Vokser: I våre naboland er markedet for kjøp og salg av bygningsmonterte solceller i ferd med å ta skikkelig av, mens i Norge skjer det lite. Foto: Mona Sprenger

SOLKRAFT I NORGE

Etterlyser støtteordninger for solstrøm

Plusskunder

  • Sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som i enkelte driftstimer har overskudd av kraft som kan mates inn i nettet.

Kilde: NVE

Grønne sertifikater

  • Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av fornybar kraft får en inntekt fra salg av elsertifikater i tillegg til inntekten fra salg av elektrisk energi.
  • Myndighetene skaper et marked ved å pålegge strømkundene å kjøpe sertifikatene.
  • Inntekten fra elsertifikatene skal bidra til å gjøre det lønnsomt å bygge nye anlegg for fornybar kraftproduksjon.
  • Markedet skal gi 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020.

I våre naboland er markedet for kjøp og salg av bygningsmonterte solceller i ferd med å ta skikkelig av, mens i Norge skjer det lite.

– Vi har ikke noe fungerende marked for solceller i dag. Teknologien finnes. Løsningene blir bedre og bedre, mens rammebetingelsene er svært dårlige for denne type bygg, mener seniorforsker Tor Helge Dokka i Sintef Byggforsk.

Etterlyser støtteordning

Alle våre naboland har ulike støttesystemer for solkraft. Tyskland har med et eget feed-in system skapt et av verdens største markeder for solkraft.

Kraftselskapene har vært tvunget til å kjøpe den fornybare energien til fastsatte priser, og dette har ført til en massiv jakt på ledige tak til solceller.

– Vi ønsker oss en støtteordning fra Enova som gir 40 prosent støtte til de 1000 første anleggene. Det ville ha sparket i gang markedet. I dag ligger kostnadene 50 prosent høyere her enn i våre naboland, fordi det ikke er noe marked. Det er viktig å få i gang markedet, sier Einar Wilhelmsen, avdelingsleder i Zero.

Les også: Frykter enorme strømbrudd etter solkraft-boom

Får lite igjen

NVE har etablert en egen plusskundeordning for strømkunder som i perioder har et overskudd av kraft som kan mates inn i nettet. Plusskundene får spotpris for den strømmen de selger.

Dette er ikke godt nok, mener Dokka. Han viser til at den strømmen man kjøper koster opp mot 1 kr/kWh, hvis man inkluderer alle avgiftene, mens man får om lag 30 øre/kWh for strømmen man selger.

– Man får mye mindre betalt for strømmen man mater inn i nettet enn det man må betale for den strømmen man kjøper. Vi går motsatt vei enn Tyskland, mener seniorforskeren.

Les også: Han er landets første boligeier som leverer strøm til nettet

Mangler: – Vi har ikke noe fungerende marked for solceller i dag, mener Tore Helge Dokka. Foto: Fredrik Drevon

Politisk avgjørelse

NVE er klar på at plusskundeordningen­ ikke er en subsidieordning.

– Plusskundeordningen er en praktisk ordning for å sikre at folk får betalt for strømmen de leverer på nettet, mens eventuelle støtteordninger er en politisk avgjørelse, sier seniorrådgiver i NVE Arne Søiland.

Mens Enova i dag gir støtte til pelletsovner, solfangere og varmepumper, finnes det ingen tilsvarende støtteordning for solceller.

– Virkemidler til ny kraftproduksjon er de grønne sertifikatene. Det er det store virkemidlet vi har valgt i Norge, sier direktør for programutvikling i Enova, Øyvind Leistad.

– For å komme med i ordningen med grønne sertifikater må anlegget godkjennes av NVE, og det koster minst 15 000 kroner. I tillegg selges sertifikatene i enheter à 1000 kWh. Er dette en god ordning for små solstrøm-anlegg?

– Nei, små anlegg er ikke spesielt egnet for sertifikatmarkedet. Det er en konsekvens av det systemet vi har valgt, sier Leistad.

Les også: Slik kan solkraft lønne seg i nord

Bidrar til demoanlegg

Han understreker at det dermed ikke er sagt at Enova ikke finner solstrøm interessant.

– Vi ser at vi kan bidra innenfor teknologiutvikling. Vi er opptatt av ny anvendelse av solceller og vil gjerne bidra til å utvikle gode løsninger som får kostnadene ned. Vi har program for introduksjon av ny teknologi og program som er målrettet mot byggsektoren. Dette gir ingen stor utrulling, men vi kan bidra til enkelte demoanlegg.

Marit Thyholt i Skanska er temmelig sikker på at det er et voksende marked for strømproduserende bygg.

– For å lykkes med prosjekter med høye miljø- og energimål, må man produsere strøm. Strømproduksjon er den eneste muligheten til å oppnå energimerke A, sier Thyholt.

Hun viser til at kostandene har stupt de siste årene.

– Kvadratmeterprisen på solceller ligger nå på mellom 2500 og 3000 kroner. Hvis solcellene erstatter eksklusivt fasademateriale, så behøver ikke dette regnestykket å bli så ille, mener Thyholt.

Vann og vind billigere

Enovas Leistad tror også at det vil komme mer solstrøm i årene framover:

– Men det gjenstår å se om de norske byggekravene vil fremtvinge lokal produksjon. Norge har andre utfordringer enn resten av Europa. Dette er teknologi som koster mer enn annen fornybar energi som vann og vind, men i bygningsintegrerte løsninger kan regnestykket bli et annet.

Les også:

– Norsk solkraft må være dyrest  

USAs største solpark skal drive iCloud

Her kommer Norges største solfangeranlegg