Equinor vil bygge flytende havvindpark utenfor Bergen

Målet er 1 GW havvind med oppstart i 2027.

Equinor vil bygge flytende havvindpark utenfor Bergen
Equinor og partnerne på Troll og Oseberg vil bygge 1 GW havvind, som skal forsyne feltene med fornybar strøm, i tillegg til å levere ekstra kraft til Bergens-regionen. Illustrasjon: Equinor

Equinor og partnerne Petoro, TotalEnergies, Shell og ConocoPhillips i Troll- og Oseberg-feltene, har satt i gang en studie, for å se på muligheten for en flytende havvindpark i Troll-området, som ligger om lag 65 kilometer vest for Kollsnes i Vestland.

Med en installert kapasitet på om lag 1 GW og årsproduksjon på rundt 4,3 TWh, kan Trollvind forsyne det meste av behovet for kraft til å drive Troll- og Osebergfeltene. Det vil de gjøre via en forbindelse til land. Målet er oppstart i 2027. 

De installasjonene som allerede er elektrifisert, forsynes i dag fra Bergen-området, et område som har behov for mer kraft. Planen er at partnerskapet vil kjøpe all kraften vindparken produserer, til en pris som gjør det mulig å bygge ut Trollvind.

Ekstra kraft til Bergen-regionen

Tanken er altså at kraft fra Trollvind kan bidra til kraftbehovet til elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner, fremskynde havvindsatsingen i Norge og levere ekstra kraft til Bergens-regionen.

– Trollvind er et konsept hvor fornybar kraft både bidrar til utslippskutt av oljeindustrien gjennom elektrifisering, leverer kraft til et område hvor kraftmangel allerede har skapt utfordringer for ny industriutvikling og Norge beholder ledertrøyen i industrialiseringen av flytende havvind, sier konsernsjef Anders Opedal i Equinor i en pressemelding.

Les også

Equinor mener en fullskala flytende havvindpark som Trollvind kan bidra til raskere å realisere norske myndigheters ambisjon om å posisjonere Norge som havvindnasjon. 

Fra før bygger Equinor den flytende havvind-parken Hywind Tampen, som skal forsyne Snorre og Gullfaks med fornybar strøm. Denne vil ha 11 turbiner med en kapasitet på til sammen 88 MW, som nå installeres i Nordsjøen. Ved oppstart i høst vil den være verdens største flytende havvindpark.

Parken som nå utredes vil med andre ord være i en helt annen størrelsesorden, mer enn ti ganger så stor. 

Også for Ekofisk-området jobbes det med planer for havvind, som kan forsyne feltene her med fornybar kraft. 

Å bygge ut havvind for å elektrifisere oljeinstallasjoner på norsk sokkel er det flere som har etterspurt, deriblant Zero, som ønsker at alle operatørene skal pålegges å vurdere havvind i alle elektrifiseringsprosjekter.

Ilandføring av strøm

Oljeselskapene på Troll og Oseberg mener en ilandføring vil kunne gi mulighet for en større vindpark enn om denne var direkte knyttet til olje- og gassinstallasjonene til havs.

– Økt parkstørrelse er sentralt for å industrialisere flytende vind og redusere kostnadene. Ved at kraften blir tatt til land, kan den også utnyttes bedre i samspill med regulert vannkraft og landindustri. Økt tilgang på kraft i dette området forbedrer også forsyningssikkerheten til olje- og gassinstallasjonene, skriver Equinor.

Equinor-sjef Anders Opedal legger frem selskapets ambisjoner for havvind utenfor Bergen.
Equinor-sjef Anders Opedal legger frem selskapets ambisjoner for havvind utenfor Bergen. Foto: Erik Martiniussen

Partene ser på kommersielle modeller hvor Trollvind selger kraft til Troll og Oseberg installasjonene samt Kollsnesanlegget, og uten annen form for finansiell støtte. Det anslås at Trollvind kan levere kraft til under 1 krone/kWh. En slik avtale skal kunne sikre anleggene økt tilgang til kraft til en forutsigbar pris i et område med en anstrengt kraftsituasjon, og den nødvendige inntekten for vindparken for å utløse investeringen.

– Trollvind modnes nå frem ytterligere gjennom at partnerskapene i Troll- og Oseberg igangsetter mulighetsstudier med sikte på en investeringsbeslutning i løpet av 2023.

Størst utslipp på sokkelen

Stortinget vedtok i 2020 å skjerpe kravene til utslippskutt fra norsk sokkel fra 40 til 50 prosent innen 2030. For å nå målet må store punktutslipp som offshoreinstallasjoner redusere sine utslipp, og elektrifisering av installasjoner med lang gjenværende levetid er helt nødvendig for å gjennomføre dette, skriver oljeselskapet. 

Både Troll og Oseberg har store utslipp. Oseberg var i 2021 feltet på norsk sokkel med størst utslipp, med et CO₂-utslipp på 822.000 tonn. Det er en solid økning fra året før, da Oseberg var nummer fem på lista, og hadde et utslipp på 704.000 tonn CO₂. Oseberg Sør har i tillegg et utslipp på 181.000 tonn CO₂, og Oseberg Øst har et utslipp på 83.000 tonn CO₂ i 2021. Totalt er det snakk om utslipp på nærmere én million tonn CO₂ i året.

Troll er i 2021 det femte største punktutslippet på norsk sokkel, med et utslipp på 666.000 tonn CO₂. 

Både Troll og Oseberg er vedtatt elektrifisert. Det er usikkert om disse planene medfører noen endringer i konseptene for elektrifisering.

Equinor leverte i fjor inn utbyggingsplan for delvis elektrifisering av Troll B-plattformen, med mulighet for full elektrifisering, og full elektrifisering av Troll C. Troll A er allerede elektrifisert, og var den første installasjonen offshore som fikk kraft fra land i Norge. 

Kraft fra land skal her bidra til å kutte nærmere en halv million tonn CO₂ per år. Plattformene skal etter planen kobles på strøm i 2024 og i 2026.

Også Oseberg feltsenter og Oseberg Sør-plattformen skal delelektrifiseres med strøm fra land, med mulighet for å utvide til full elektrifisering, og også her sendte Equinor inn endret utbyggingsplan for feltet i fjor. CO₂-utslippene skal dermed reduseres med omtrent 320.000 tonn per år. Oppstart er planlagt i 2026. 

Les også