20 minus: Andrea Vatsvåg og Piyush Sainju i Multiconsult måtte stå på for å holde varmen da solparken skulle opp i ned mot 20 minusgrader.

GLAVA ENERGY CENTER

Slik kan solkraft lønne seg i nord

– Kraften ligger i teknologien.

  • Kraft

Frostrøyken ligger over Glafsfjorden. Kjettingen på smijernsporten til Hillringsbergs folkpark ruster i vinterdvale. «Vi ligger långt från Stureplan, men nära 3,3 millioner svenskar», reklamerer den selvbetjente bensinstasjonen. Solen kryper så vidt over åskammen, før den etter noen korte timer synker ned mellom de värmländska grantoppene.

I dette iskalde vinterhalvmørket tre mil sør for Arvika velger noen å bygge en solpark – helt uten å ha gjort det før.

– Dette lærte vi i 20 minus, sier Henrik Løvås, boligansvarlig i Sønnico Elektro region øst. Han er en av 15 som deltar på soldugnaden på den nedlagte fotballbanen ved Hillringsberg herregård.

Les også: Samer vil bygge gigantisk kraftverk

Lærer teknologien

Den første solparken ved Glava Energy Center ble bygget i 2009, og har en årsproduksjon på rundt 130 000 kWh. Solgründer Alf Bjørseth var en av initiativtakerne. Flere tusen kommende ingeniører, forskere, økonomer, skoleelever og bedriftsledere har siden besøkt parken.

Teamet som bygger den nye solparken består blant annet av ledere, ingeniører, landskapsarkitekter og håndverkere fra Fusen, Sønnico Elektro, Multiconsult, Fortum og GEC, samt forskere og studenter fra Karlstads universitet. Det nye anlegget vil ha en årsproduksjon på rundt 68 000 kWh. Til sammen vil parken gi 198 000 kWh i året.

Målet er å lære seg mer om en teknologi som solentusiaster tror vil være konkurransedyktig også i de nordiske landene om kort tid. Det haster med å lære, ifølge elektroentreprenørene i Sönnico.

– Min jobb er å jobbe med dette i privatmarkedet. Alle­rede nå får vi inn forespørsler om solenergiløsninger i forbindelse med passivhus. Det er viktig for meg å se hvordan dette virker i praksis. Kjenne og ta på det, sier Løvås i Sönnico.

– Min jobb er å jobbe med dette i privatmarkedet. Alle­rede nå får vi inn forespørsler om solenergiløsninger i forbindelse med passivhus. Det er viktig for meg å se hvordan dette virker i praksis. Kjenne og ta på det, sier Løvås i Sönnico.

Les også: – Når kineserne bestemmer seg for å ta et marked, så gjør de det

Strømboom om våren

Solenergi kan mange steder i Sverige og Norge gjøres like lønnsom som i Tyskland, sies det. Under de rådende forholdene denne desemberdagen er det likevel ikke så rart at den fremmøtte lokaljournalisten fra Nya Värmlandstidningen er lettere skeptisk i samtalene med Fortum, kraftselskapet som skal eie halvparten av parken:

– Hur är Sverige som solparkland, det är jo knappast ljust nu?

– Solinnstrålingen er like god som i det midtre av Tyskland. Problemet er ikke antall soltimer, sier rådgiver Christer Bergerland i Fortums forsknings- og utviklingsavdeling.

Den første parken ble bygget etter tyske kriterier. Stort sett alle modulene er nå dekket av snø. Glava Energy Center har sammenlignet produksjonen her med produksjonen i Tyskland. Riktignok er desember og januar lite produktive måneder – med snø, kulde og lav sol. Solanlegget har til gjengjeld meget god produksjon på senvinteren.

– Idet snøen slipper modulene, går produksjonen kraftig opp. Modulene er da kalde og gir høyere virkningsgrad. Samtidig fungerer snøen rundt som en kjempereflektor som sender ekstra lys inn i modulene, sier solansvarlig Bjørn Thorud i Multiconsult, som står for teknisk design av parken.

Nettopp i de tidligere vårmånedene er det ofte lite vann igjen i norske og svenske magasiner. Derfor vil bruk av solceller i «kalde» Norden kunne hindre prishopp i tørr­år, argumenteres det.

Etter erfaringene fra den første parken er det imidlertid gjort noen endringer.

Stativene står tettere denne gangen, og modulene er optimalisert for sommerbruk – i 30 graders vinkel, ikke 40. Kriteriet er likevel at solen skal treffe modulene 21. desember klokken 12 – ved vintersolverv.

– Hvis man optimaliserer geometrien for sommer­produksjon, får man nesten ikke noe tap, kontra om vi optimal­iserer for helårsproduksjon, sier Thorud.

– Hvis man optimaliserer geometrien for sommer­produksjon, får man nesten ikke noe tap, kontra om vi optimal­iserer for helårsproduksjon, sier Thorud.

Les også: Her utvikles ny solcelleteknologi

Får forsprang

Hender møter iskaldt metall, og vinterbleke kinn er for lengst blitt røde. Dugnadsgjengen i solparken i Hillringsberg har fått solcellemoduler fra naboen Swemodule, som igjen bruker høykvalitetsceller fra Innotech Solar i Narvik. Stativene er festet på brukte jernbanesviller, og utrangerte autovern brukes til sikring av fundamenteringen.

– Norsk høyteknologi møter svensk resirkulering, humrer Bjørn Thorud.

