Det er en kjensgjerning at det har gått noe trått når det gjelder norske kontrakter til F-35-programmet de siste ti årene.
Nå er et potensielt stort steg tatt i retning målet som er industrikontrakter verdt det samme som kampflyene.
Mens det hittil har dreid seg om produksjonskontrakter, skal norsk industri nå også utføre vedlikehold på europeiske F-35-fly.
- Mottok sitt første operative fly: Nederlandsk industri har tjent dobbelt så mye på F-35 som Norge
Norsk industri samlet seg
Tirsdag kunngjorde amerikanske myndigheter at norsk industri er tildelt det europeiske ansvaret for vedlikehold av flere F-35-komponenter.
Det er Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og Aerospace Industrial Maintenance Norway AS (AIM) som er de ledende norske bedriftene, men de har også med seg flere samarbeidspartnere: Selskapene Berget AS, Kitron AS, Techni AS, Vinghøg AS og Widerøe Technical Services AS har bidratt i det samlede norske tilbudet.
Ifølge Forsvarsdepartementet dreier det seg totalt om nærmere 400 reparerbare deler på kampflyet, inndelt i grupper. Norge har blitt tildelt to slike grupper: En som inneholder hydromekaniske komponenter som pumper, aktuatorer og filtre, og en som inneholder våpenutløsningssystemer, inkludert såkalte «pylons».
– Det er veldig gledelig at KDA og AIM Norway har fått ansvaret for komponentvedlikeholdet for flere kategorier i Europa, men vi skal huske på at det er flere små og mellomstore bedrifter som også er med i det norske vinnerlaget. Regjeringen har arbeidet målrettet for at norsk industri skal vinne fram i konkurransen om kontrakter som understøtter til våpensystemet F-35, og det er gledelig at norsk industri har vist seg konkurransedyktig også når det gjelder vedlikeholdsoppdrag til våre nye kampfly, sier statssekretær Tone Skogen i Forsvarsdepartementet i en pressemelding.
Motordepot
Prosedyren for å tildele slike oppdrag i F-35-partnerskapet gjøres ved at det flernasjonale programkontoret («Joint Program Office», JPO) gir sin anbefaling til det amerikanske forsvarsdepartementet som deretter fatter en endelig beslutning.
I 2016 offentliggjorde JPO første runde av vedlikeholdskontrakter. I denne konkurransen deltok AIM Norway og Kongsberg med underleverandører, uten å vinne en eneste kontrakt.
Norge ble for snart fem år siden utpekt til å etablere kapasitet for vedlikehold av F135-motoren, som brukes i F-35-flyene. AIM Norway er igang med å bygge depot på Rygge som etter planen skal stå ferdig mot slutten av 2020.
– Vi har poengtert gode synergier opp mot motordepotet, og det tror jeg JPO har merket seg. Vi kan i stor grad utnytte kompetanse og kapabiliteter på tvers av produktområder, i tillegg til at en del utstyr kan utnyttes felles tilsvarende, sier AIM Norway-direktør Ove Haukåssveen til Teknisk Ukeblad.
I desember i fjor ble det klart at Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og finske Patria overtar AIM Norway fra den norske stat. Haukåssveen forteller at det nye F-35-oppdragene også kan bidra til å styrke dem i konkurransen med andre når det gjelder komponentvedlikehold på andre plattformer, eksempelvis NH90.
For F-35 gjelder det såkalte «Best value»-prinsippet, i motsetning til tradisjonelt gjenkjøp. Det vil si at norsk industri må konkurrere seg til oppdragene på lik linje med industri i de andre partnerlandene. Dette prinsippet gjelder ikke bare produksjon, men også vedlikehold.
Etter nedturen høsten 2016 har norsk industri og norske myndigheter jobbet godt og konkret for å komme i denne posisjonen, forteller kommunikasjonssjef Kyrre Lohne i KDA.
– Her har vi sammen gjort en god jobb med å gjøre oss lekre for amerikanske myndigheter, og det er svært gledelig at vi har lykkes. Det er et skikkelig løft, selv om det er for tidlig å si nøyaktig hva dette vi bety. Vi har vunnet en posisjon og en mulighet for oppdrag som har en tidshorisont på 40-50 år, sier Lohne.
