– Bioterroren er vitenskapelig. Den teknologiske utviklingen gir mange muligheter for å utføre avansert terrorisme. Vi er nødt til å bruke vitenskapelige metoder for å utvikle beredskapsplaner, og da må man også forstå trusselen for å kunne verge seg mot den, sier sjef for avdeling Beskyttelse ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Jan Ivar Botnan til Teknisk Ukeblad.
Bioterrormøte
Tidligere i høst gikk Botnan ut i Aftenposten og advarte mot manglende beredskapstenkning når det kommer til biologisk terror. Inspirert av kronikken holder Bioteknologinemnda i dag et møte med internasjonale eksperter om misbruk av bioteknologi til terrorhandlinger.
.png)
Botnan tar til orde for at kunnskapsnivået på toppnivå hos blant annet PST, Justisdepartementet og Direktoratet for sikkerhet- og beredskap (DSB), må økes.
– Hvis vi ser på bakgrunnen til toppledelsen i departementet og de aktuelle etatene og direktoratene, ser vi at de primært er samfunnsvitere, jurister og økonomer. Det er vel og bra, men vi mangler vitenskapelige elementer i de foraene hvor alle de viktige beslutningene tas. Jeg er bekymret for at beredskapen lages uten hensyn til de teknologiske sidene, sier Botnan til Teknisk Ukeblad.
– Mener du at Justisdepartementet, PST og DSB man må ansette folk med naturvitenskapelig kompetanse i toppledelsen?
– De må få kunnskap nok til å stille gode spørsmål og forstå gode svar. De må knytte til seg fagmiljøene og samarbeide med dem over tid. Konsulentvirksomhet i disse spørsmålene holder ikke, sier Botnan.
Les også: Skal avsløre biologisk terror
Tverrfaglig samarbeid
FFI jobber med de teknologisk beredskap mot bioterror, men Botnan advarer om at den kunnskapen FFI besitter i dag ikke kommer den sivile befolkningen til gode.
FFI, fagmiljøer
ved NTNU og Universitetet i Stavanger, samt underetater av Helse- og
omsorgsdepartementet sitter på naturvitenskapelig kompetanse som er avgjørende
for god beredskap mot bioterror, mener han.
– Enkeltmiljøer ser seg ofte blinde på detaljer, så det er svært viktig å få til et tverrfaglig samarbeid hvor man utfordrer hverandre, påpeker Botnan.
Både rapporten fra 22. juli-kommisjonen og Stortingsmelding 29 (2011-2012) om samfunnsikkerhet peker på behovet for bedre samarbeid mellom de forskjellige aktørene som er ansvarlig for sikkerhet og beredskap, men Bioteknologinemnda er bekymret fordi disse i liten grad belyser terrorisme ved bruk av ikke-konvensjonelle våpen.
Les også:
– Brann må tas like alvorlig som terror
Dette kontrollrommet styrer beredskapen i Rio
