KOMMENTAR: Hav og klima

Klimaendringer påvirker havet – hva betyr det for Norge?

Norge har teknologi i verdensklasse og naturgitte fortrinn. Løsningene for utslippskutt kan finnes i havrommet, skriver Ida Folkestad Soltvedt og Jan-Gunnar Winther

Fiskebestander migrerer nordover og at havet blir surere. Konsekvensene kjenner vi ikke rekkevidden av i dag, påpeker innsenderne
Fiskebestander migrerer nordover og at havet blir surere. Konsekvensene kjenner vi ikke rekkevidden av i dag, påpeker innsenderne (Foto: Pixabay)

Norge har teknologi i verdensklasse og naturgitte fortrinn. Løsningene for utslippskutt kan finnes i havrommet, skriver Ida Folkestad Soltvedt og Jan-Gunnar Winther

  • Debatt

Klimaendringer og hav er nært sammenkoblet. Det virker kanskje opplagt, men konsekvensene er ikke åpenbare. Derfor har to rapporter viet dette oppmerksomhet det siste året.

Ida Folkestad Soltvedt og Jan-Gunnar Winther, Senter for hav og Arktis
Ida Folkestad Soltvedt og Jan-Gunnar Winther, Senter for hav og Arktis Foto: Marius Fiskum / Senter for hav og Arktis

FNs klimapanels forrige spesialrapport vurderer betydningen av global oppvarming for hav, kysten og de polare områdene. Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi har analysert hvordan klimaendringer rammer verdens havnæringer fram mot 2100.

Hva betyr det for oss?

La oss begynne med de gode nyhetene: Smeltende havis tilgjengeliggjør nye havområder i nord og kan åpne for mer næringsaktivitet og verdiskaping. Det betyr økt skipstrafikk, et reiseliv i vekst og muligheter for mineralutvinning på havbunnen ved Svalbard. Et varmere hav kan også føre til økning av marine ressursene i norske farvann og vil kunne være positivt for sjømatindustrien.

Så langt, så godt – i et kortsiktig perspektiv kan det i hvert fall virke sånn. Samtidig ser vi at fiskebestander migrerer nordover og at havet blir surere. Konsekvensene kjenner vi ikke rekkevidden av i dag. Økende aktivitet byr også på hodebry, der risikoen som følger for miljø, sikkerhet og samarbeid hele tiden må vurderes. En rekke komplekse avveininger må gjøres dersom vi skal sikre en bærekraftig utvikling.

Skal vi sko oss for framtiden må vi ta høyde for usikkerhet, omstille og tilpasse oss nye forhold her hjemme.

Norge har teknologi i verdensklasse og naturgitte fortrinn

Heldigvis er Norge et rikt og sterkt land. Vi har kunnskap, gode forvaltningsverktøy og et velfungerende politisk system. Dessuten har vi teknologi i verdensklasse og naturgitte fortrinn. Det gjør at flere av klimautfordringene vi står overfor kan finne sine løsninger nettopp i havrommet. Kompetanse og erfaring fra olje- og gassektoren gjør at vi nå snur oss mot flytende havvind. Mange peker på at dette kan bli det nye norske eksporteventyret i et grønt skifte, selv om betydelige investeringer fortsatt trengs for å skape lønnsomhet.

Les også

I tillegg har vi en skipsfartsnæring i front hva gjelder utslippskutt og elektrifisering, særlig innen ferjetransport og offshorefartøy. Kanskje står vi også overfor et snarlig gjennombrudd med bruk av hydrogen i transportsektoren. At IMO har som mål å kutte utslipp fra skipsfartsnæringen med 50 prosent, betyr at det globale markedet for våre teknologiske løsninger er i vekst.

Totalt gir dette oss gode forutsetninger for å håndtere utviklingen her hjemme. Med vilje og investeringer kan vi kutte egne utslipp, samtidig som vi skaper arbeidsplasser og verdier i nye havnæringer.

Men vi er fortsatt avhengig av verden rundt oss. Nettopp der ligger kimen til en av våre utfordringer som ikke får så mye oppmerksomhet: nemlig hvordan klimaendringer påvirker havområder og kystsamfunn andre steder – og betydningen det får for oss.

Internasjonale og omfattende rammevirkninger 

Ifølge Høynivåpanelet kan et varmere, surere og mer oksygenfattig hav gi store økonomiske tap internasjonalt. Innen 2050 snakkes det om nærmere 5000 milliarder kroner per år – det vil si et årlig økonomisk tap på størrelse med halve det norske pensjonsfond utland. Verst er det for utviklingsland i tropiske områder, hvor mennesker livnærer seg av fiske og turisme knyttet til korallrev; estimater viser at 70 % til 90 % av korallrevene kan forsvinne i løpet av dette århundret.

Les også

Mer alvorlig er det at mange mennesker lever i kystnære lavtliggende områder som er sterkt utsatt for oversvømmelse ved stigende havnivå. Det vil påvirke infrastruktur, eiendom og levekår, og kreve store investeringer i tilpasningstiltak. Kystområdene i Kina, India, Bangladesh, Indonesia og Vietnam er spesielt sårbare og har høy og økende befolkningstetthet.

Påvirker også Norge

Geografisk sett er disse statene langt unna Norge, hvordan de rammes påvirker likevel oss. Tap av inntekt, arbeidsplasser, mat og land vil etter hvert gjøre områder ubeboelige. Dermed vil mange mennesker tvinges til å migrere, uten at de nødvendigvis har et sted å dra til. Det er et stort problem i seg selv, og kan også medføre ytterligere konflikter. For vår del vil konsekvensene merkes sikkerhets- og innvandringspolitisk.

Samtidig vil behovet for og forventninger til bistand og nødhjelp øke. I tillegg gjør globale klimaendringer at Norge, som er en liten og åpen økonomi, utsettes for finansiell klimarisiko, både når det gjelder aksjer, obligasjoner og direkteinvesteringer. EUs offensive klimapolitikk, og konsekvensene den kan få for norsk gasseksport til kontinentet, er bare et eksempel.

Må ta høyde for usikkerhet og tilpasse oss

Så, klima, hav og samspillet mellom dem har stor betydning for oss. Skal vi sko oss for framtiden må vi ta høyde for usikkerhet, omstille og tilpasse oss nye forhold her hjemme. Samtidig vil politikk, varestrømmer, handelsmønstre, etablerte samarbeidsallianser og investeringsstrategier endres, når kystsamfunn andre steder får kjenne de verste konsekvensene av et skiftende klima.

Derfor må vi løfte blikket og planlegge hvordan vi forholder oss til denne utviklingen nå og framover.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå