ENERGI

Equinor starter havvind-samarbeid med Kina. Kan stanse kullkraftvekst

Equinor har inngått avtale med et kinesisk selskap om havvindsamarbied.

Equinor kan få muligheten til å bygge havvind i Kina. Her fra en havvindpark i Danmark.
Equinor kan få muligheten til å bygge havvind i Kina. Her fra en havvindpark i Danmark. Illustrasjon: Ørsted
25. sep. 2019 - 10:20

Kina har planer om å bygge ut store mengder offshore vind. Landet sliter med å kutte sitt enorme forbruk av kull, og ser nå havvind som en mulig vei ut av kullfella. 

Nå har norske Equinor sikret seg et bein inn i det lukrative kinesiske havvindmarkedet. Onsdag annonsert selskapet at de hadde signert en intensjonsavtale, en såkalt Memorandum og Understanding (MoU), med China Power International Haolding (CPIH), om utbygging av havvind både i Kina og Europa,

Åslaug Haga, Norwea
Les også

Havvind-utsettelse: Åslaug Haga: – Ikke rart at noen tenker i den retningen

Kina blir størst på havvind

Vis mer

– Kina øker raskt sin bruk av både fornybar energi og naturgass. Landet har som mål å bli verdensledende på havvind innen 2030. Som et stort havvind-selskap, er Equinor begeistret over å få til et samarbeid med CPIH for å utvikle havvind, sier Pål Eitrheim, visepresident for New Energy Solutions i Equinor i en pressemelding.

Ifølge BVG Associates vil det bli bygd ut 11 gigawatt (GW) med havvind i Kina innen utgangen av 2023. I Asia som helhet anslås markedet å være på 24 GW innen utgangen av 2023. Til sammenlikning er det de siste ti år bygd ut 18 GW havvind i Europa.

– Signeringen av en MoU mellom CPIH og Equinor er et stort skritt fram for begge selskaper, sier sjefen for det kinesiske selskapet, Jun Tian, i samme melding.

– Vi tror sterkt på at samarbeid mellom CPIH og Equinor i Kina og Europa vil bringe store erfaringer, kunnskap og ekspertise til industrien, sier han.

Equinor har de siste årene satset hardt på utbygging av havvind. Selskaper er operatør for Dudgeon havvind-park og Sheringham Shoal i Storbritannia, på henholdsvis 402 megawatt (MW) og 317 MW. De er også deleier i den tyske havvindparken Arkona, sammen med E.ON., en park på hele 1100 MW.

Onsdag kunne energiminister Terje Aasland meddele at Ventyr vant auksjonen om å bygge ut havvindparken Sørlige Nordsjø II. Samtidig ligger det nå an til Usira Nord blir utsatt til neste år.
Les også

Det ble som bransjen fryktet: – Dagen derpå for Aaasland

Gjennombrudd for Equinor

Det store gjennombruddet for Equinor sin havvindsatsing kom imidlertid i år, da selskapet først tildelt en lisens på å bygge ut en park på 816

MW utenfor New York og nå i september også fikk tildelt tre lisenser på Doggerbank på til sammen 3600 MW. Alle parkene er bunnfaste.

I tillegg opererer Equinor en demopark for flytende havvind i Skottland. Equinor er teknologiledende på flytende havvind, med sin Hywind-teknologi, og etablerte i juli et konsortium for bygging av en flytende havvindpark i Sør-Kora, sammen med Korea National Oil Corporation (KNOC) og det koreanske kraftselskapet Korea East-West Power (EWP).

Kan kutte kullforbruket

Kina er det landet i verden som i dag bruker mest kullkraft, en energikilde som gir store klimagassutslipp. Men en betydelig utbygging av fornybar energi har likevel ført til en redusert andel kullkraft i energimiksen de senere år, fra 68 prosent i 2012 til 59 prosent ved årsskiftet 2018/2019. Miljøstiftelsen ZERO håper havvind kan være med å kutte kullforbruket i Kina ytterligere.

– Kina er et av en rekke land i Asia som i dag fortsatt bygger ny kullkraft, men som nå åpnes for større satsing på havvind. Her kan Equinor og andre norske selskaper tjene gode penger, samtidig som de vil spille en viktig rolle i klimaarbeidet, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i Miljøstiftelsen ZERO.

Han mener Equinors utenlandssatsing bør få betydning også for norsk havvind-debatt:

– Debatten om utvikling av flytende havvind i Norge, bør også ses i lys av de store mulighetene dette gir i disse markedene, både for verdiskaping og for å kutte utslipp og stanse klimakrisen. I flere interessante markeder vil det være flytende havvind som vil være mest aktuelt, men da må trolig rike land først drive teknologien fram for å få ned prisen, sier Sbertoli. 

Les også

Bragefeltet: Ønsker havvind – men vil ikke ta hele regningen

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.