Er dette Norges mest populære gründer-garasje?

Det startet som et fritidstilbud drevet av et fåtall realtek-studenter i en slitt garasje. Nå har Eik Lab blitt en offisiell del av NMBU, og på kort tid har over 110 studenter fra hele universitetet meldt sin interesse for å prøve seg i innovasjonslaben.

Er dette Norges mest populære gründer-garasje?
CEO i Sensorita og studentinnovasjonskoordinator ved Eik Lab Ulrikke Lien (t.v.), CTO i Sensorita Emil Skar, Li-Tech-gründerne Synne Sauar og Ida Marie Pedersen, og 4. års sivilingeniør-studentene Aleksander Eriksen og Uzair Aftab har alle lagt ned mange arbeidstimer i denne garasjen i TF-kvartalet ved NMBU. Eik Lab er NMBU og Realteks satsing på studentinnovasjon. Foto: Mona Strande

På baksiden av fløy 1 i TF-kvartalet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) danner en garasjeport et grått rektangel mot fasaden som er malt i jordnær rødfarge. Når porten glir opp, kommer et knallgult gulv til syne.

– Vi har malt det TU-gult til ære for dere! utbryter Emil Skar med glimt i øyet. Han er sivilingeniør i industriell økonomi med spesialisering i datavitenskap, og han har holdt på ved Eik Lab fra lenge før gulvet ble gult – da dette fortsatt bare var en gammel garasje realfags- og teknologistudenter fikk bruke på fritiden for å teste sine ideer. Med denne garasjen som base skrev han sin masteroppgave for IoT-lydsensor-selskapet Soundsensing, som ble etablert her i 2019, før han i 2020 dannet sitt eget selskap – Sensorita – sammen med medstudent Ulrikke Lien. 

– Det er så gründer-stereotypi å skape noe bak en garasjeport, sier Lien og smiler bredt mens porten glir opp. Selv om både hun og Skar nå er ferdigutdannet og Sensorita har flyttet selskapsadressen til Forskningsparken i Oslo, kombinerer hun CEO-stillingen i oppstartsselskapet med rollen som studentinnovasjonskoordinator for Eik Lab. 

Loddebolt og PC

Nå når porten er åpen, kommer hele lokalet til syne. Det minner ikke mye om en lab, slik vi oftest bruker begrepet, men her har de alt de trenger. En vindeltrapp leder opp til en svartlakkert hems i stål med laserkuttet rekkverk av gjennomsiktig plast. Her oppe står rader med PC-arbeidsplasser. Under hemsen, på det gule gulvet, står en liten industrirobot og laserprinteren de har laget rekkverket med. Gjennom en dør til venstre har de 3D-printere, i bakkant et elektrokontor, og helt i enden en dør inn til NMBUs verksted.

– Stort sett er det sensorteknologi det går i her, og da trenger man ikke så mye utstyr. Til elektronikk trenger man en loddebolt og diverse komponenter, og til programmering holder det med PC – så her er det lett å komme i gang, sier Aleksander Eriksen. Han går sitt fjerde år på maskin, prosess- og produktutvikling, er mentor for nye studenter ved Eik Lab og har startet sitt eget selskap – Njord Technologies – som programmerer og utvikler for andre selskaper. Deriblant Sensorita og årets nye oppstartsselskap, Li-Tech. Det gjør han sammen med Uzair Aftab, som er 4. års-student på datavitenskap med fysikkspesialisering. Han fordyper seg i maskinlæring.

Li-Tech utvikler et sensorsystem for å detektere litiumbatterier i avfallsstrømmer, og i likhet med Sensorita – som har laget et sensorsystem som måler fyllingsgrad i konteinere og avfallsbeholdere ved hjelp av radar og maskinlæring for å automatisere logistikkleddet i avfallsbransjen – fikk de sin pangstart da de mottok én million kroner fra Forskningsrådets StudENT-forny program for å satse på sin forretningsidé.

Fra idé til millionstøtte

Det som er spesielt med Li-Tech i TU-sammenheng, er at ingen av gründerne er ingeniører. Både Ida Marie Pedersen og Synne Sauar tok bachelor i økonomi, før de møttes ved NMBU gjennom en master i entreprenørskap og innovasjon.

