MINDRE PENGER: - Jeg vet ikke hva Forskningsrådet tenker, sier NTNU-rektor Torbjørn Digernes (t.v.), her sammen med NTNU-kollega Bjørn Hafskjold. Rektoren frykter at fallende avkastning i forskningsfondet kan gå ut over sentre for fremragende forskning. Hvor kuttene kommer er fremdeles uklart. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Fremragende forskning kan ryke

  • Industri

Norsk forskning kan tape flere hundre millioner kroner i 2012 og 2013.

Bakgrunnen er at deler av Fondet for forskning og nyskaping nå reforhandles med lavere rente.

Avkastningen fra fondet finansierer mye norsk forskning, og pengene fordeles av Forskningsrådet.

Les også: Forskere og industri bekymret

Frykter for fremragende sentre

Dersom ikke regjeringen gjør noe, kan det gå direkte ut over våre fremste forskningsmiljøer, ifølge lederne ved NTNU og Institutt for Energiteknikk.

– Disse pengene brukes jo i dag i stor grad til disse sentersatsingene. Sentrene for fremragende forskning og sentrene for forskningsdrevet innovasjon. Jeg vet ikke hvor stor del som går til sentrene for miljøvennlig energi, sier NTNU-rektor Torbjørn Digernes til Teknisk Ukeblad.

– Hva bør regjeringen gjøre?

– Hvis du skal opprettholde forskningsinnsatsen må fondet etterfylles. Det skal en større kapitalbase til for å få denne avkastningen. Det kan man gjøre ved å bevilge mer over statsbudsjettet eller øke fondet. Hvis ikke, må man ta konsekvensen i form av kutt i forskningsinnsatsen. Jeg har ikke hørt fra Forskningsrådet hvordan de vil fordele et kutt på noen hundre millioner, sier Digernes.

Regjeringens nanokonferanse 1. februar 2011. Regjeringen vil ha innspill til arbeidet med en nasjonal nanostrategi.  Regjeringens nanokonferanse 1. februar 2011. Regjeringen vil ha innspill til arbeidet med en nasjonal nanostrategi. Eva Dugstad, IFE. Regjeringens nanokonferanse 1. februar 2011. Regjeringen vil ha innspill til arbeidet med en nasjonal nanostrategi. Eva Dugstad, IFE. Snakker med Arne Godal i CarbonTech som vil lage carbon black og hydrogen av naturgass.
FRYKTER KUTT: Det skaper usikkerhet at forskningsfondet kan tape en halv milliard kroner i avkastning i 2013. Så langt vet ikke forskningsmiljøene hvor kuttene kommer. - Vi får jo veldig mye penger gjennom Forskningsrådets programmer, sier IFE-direktør Eva Dugstad. Kjetil Malkenes Hovland

Frykter færre nye sentre

– Hvis avkastningen blir 500 millioner kroner lavere i 2013, hva kan det gå ut over?

– Jeg vet ikke hva Forskningsrådet tenker. Hvis dette tas fra de pengene som brukes til det formålet, så er det utlysningen av nye fremragende forskningssentre som står mest laglig til for hogg. Det er planen å lyse ut nye nå. Kanskje blir omfanget ikke så stort som planlagt, sier Digernes.

– Dette er de fremste forskningsmiljøene i Norge?

– Det er de nye spissmiljøene, de som skal konkurrere om å ligge i verdensfronten, sier Digernes.

Frykter kutt i infrastrukturen

– Så vidt jeg forstår er det slik at Forskningsrådet, når de utlyser infrastrukturmidler, så er det midler fra dette fondet. Hvis avkastningen går ned vil også satsingen på infrastruktur i Norge gå ned, sier direktør Eva Dugstad ved Institutt for Energiteknikk (IFE) til Teknisk Ukeblad.

Også hun er bekymret for følgene hvis avkastningen faller så kraftig som Norsk Industri og Forskerforbundet frykter, og mener det er veldig uklart hva som kommer til å skje.

– Vi får jo veldig mye penger gjennom Forskningsrådets programmer, sier Dugstad.

– Så dette skaper usikkerhet?

– Det gjør det absolutt. Vi har et grelt eksempel i år, som går på kutt i transportsektoren og alt vi ville satse på innen batteriutvikling. Plutselig var det ingen midler som ble satt av i Forskningsrådet til dette nå i 2011, sier Dugstad.

Universiteter og høyskoler bekymret

Også Universitets- og høyskolerådet (UHR) er bekymret for forskningen. De mener at det er regjeringens ansvar å sørge for at det ikke kuttes i bevilgningene til infrastruktur.

De omtalte forskningsfondet i sitt innspill til statsbudsjettet for 2011 før jul.

«UHR er bekymret for utviklingen av avkastningen framover på grunn av lavere rente,» skriver UHR, og ber regjeringen sette av mer penger til forskningsfondet for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet for norsk forskning.

«Regjeringen må tilføre fondet tilstrekkelig kapital til å oppnå forventet avkastningsbeløp,» skriver UHR, som peker på at 800 millioner kroner bør være et langsiktig investeringsnivå for å dekke etterslepet som har bygget seg opp over flere år.

– Ikke hørt fra regjeringen

NTNU-rektor Torbjørn Digernes mener dette kom brått på både forskningsmiljøene, politikerne og byråkratiet, og håper at regjeringen vil se nærmere på saken.

– Regjeringen har ikke sagt noe om at de vil kompensere for dette?

– Nei, vi har ikke hørt noe. Dette er jo litt nytt i den politiske sfæren også, så jeg tror verken Forskningsrådet eller departementet har tatt det inn over seg og vurdert hvordan det skal håndteres, sier Digernes.

Vil ligge i forkant

– Vi forsøker å ligge i forkant av industriens behov. Det er det et forskningsinstitutt skal gjøre, forteller IFE-direktør Eva Dugstad.

IFE har blant annet brukt av grunnmidlene sine til å utvikle batteriforskningen for å være klar når industrien trenger det. Men når Forskningsrådet ikke har penger, tør heller ikke industrien å satse.

– Vi har satt av midler fra grunnbevilgningen vår til denne satsingen for å bygge opp kompetanse. Nå er det ingen midler til å trappe opp, og industrien tør ikke gå inn i disse prosjektene fordi det er for risikofylt. De frykter at vi kan satse på feil hest, fordi det er tidlig i satsingen, sier Dugstad.

Frykter for kompetansen

Hun er bekymret for instituttets evne til å møte industriens behov. Utenlandske konkurrenter som tyske Fraunhofer har en langt større andel frie midler til disposisjon til å kunne være tidlig ute med å møte industriens behov for forskningskompetanse.

– Jeg vet ikke hvordan de vil bruke midlene fra dette fondet. De har hele tiden sagt at de vil øke vår basisbevilgning så vi kan følge våre egne ideer og ikke bare følge Forskningsrådets anbefalinger. Vi ser kanskje en annen vei enn dem, for vi er i et annet miljø og kanskje mer internasjonalt orientert, sier Dugstad.

Hun peker på de samfunnsmessige konsekvensene dersom det blir kuttet i forskningen.

– Det har vært en nedgang i petroleumsforskningen, og vi har mye ugjort der. Mange felt er bare halvveis tømt, og vi må utvikle ny teknologi for å kunne tømme dem helt.

Les også:

– Næringspolitikk på feil kurs

Sju nye sentre for forskningsdrevet innovasjon

USA frykter terror mot IFE-reaktor