Mi-8-helikopteret blir løftet på dekk på Maersk Forza natt til 4. november 2017.
Mi-8-helikopteret blir løftet på dekk på Maersk Forza natt til 4. november 2017. (SHT)

MI-8-ULYKKEN PÅ SVALBARD

Ett år siden Barentsburg-ulykken: Nå har helikoptrene bedre sikkerhetsutstyr

Omsider rustet for arktisk klima.

I dag er det ett år siden Mi-8-ulykken på Svalbard.

Alle åtte om bord omkom da et russisk Mi-8AMT-helikopter gikk i sjøen utenfor Barentsburg 26. oktober 2017.

En drøy måned etter ulykken presenterte Statens havarikommisjon for transport (SHT) resultatene av de tekniske undersøkelsene, og det ble ikke funnet noe som indikerer noen teknisk svikt på helikopteret. 

Ifølge den foreløpige rapporten fra desember, landet helikopteret ganske flatt i Isfjorden da nærmet seg hjemmebasen ved Barentsburg på vei fra Pyramiden. Dessverre var helikopteret verken utstyrt med nødflytemidler eller redningsflåter, slik at det var små overlevelsesmuligheter for besetningen og dens passasjerer.

Rakk ikke fristen

Da Teknisk Ukeblad snakket med havarikommisjonen i mars, var de tekniske undersøkelsene sluttført. Dataene fra taleregistratoren var lastet ned på IACs laboratorium i Moskva, mens ferdsskriveren ble smadret i ulykken slik at denne informasjonen gikk tapt.

Siden den tid har arbeidet dreid seg rundt regulatoriske og organisatoriske forhold. Eksempelvis samtaler med russiske myndigheter om krav til utstyr og kompetanse, samt risikovurdering ved helikopteroperasjoner i et øde, arktisk område, og med helikopterprodusent om overlevelsesutstyr og helikopterets ytelse.

Det var dette Mi-8AMT-helikopteret som havarerte under innflyging til Kapp Heer-basen 26. oktober i fjor. Bilde: Scanpix

Da uttalte SHT at de høyst sannsynlig ville være klar med rapporten innen årsdagen for ulykken.

Regelverket sier at dersom sluttrapporten ikke kan offentliggjøres innen tolv måneder, skal Statens havarikommisjon for transport (SHT) minst sende ut en foreløpig erklæring på hver årsdag for ulykken. Her skal det komme opplysninger om framdriften i undersøkelsen og eventuelle sikkerhetsspørsmål.

– Vi har alltid som overordnet mål å legge fram den endelige rapporten innen det har gått et år. For større og komplekse undersøkelser vil dette målet være vanskelig å nå og derfor legger loven også opp til at det i slike tilfeller skal avgis en statusoppdatering dersom tolv måneder passeres uten at undersøkelsen er avsluttet. Vi er ferdig med selve undersøkelsen og alle samtalene, men det dukker erfaringsmessig alltid opp behov for å avklare detaljer i den siste fasen. Å gi en eksakt utgivelsesdato er dermed ikke mulig, men undersøkelsen er i en avsluttende fase. Når vi har et ferdig utkast til rapport blir den sendt for konsultasjon til de berørte parter. Denne perioden er regulert til å være 60 dager, opplyser avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i SHT.

Nytt sikkerhetsutstyr

I statusoppdateringen som kom i dag, kommer det ikke fram noe nytt om selve ulykken, men SHT påpeker at operatøren nå har installert nytt sikkerhetsutstyr på helikopteret de bruker på Svalbard. 

Det er snakk om flyteelementer, såkalt «emergency floatation gear», som sørger for å holde helikopteret flytende og øker muligheten for å kunne evakuere. I tillegg skal helikopteret utrustes med redningsflåter og overlevelsesutstyr for nødlandinger på land.

Ingen om bord brukte redningsdrakter, men det var redningsvester under alle setene. Der befant de seg fortsatt da vraket ble hevet, med unntak av én vest som ble funnet på havbunnen. Ingen av de åtte som omkom ble funnet inne i helikopteret. Alt tyder altså på at de rakk å komme seg ut før det sank.

Bilde tatt fra redningsbasen på Longyearbyen denne uka. Et Mi-8 tar av og kan skimtes gjennom halerotoren på en AS332L1 Super Puma. Foto: Eirik Helland Urke

I Norge er det et krav om flåter og flytemidler dersom det skal flys med passasjerer mer enn ti minutter fra land. Det vil si at fjordkryssinger uten denne typen utstyr er lovlig.

Alle helikoptre som flyr offshore i Norge er utstyrt med dette. I tillegg flyr passasjerene med redningsdrakter som beskytter mot hypotermi, altså nedsatt kroppstemperatur, og drukning. Det russiske helikopteret var utstyrt med gode redningsvester, men dette viste seg altså ikke å være tilstrekkelig.

Det må samtidig understrekes at nødlanding til sjøs anses som meget risikabelt, ikke minst når det er mørkt og kaldt, selv med flyteelementer på plass og der alle er kledd i redningsdrakter med nødpustesystemer.

Tre Mi-8-ulykker på Svalbard

Ulykkeshelikopteret var produsert i april 2013 og hadde loggført mindre enn 500 flytimer på ulykkestidspunktet. 

Siden 1991 har til sammen 13 mennesker omkommet i tre Mi-8-ulykker på Svalbard. Havarikommisjonens undersøkelser konkludert med at heller ikke de to forrige dødsulykkene skyldtes teknisk feil på helikoptrene.

Begge ulykkene tilskrives at besetningene mistet visuelle referanser under marginale værforhold. Det gjelder både 27. mars 1991, da et Mi-8 havarerte på vei til Pyramiden og tok livet av to av de tre om bord, og ulykken på Kapp Heer-basen 30. mars 2008 der tre mistet livet.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)