Norgesporten bru skulle vært ferdig og åpen for trafikk i sommer. (Bilde: Statens Vegvesen)

NORGESPORTEN BRU

Entreprenør skylder på Vegvesenet etter konkurs

Mener kravene var for høye - Vegvesenet sier entreprenøren var klar over kravene før de skrev under kontrakt.

Problemene har stått i kø helt fra starten av under byggingen av Norgesporten bru i Ørje. 

Først var det problemer med underleverandør for prefabrikasjon av stålseksjonene. Deretter oppstod det problemer med underleverandøren som skulle montere brua, så ble det problemer med sveisingen. 

– Toleransekravene til arbeidet var rett og slett feil, sier Jon Helge Helgerud i NLI Vcon AS.

I oktober gikk entreprenøren konkurs. De mener årsaken er arbeidet med nettopp denne brua. 

Problem på problem 

NLI Vcon har vært engasjert i forbindelse med arbeidet med Norgesporten bru helt fra starten av. 

Det er Hæhre entreprenør som bygger brua på oppdrag fra Statens Vegvesen. 

Siden de selv ikke har noen ekspertise på stål, valgte de å innhente en underentreprenør, NLI, til arbeidet. 

Helgerud sier selskaper var rigget for å håndtere denne type arbeid, og at han i utgangspunktet ikke ser noen grunn til at de skulle latt være å takke ja til jobben. 

– Problemene startet allerede i Riga der vi skulle hente stålelementene, så fortsatte de da underleverandøren som skulle montere sammen brua ikke klarte å gjennomføre dette. Ingenting av dette var ting man kunne forutsett, sier han. 

Problemene med brua startet allerede da stålelementene skulle produseres i Latvia. 
Problemene med brua startet allerede da stålelementene skulle produseres i Latvia.  Foto: Mari Gisvold

Krav ga merarbeid

I tillegg til utfordringene med underentreprenøren som måtte gi seg med monteringsjobben og problemene i Riga, var det for strenge toleransekravene til de enkelte elementene, ifølge Helgerud.

– Det har vært en god del utfordringer knyttet til toleransekravene, som vi mener er feil sett i forhold til konstruksjonen, forklarer han. 

Toleransekravene er kravene satt fra byggherre, i dette tilfellet Statens Vegvesen, som definerer hva som er god nok faglig utførelse på ferdige overflater ved overlevering.

Helgerud forteller at de strenge kravene førte til betydelig merarbeid.

– Det første selvsagt til at ekstra ressurser måtte settes på. Etterhvert kom vi til et punkt hvor NLI bar hele likviditetsbyrden og prosjektet ikke var mulig å bære lenger. Da måtte styret ta ansvar og begjære opp bud i selskapet på grunn av manglende likviditet, sier han. 

Umulige krav

Helgerud ønsker ikke å kommentere ekstrakostnadene for prosjektet, men står på sitt og mener toleransekravene rett og slett var feil. 

– Det er snakk om betydelige kostnadsoverskridelser, og de henger helt klart sammen med at toleransekravene var for strenge, sier han. 

Han sier designet på brua gjorde det umulig for selskapet å oppfylle de strenge toleransekravene.

– Her mener vi kravene må sees i sammenheng med konstruksjonen, de er rett og slett ikke forenelige, sier han. 

Må ha strenge krav

Prosjektleder Elin Bustnes Amundsen i Statens Vegvesen forteller at toleransekravene i prosjektet er akkurat de samme som i alle andre norske veiprosjekter som omfatter byggingen av stålbruer. 

Det har vært flere perioder med full stopp på byggeplassen i Ørje.
Det har vært flere perioder med full stopp på byggeplassen i Ørje. Foto: Mari Gisvold

– Vi har benyttet oss av de samme toleransekravene som står i våre håndbøker, så det er ikke noe uvanlig med kravene, sier hun.

Amundsen forteller at kravene har vært de samme helt fra prosjektet ble igangsatt. 

– Det har ikke vært noen endringer, og entreprenøren var klare over toleransekravene da de skrev under og aksepterte jobben, sier hun. 

Amundsen sier den eneste muligheten for å omgå de fastsatte toleransekravene er om entreprenører søker om avvik i forkant av arbeidet. 

– Men det ble ikke gjort i dette prosjektet, understreker hun. 

 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)