Jobber med skrog
F-35 skal vedlikeholdes på en annen måte enn det dagens F-16 gjør: Selve flyet skal sjelden bort fra basen for vedlikehold. I stedet for er det komponentene som skal sendes til et sentralt verksted. Det bygges opp en felles vedlikeholdsstruktur slik at hvert enkelt brukerland skal slippe å skaffe all den kostbare infrastrukturen og kompetansen som kreves for å vedlikeholde og oppgradere et femtegenerasjons kampfly som F-35.
Det flernasjonale programmet legger til grunn et to-nivå vedlikeholdskonsept, der partnerskapet gjennom felles industriløsninger ivaretar det vedlikeholdet Luftforsvaret ikke utfører selv. Det som ennå ikke helt er landet, er spørsmålet om skrogvedlikehold, inkludert modifikasjoner og utførelsen av disse. AIM har spisskompetanse på F-16-modifikasjoner, bygget opp gjennom flere tiår, som kan utnyttes i F-35-sammenheng. Slik vedlikeholdskonseptet så langt i stor grad er tenkt gjennomført, skal de tyngre vedlikeholdsoppgavene utføres på Cameri-anlegget i Italia.
– Det å få AIM inn på et mellomnivå for F-35-vedlikehold, er en svært viktig sak som vi fortsatt jobber iherdig med, understreker Haukåssveen.
Det er fortsatt enkelte detaljer som henger i lufta. Men slik det ser ut nå, vil vedlikeholdsavtalen gjelde fra 2021 der de norske bedriftene de første årene på enkeltkomponenter vil være både en regional og global leverandør. Dette er vanskelig å verdisette. Men selv få og små komponenter kan gi et stort samlet volum og verdi dersom vi snakker om hele F-35-flåten i mange tiår. Tanken har vært å bygge vedlikehold fordelt på tre regioner. USA, Europa og Asia/Stillehavet, der sistnevnte betjener flyene fra Sør-Korea, Japan og Australia
– Dette er oppdrag som går fra 2021 og ut systemets levetid. Skal jeg forsøke å gi noen tall, akkurat for dette nedvalget separat, kan vi snakke om 10-50 årsverk økning over tid sammen med at flyparken øker. Dette kan bli større, alt ettersom hvor mye vedlikehold disse komponentene faktisk vil ha behov for, sier Haukåssveen.
Flere fly i mai
Hittil har det vist seg krevende for norsk industri å få adgang til det amerikanske forsvarsmarkedet og F-35-programmet. Blant annet fordi industrien i partnernasjonene kun får konkurrere om utvalgte komponenter og delsystemer, og at dette stort sett bestemmes av de merikanske fly- og motorleverandørene.
I år har Lockheed Martins mål å levere minst 130 eksemplarer av kampflyet. Dermed vil man ikke være så langt unna full kapasitet, som etter planen vil ligge på 160 fly årlig fra 2023.
Produksjonen av flyet vil fortsette i mer enn 20 år. Departementet påpeker at deltagelse i programmet innebærer et betydelig kompetanseløft som kvalifiserer bedriftene til å bli leverandør til andre avanserte teknologiprogrammer utenfor F-35 programmet – og med F-35 som referanse.
Norsk industris største eksportmuligheter ligger i Nammo-ammunisjonen Apex og Kongsberg-missilet JSM. Målet for norsk industrisamarbeid har hele tiden vært at det over levetiden skal gi en nasjonal verdiskapning i samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad, det vil si 83,3 milliarder 2018-kroner.
Norge har så langt mottatt 16 F-35, hvorav ni befinner seg på Ørland flystasjon og sju fly brukes til trening på Luke AFB i Arizona. I løpet av 2019 skal Luftforsvaret motta ytterligere seks nye jagerfly fordelt på to bolker. De første tre flyene, AM-17/18/19, skal ankomme Ørland innen utgangen av mai, mens AM-20/21/22 ankommer Ørland innen utgangen av september.
- Ett år med F-35 i Norge: Skvadronsjefen er positivt overrasket over kampflyet