– For vår del er det utrolig gøy å se hva vi kan få til ved å koble sammen våre entreprenørhjerner med ingeniør-kunnskap, sier Pedersen. Hun tok økonomi-bacheloren ved BI før hun startet ved NMBU for master-studier. Her fikk hun en praksisperiode i Ragn-Sells, og det var der gründerideen ble skapt. Sammen med studievenninnen Sauar oppdaget hun et problem de ikke visste eksisterte. 

– Ragn-Sells sa at de ønsket seg en løsning for å kunne oppdage batterier. Det trengtes ikke mye undersøkelser før vi forstod at det var et problem som ikke bare gjaldt blandet avfall, men at også de som tar imot EE-avfall sliter med å detektere litiumbatterier før de kommer så langt i avfallsstrømmen at de kan medføre branner. Derfor bestemte vi oss i januar for å endre masteroppgaven vår tilpasset å løse denne utfordringen, samtidig som vi sendte søknaden til Forskningsrådet, sier Pedersen.

Gjennom Eik Lab fikk de både hjelp til å skrive søknaden og kontakt med Eriksen ogAftab. Akkurat nå jobber de to 4.-års-studentene med å utvikle sensorikken i riktig retning slik at Li-Tech skal få et produkt å selge.

Emil Skar og Ulrikke Lien (foran) tok sine sivilingeniørgrader i industriell økonomi samtidig og fant raskt ut at deres ulike spesialiseringer i datavitenskap og byggeteknikk var en perfekt kombinasjon. I selskapet de har gründet sammen, har han programmert programvaren mens hun har loddet og sveiset slik at sensorikken ikke blir skadet selv om konteinerne lastes fulle av avfall fra byggeplasser. Selv om de har flyttet fra NMBU til Forskningsparken, glemmer de ikke hvor de kommer fra. Så ofte de kan, drar de tilbake til Eik lab for å hjelpe nye studenter. Foto: Mona Strande

– Vi visste umiddelbart at vi ikke hadde den tekniske kompetansen vi trengte selv, men det at vi endret masteroppgaven, har gitt oss enorme synergieffekter. For det første hjelpen fra Eik Lab, for det andre den enorme døråpneren Eik Lab har vært for oss inn til universitetets ressurser, og for det tredje har vi fått enormt mye hjelp fra næringslivet. Selv om vi nå har fått Stena Recycling som pilotkunde, er alle selskaper vi ringer, veldig hjelpsomme. For oss er det et tegn på at vi adresserer et problem som angår hele bransjen, sier Synne Sauar.

Populært tilbud

Les også

I sommer fikk Eik Lab større lokaler. I tillegg til garasjen fikk de egne kontorer, arbeidsplasser og møterom i etasjen over garasjen. Selv om det ikke er helt ferskt at de ble innlemmet i universitetet, kaller seniorrådgiver og senterleder Simen Hesleskaug dette høstsemesteret for en restart, etter tre semestre sterkt påvirket av korona-restriksjoner. 

Da noen sivilingeniørstudenter ved fakultetet for realfag og teknologi (realtek) startet Eik idéverksted som et frivillig initiativ hvor de inviterte venner og venners venner til å videreutvikle egne ideer for sju år siden, var det kun et fritidstilbud formelt helt adskilt fra universitetet. Det eneste de fikk var denne gamle garasjen de kunne holde på i. Men det vokste seg større og større, og snart rullet det ene startup-selskapet etter det andre ut av garasjeporten. Fakultetet så potensialet og satte i gang et strategiprosjekt for å se på modeller for å innlemme Eik Lab som en del av universitetet. For å gjøre en lang historie kort, har det endt med at Eik Lab har blitt en egen avdeling under realtek, støttet av de andre fakultetene og åpent for alle. Hesleskaug ble ansatt som senterleder i september 2020.

Simen Hesleskaug.
– Nå som vi har kommet inn i universitets-varmen, opplever vi betydelig positivitet og drahjelp som vi vil ha mye glede av, sier senterleder Simen Hesleskaug ved Eik Lab. Foto: Mona Strande

– Eik Lab har hatt en fantastisk vekst, men så kom korona-pandemien. Det er årsaken til at jeg vil kalle dette en restart: Nå har universitetet åpnet igjen, og i løpet av fire-fem uker har vi fått over 110 nye registrerte interessenter. For oss er det et stort tall og en veldig god indikator på at det er stor interesse for tilbudene vi har, sier Hesleskaug.

