermans overfor Teknisk Ukeblad, at EUs nye, grønne plan kan få store konsekvenser for Norge.
Omdøpt og utvidet gassplan
I Brussel har arbeidet med pakken allerede pågått i flere år. Men initiativet har endret karakter underveis.
Det som opprinnelig ble omtalt ganske enkelt som «gasspakken», ble fjor døpt om til «avkarboniseringspakken». Samtidig varslet EU-kommisjonen at pakken ville bli mer omfattende enn man hadde trodd.
Så tiltrådte Ursula von der Leyen som ny kommisjonssjef, og storsatsingen «Europeisk grønn giv» ble lansert. Det førte til at planen måtte justeres enda en gang.
Gasspakken er nå tenkt som en integrert del av den grønne given. De første elementene blir rullet ut i løpet av året.
«Vi må forholde oss til Klimapanelets rapporter»
Biogass, syntetisk gass og hydrogen
Et avgjørende grep blir å fortrenge naturgass med lavutslippsalternativer som biogass, syntetisk gass og hydrogen.
Slike gasser kan enten blandes med naturgass eller brukes i stedet for naturgass. EU-kommisjonens beregninger tyder på at lavutslippsgassene innen 2050 kan dekke fra 30 til nærmere 70 prosent av det totale gassforbruket, opp fra mindre enn 5 prosent i dag.
Parallelt med dette skal EU gjøre seg mindre avhengig av gass til oppvarming i bygninger. Elektrisk kraft og alternativer som fjernvarme skal dekke mer og mer av behovet.
Elbil-batterier og varme fra datasentre
En strategi for såkalt smart sektorintegrering skal legges fram allerede før sommeren. Her er det ventet at Kommisjonen vil varsle en omfattende revisjon av det juridiske rammeverket for gassmarkedene.
Et hovedspørsmål blir da hvordan ulike sektorer kan kobles sammen for å gjøre energisystemet mer effektivt. Batterier i elbiler skal kunne brukes til lagring, overskuddsvarme fra datasentre til oppvarming av boliger, og elektrisitet fra fornybar kraft til produksjon av grønt hydrogen.
Samtidig må gassrørnettet oppgraderes og bygges om slik at det kan benyttes til nye oppgaver når naturgass fases ut.
Klimaendringer påvirker havet – hva betyr det for Norge?
Nye budsjettregler
Et annet spørsmål er hvordan EU skal bruke budsjettmidlene. Her har budskapet vært at EU i framtida må slutte gi støtte til fossile utbygginger. I stedet skal pengene brukes på infrastruktur som er forenelig med målet om klimanøytralitet.
EU-kommisjonen har derfor varslet en revisjon av den såkalte TEN-E-forordningen, som legger viktige føringer for pengebruken på feltet. Forslaget vil bli lagt fram innen desember.
Usikre prognoser
Det som er mer usikkert, er nøyaktig hvor raskt utfasingen vil skje.
Gasskraft har fortsatt en viktig rolle å spille i innsatsen for å fortrenge kullkraft, og det er ikke ventet store endringer i importen av naturgass til EU det nærmeste tiåret.
Naturgass kan også brukes som råstoff i produksjon av hydrogen, kombinert med CO2-rensing. Det kan potensielt veie opp for noe av fallet i gassimporten som er ventet på sikt.
Norge står i dag for omtrent en tredel av naturgassen som importeres til EU. Eksportinntektene lå i 2018 på nærmere 260 milliarder kroner.
Daværende klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen (V) sa til TU i desember at det er bra at EU sikter mot karbonnøytralitet i 2050, selv om det kan bety slutten for norsk gasseksport.
– Vi er for at EU skal bli klimanøytrale i 2050, og så har vi vært klar over at det vil gjøre at forbruket av både olje og gass vil gå ned mye raskere enn tidligere antat, sa Elvestuen.
Obos satser flere hundre millioner på gründere
