KLIMA

Skal avsløre biologisk terror

Måling av bakterieinnholdet på Nationaltheatret t-banestasjon kan utvikle metoder for å identifisere biologisk terror.

I FELTEN: Doktorgradsstipendiat Marius Dybwad tok luftprøver på Nationaltheatret T-banestasjon i tre døgn. Instrumentene ble kontrollert hvert fjerde minutt.
I FELTEN: Doktorgradsstipendiat Marius Dybwad tok luftprøver på Nationaltheatret T-banestasjon i tre døgn. Instrumentene ble kontrollert hvert fjerde minutt. Bilde: Mona Sprenger
Mona Sprenger
24. feb. 2011 - 07:13

Klokken er halv sju om morgenen på T-banestasjonen på Nationaltheatret i Oslo. Doktorgradstipendiat Marius Dybwad sitter bak et bord fylt av instrumenter. Her har han sittet hele natten. Temperaturen er pluss åtte grader.

– Det blir ikke kaldere enn pluss seks grader, sier han i det han reiser seg for å kontrollere et av instrumentene. De må kontrolleres hvert fjerde minutt. I tre døgn har Dybwad tatt luftprøver av den kjølige luften på t- banestasjonen. På røde skilt står det “Luftsampling – vennligst ikke rør!”.

MIDT I TRAFIKKEN: Dybwad kontrollerer et av instrumentene, og lar seg ikke distrahere av de mange reisende som går av og på t-banetogene på stasjonen. Foto: Mona Sprenger Mona Sprenger

Falske alarmer

Doktorgraden er en del av et større prosjekt, hvor målet er å utvikle metoder for raskt å kunne detektere og identifisere luftbårne patogene (sykdomsfremkallende) mikroorganismer som kan skyldes et biologisk terroranslag. Det forteller prosjektleder og forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Janet M. Blatny.

– Det flyr masse partikler i luften, hvis partiklene for eksempel inneholder mikroorganismer som miltbrannbakterien så er det greit å kunne påvise det veldig raskt for å sette i gang nødvendige beskyttelsestiltak. Problemet med dagens deteksjonsutstyr er at det gir mange falske alarmer som gjør at man slår det av etter hvert, forteller prosjektlederen.

Les også: Fremragende forskning kan ryke

Viktig for sivile

FFI har siden 1998 hattt FoU-virksomhet innen dette området og leder i dag EU-prosjektet TWOBIAS.

FFI har siden 1998 hattt FoU-virksomhet innen dette området og leder i dag EU-prosjektet TWOBIAS. PROSJEKTLEDER: Janet M. Blatny ved FFI. Mona Sprenger

– EU har tatt dette på alvor og ønsker å utvikle utstyr og bedre beskyttelse mot bioterror. Selvsagt handler det om å bistå Forsvaret med instrumenter som de kan bruke i felt, men det er like viktig for sivile, sier Blatny.

FFI vil også se på partikkelstørrelsen og konsentrasjonen av luftbårne partikler:

– De mest interessante partiklene er de vi puster inn.

Les også: Nye bakterier truer immunforsvaret

Kartlegge normen

Prosjektlederen understreker viktigheten av å få kartlagt hva som befinner seg i luften på ulike steder, for bedre å kunne skille ut det som ikke skal være der.

– Vi har også tatt prøver rett utenfor FFI. Vi ønsker å kartlegge ulike typer partikler i luften og utvikle metoder for å ta luftprøver som kan bidra til å lage en standardmetode. Vi må først kartlegge normen, for å vite hvor de falske alarmene er og for å kunne påvise biologisk terror eller naturlige forekommende patogene mikroorganismer.

Miltbrannbrevene i 2001 i USA satte fart på forskningen på dette området både i statene og i Europa.

SORTERING: Etter at bakteriene er fanget, må de ulike koloniene isoleres ved sikkerhetsbenken.
SORTERING: Etter at bakteriene er fanget, må de ulike koloniene isoleres ved sikkerhetsbenken. FOTO: Christian Vinculado Tandberg/FFI Christian Vinculado Tandberg/FFI

Industrielle partnere

Men hvorfor har det ikke vært forsket på dette området tidligere? Har ikke forsvaret vært interessert i å kunne beskytte seg mot fiendens biologiske våpen?

– Utviklingen av biologiske våpen skjedde i det skjulte og mye har vært hemmelighetsstemplet. Forsvaret beskytter seg mot slike anslag ved bruk av beskyttelsesklær og åndedrettsvern. Teknologien har utviklet seg, men fortsatt møter vi begrensninger. Vi trenger å utvikle bedre biologiske deteksjons- og identifikasjonsutstyr, blant annet ved bedre software algoritmer, sier prosjektlederen, og frir til potensielle industrielle partnere.

– Jeg er utrolig spent på hva Marius Dybwad vil finne i sine luftprøver fra Nationaltheatret.

Les også: Mener våpen blir den nye oljen

900 dyrkede plater

Marius Dybwad har siden forsøket ble avsluttet i forrige uke jobbet i laben.

– Vi holder nå på å telle alle plantene vi har dyrket. Det ligger godt over 900, forteller han og understreker at det er for tidlig å si noe om resultatet.

– Det ser ut som om dette forsøket støtter opp under tidligere studier. Det er mer bakterier i lufta når det er mye folk på stasjonen, sier han.

Les også: – Luftkvaliteten i storbyene forverres

FANGET: Bakteriene i en skål. - De mest interessante er de vi puster inn, sier prosjektleder Janet M. Blatny.
FANGET: Bakteriene i en skål. - De mest interessante er de vi puster inn, sier prosjektleder Janet M. Blatny. FOTO: Christian Vinculado Tandberg/FFI Christian Vinculado Tandberg/FFI

Les også:

Mer målrettede angrep

Katastrofalt for Vestlandet ved atomkraftulykke

USA frykter terror mot IFE-reaktor

Får målestasjoner for luftkvalitet

Rikshemmeligheter dårlig sikret

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.