Han er veldig glad for å se at over halvparten av de som har meldt sin interesse, er jenter – og at kandidatene kommer fra en rekke ulike fakulteter og studieretninger. For å få flest mulig raskt inn i varmen, startet de høsten med workshoper i alt fra prototyping, Arduino og Fusion 360 til maskinlæring, 3D-animering, laserkutting, web- og app-utvikling.

– Hovedmålet er å få studentene i gang med noe, slik at de føler at de behersker prosessene fra A til Å og kan løse oppgaver. Gjennom workshopene blir de kjent med tilbudet vårt, de blir kjent med andre studenter, og vi håper de forstår hvilke muligheter som ligger i frivilligheten vi driver etter, sier senterlederen.

Viktig tverrfaglighet

Hesleskaug påpeker at deltakelsen i Eik Lab ikke er studentpoeng-givende, samtidig som han legger vekt på at det er noe av årsaken til innovasjonslabens popularitet: Det er et fristed for kreativitet. Her kan de skape noe med kunnskapen de tilegner seg gjennom studiene og videreutvikle ideen sin med hjelp av medstudenter fra ulike studieretninger, professorer fra flere fakulteter og relevant næringsliv.

– Det er kritisk å ha noen som heier og dytter deg i riktig retning i begynnelsen, og vi føler vi har hatt hele universitetet og Eik Lab som heiagjeng. Hjelpen vi fikk her i starten, ga oss selvtillit til å gjøre mye selv og komme videre med ideen vår, og nå kan vi stå på egne ben og klare det selv, sier CTO Emil Skar i Sensorita.

Hans medgründer og CEO i Sensorita Ulrikke Lien er enig:

– Vi er jo på ingen måte eksperter! Vi er nyutdannede, naive og uredde. Vi trenger noen som tror på og støtter oss, sier hun.

Synne Sauar i Li-Tech føler NMBU har et helt unikt miljø for kompetanseoverføring:

– Uansett hvilken fagkompetanse vi har trengt, har vi bare kunnet banke på døra hos professorene, og de har tatt imot oss og besvart våre spørsmål. Vi har fått mye hjelp av at det ikke er vanntette skott mellom oss studenter og akademisk ansatte. Vi føler vi blir møtt med positivitet overalt, sier hun.

Synne Sauar og Ida Marie Pedersen.
Synne Sauar (nederst) og Ida Marie Pedersen endret hele sin masteroppgave i entreprenørskap og innovasjon da Pedersens praksisperiode hos Ragn-Sells ga dem et konkret problem som angår hele gjenvinningsbransjen. I år har de levert masteroppgaven, fått én million kroner i støtte fra Forskningsrådet, opprettet selskapet Li-Tech og fått Stena Recycling som pilotkunde. Foto: Mona Strande

Som barn av sin tid – altså den første generasjonen som har hatt teknologi, miljø og bærekraft i pensum gjennom hele skolegangen – ser de nå at økonomenes idé om å detektere batterier ikke kunne blitt løst uten en forståelse av teknologi og bestillerkompetanse – og at sivilingeniørenes mål om en sensor for å detektere når konteinere er fulle, aldri hadde blitt en realitet uten at de satte seg inn i business- og økonomi-perspektivet. Og de er skjønt enige om at tverrfagligheten ved Eik Lab er noe av årsaken til at de nå kan utvikle sine løsninger for bedre sirkulær økonomi og et mer bærekraftig samfunn med støtte fra Forskningsrådet.

– Det vi gjør, er litt grenseløst. Det er ikke et program du må følge. Hit kan du komme med den ideen du har, og så er vår oppgave å gi deg litt motstand, stille noen kritiske spørsmål og få deg til å grave litt videre. Vi forventer ikke at en stor andel av de 110 vi har i loopen nå vil ende opp som gründere, men forhåpentligvis vil i alle fall en del av dem engasjere seg såpass mye at de får nye kontakter, ny kunnskap og en god erfaring det er verdt å sette på CV-en, sier Simen Hesleskaug.

Denne artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 9/2021

Les også