Til tross for den bitende kulden er det ingen sutring å spore. Det er heller en viss andektighet. Ytterst få i Norden har nemlig montert en slik park.

– Vi har nå en erfaring som andre ikke har, og i den forstand har vi jo et forsprang på de andre, sier sivilingeniør Siv Helene Nordahl i Multiconsult.

Hun har vært ansvarlig for elektrisk design av den nye solparken som hun nå er med på å skru opp.

– Tror du at du kommer til å være så «hands on» igjen som det du er nå?

– Det tviler jeg på. Men det er derfor det er gøy å gjøre det. Og man blir jo ikke avskrekket, selv om det er kaldt, sier Nordahl.

– Det tviler jeg på. Men det er derfor det er gøy å gjøre det. Og man blir jo ikke avskrekket, selv om det er kaldt, sier Nordahl.

Restene av REC

Det går ikke an å skrive en reportasje om lønnsomhet i denne bransjen uten å komme inn på den katastrofale nedturen til Renewable Energy Corporation (Rec). Få steder er Recs fordums storhetstid mer nærværende enn på Glava Energy Center på Hillringsbergs herregård.

Deler av herregården til gründer Alf Bjørseth ble gjort om til en av verdens mest avanserte solmodulfabrikker, Scanmodule. Men til tross for omfattende automatisering av produksjonen måtte Rec stenge fabrikken på slutten av 2010. I april 2011 gjenoppsto den som Swemodule, med langt mindre produksjon og med nye eiere i blant annet Perfekta Holding og nevnte Innotech Solar.

Solenergiansvarlig Bjørn Thorud i Multiconsult er tidligere teknologisjef i Bjørseths nye selskap, Scatec Solar. Han peker på det faktum at den ekstreme konkurransen mellom modulprodusentene har gjort det billigere enn noen gang å bygge solanlegg.

– Ved integrering i nye bygg eller rehabiliteringer koster­ det ikke så mye mer enn mange av materialene som allerede brukes i dag, dersom du sammenligner prisen per kvadratmeter. Det bygges dyre fasader av både glass, kobber og skifer. Se på ekstraprisen for å bruke solcellepaneler, og tenk at strømprisen skal tilbakebetale ekstrainvesteringen. Da kan du få dette til å gå veldig bra, påpeker Thorud.

I tillegg er det lite sannsynlig at nullenergi- eller plussenergibygg kan realiseres uten bruk av solenergi, ifølge Thorud.

Les også: – Norsk solkraft må være dyrest

Tror på vekst

Thor-Christian Tuv tar seg en kort pause ved strålevarmeren. Den tidligere konserndirektøren i Rec tror markedet for solenergi i Norden så vidt er født – og at industrien vil leve videre.

– Rec har jo gått på et mageplask. Men det betyr jo ikke at solindustrien i Norge er slutt. På samme måte som at it-industrien i Norge ikke var over med konkursen i Norsk Data. Tvert imot, Norge har levert en lang rekke fantastiske it-selskaper etter det, mener Tuv.

– Den kraften som ligger i teknologien, og det faktum at man har lyktes å kutte kostnadene så mye, gjør at solenergien kommer til å dundre inn i det norske markedet, spår han.

Etter at støvet fikk lagt seg etter Rec, har han nå startet opp en installasjonsbedrift for solcelleanlegg. Som en julegave til seg selv har han lagt nytt tak av solcellemoduler på til sammen 7,5 kilowatt. Modulene er sorte, «med høy waf» (Wife Acceptance Factor), ifølge Tuv.

– Det må ta seg godt ut, om det skal få stor utbredelse, påpeker han.

Utvikling viktigst

Målet er at solparken ved Hillringsberg skal drives lønnsomt­. Likevel er det forskning og utvikling som er det aller viktigste – i tråd med Glava Energy Centers filosofi­ om å fremme eksisterende og ny kunnskap om fornybar energi.

Senteret lar selskaper slippe til for å teste nye produkter, slik at de kan sikre seg at de har riktig kvalitet før varene slippes på markedet. ABB testet en prototyp av sin første­ 100 kilowatts inverter. Eltek har også testet invertere i solparken­, mens ITS har testet sine moduler. Multiconsult har dessuten holdt flere kurs om solenergi i Hillrings-

berg.

I Sverige er det mulighet for å få dekket opp til 45 prosent av investeringen gjennom staten. Så også for denne solparken.

Kraftselskapet Fortum hadde helst ønsket seg en tysk modell, for å få fart på utbyggingen.

Der har man et nasjonalt «feed-in»-system som garanterer en viss minstepris for kraften i 20 år, prisen er for tiden seks ganger høyere enn prisen på det tyske spotmarkedet. Dessuten har sol- og vindkraft forrang i nettet.

– Tyskerne har et annet system for økonomien i dette. Men det blir en politisk beslutning, sier Christer Bergerland i Fortum Sverige.

– Alle som jobber med fornybar energi har imidlertid som mål at deres teknologi på sikt skal bli kommersielt konkurransedyktig. Det samme gjelder for solkraft, slik det allerede er flere steder i verden, sier Bjørn Thorud i Multiconsult.

– Alle som jobber med fornybar energi har imidlertid som mål at deres teknologi på sikt skal bli kommersielt konkurransedyktig. Det samme gjelder for solkraft, slik det allerede er flere steder i verden, sier Bjørn Thorud i Multiconsult.

Les også:

Flytende kraftverk kan gi strøm til sokkelen

Her bygges verdens største fusjonsreaktor

USAs største solpark skal drive iCloud

Apple tar patent på iMølle