Dersom det var noe teknisk galt med helikopteret som havarerte ved Barentsburg, var dette neppe noe besetningen var klar over.
Det kommer fram i den foreløpige rapporten som Statens havarikommisjon for transport (SHT) publiserte fredag ettermiddag og som blant annet tar for seg lydopptak fra cockpit.
Alle åtte om bord omkom da det russiske Mi-8AMT-helikopteret havarerte i Isfjorden på vei fra Pyramiden tilbake til hjemmebasen ved Barentsburg på Svalbard 26. oktober.
Uten flytemidler
Ettersom ferdsskriveren ble ødelagt i ulykken, er det lydfilene fra taleregistratoren («cockpit voice recorder», CVR) som SHT og deres russiske kolleger i IAC må prøve å hente så mye informasjon fra som mulig.
– Foreløpige analyser av opptakene indikerer at mannskapet tilsynelatende ikke hadde registrert noen uregelmessigheter før helikopteret traff sjøen. Men dette skal granskes nærmere før vi trekker noen konklusjoner, skriver havarikommisjonen.
De første bildene av vraket som ble løftet opp på dekket på Maersk Forza, viste et helikopter med tilsynelatende relativt små skader på skroget, unntatt halebommen som er brukket av.
SHT skriver at skadene tyder på at helikopteret har truffet vannet relativt flatt, med lav halestilling.
– Det er grunn til å tro at alle om bord evakuerte helikopteret før det sank, skriver havarikommisjonen.
Det russiske helikopteret var verken utstyrt med nødflyteutstyr eller redningsflåter. Ingen brukte redningsdrakter, men det var redningsvester under alle setene. Der befant de seg fortsatt da vraket ble hevet, med unntak av én vest som ble funnet på havbunnen. Fortsatt er sju av de åtte savnet.
Etter norske regler er det krav om flåter og flytemidler dersom det skal flys mer enn ti minutter fra land. Det vil si at fjordkryssinger uten denne typen utstyr, ville vært godkjent også om dette var et norskregistrert helikopter.
Ferdsskriveren ble smadret
Det kan altså se ut som at dette er en ulykke i kategorien «controlled flight into terrain» (CFIT).
Samtidig er det ennå for tidlig å slå fast at alt var som det skulle med helikopteret. Det kan muligens ytterligere CVR-analyser bidra til å belyse: I tillegg til hva som blir sagt i cockpit, fanger den også opp annen lyd. Ved å kjøre en frekvensanalyse kan det for eksempel være mulig å finne ut av rotorturtall og lete etter eventuelle feil på roterende komponenter på den måten.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, var CVR-en på helikopteret plassert i kabinen, mens FDR satt montert utvendig på halebommen. Der fikk den en fulltreffer av hovedrotoren. Havarikommisjonen vurderte det slik at det uansett ikke ville være noe lesbart på lagringsenheten, så søk etter denne ble oppgitt.
I tillegg til at ferdsskriveren («flight data recorder», FDR) er ødelagt, er det kun den ene av de to gps-ene om bord som lagret data fra den siste flygningen.
Ulykkeshelikopteret var produsert i april 2013, altså fire og et halvt år gammelt, og hadde under 500 flytimer.
Havarikommisjonens undersøkelser har konkludert med at ingen av de to forrige dødsulykkene med russiske helikoptre på Svalbard har skyldtes teknisk feil på Mi-8-maskinene.
Som Teknisk Ukeblad omtalte i forrige uke, tilskrives begge ulykkene at besetningen mistet visuelle referanser under marginale værforhold. Det gjelder både 27. mars 1991, da et Mi-8 havarerte på vei til Pyramiden og tok livet av to av de tre om bord, og ulykken på Kapp Heer-basen 30. mars 2008 der tre mistet livet.
Vraket er fraktet sjøveien til Stavanger der undersøkelsene fortsetter.
- I en hangar ikke så langt unna: AW101-ulykken er den første undersøkelsen for nyopprettet havarikommisjon
