Norge har blitt Bellona mener Norge har fått spesialbehandling om energikrav om en fornybarandel på 67,5 prosent i 2020 for å oppfylle kravene i fornybardirektivet.
Samtidig ligger det an til at Norge går sammen med Sverige om et felles elsertifikatmarked fra årsskiftet.
Les også: Lavt fornybarkrav gir mindre fornybar varme
Sovepute
Hvis Norge som planlagt betaler for 13,2 TWh ny fornybar kraft via et dette markedet, vil det alene øke Norges fornybarandel til rundt 66 prosent, har Adapt Consulting regnet ut.
– Så det kan virke som om Norge har brukt elsertifikatmålet sitt som mål for hva Norge skal forplikte seg til i fornybarforhandlingene, sier Andreas Aamodt i Adapt Consulting til Teknisk Ukeblad.
Dermed trenger Norge så å si ikke å gjøre noe mer enn det for å nå fornybarmålet.
– Jeg tror det kan bli en slags hvilepute for regjeringen som gjør at den ikke i like stor grad som ellers vil satse på andre ting for å bedre fornybarbrøken, sier han.
Les også: Varmepumper kan oppfylle EUs miljøkrav
Kan legge ned Enova
– Så nå kan Enova slutte å gi støtte til energieffektivisering og fornybar varme?
– Ja, hvis det eneste målet i Norge er å realisere fornybardirektivet, kommer vi i land med elsertifikatene.
Men Norge har fortsatt potensial utover de 67,5 prosentene. Og det er mange ulike motiver som ligger bak energieffektivisering og varmeprosjekter som ikke er knyttet direkte til fornybardirektivet, understreker Aamodt.
Samtidig kan det være lønnsomt for Norge å bygge fornybare varmeprosjekter og energieffektivisere, understreker han.
– Det skaper en god markedssituasjon. Vi kan bygge ut mye fornybar kraft og i tillegg energieffektivisere. Så kan vi utnytte de fleksible mekanismene i fornybardirektivet til å selge overskuddet vårt til andre land, sier Aamodt.
Les også: Sertifikatavtale med forbehold
Selge overskuddet
I henhold til fornybardirektivet kan nemlig land som overoppfyller sine fornybarkrav selge overskuddet til land som ikke klarer å oppfylle kravet på egen hånd.
– Ved å eksportere kraft til andre europeiske land og selge til Europa kan vi selge både kraft og fornybarandeler.
Det ville ikke vært mulig å selge fornybarandeler hvis Norge hadde hatt et mye høyere krav til fornybarandel. Så en lav fornybarandel er positivt for Norge rent økonomisk sett, sier Aamodt.
Men det er usikkert hvordan dette markedet vil virke, og hvor mange land som vil komme i en underskuddsposisjon og må ut og kjøpe. Mange land har varslet at de vil nå sitt mål eller overoppfylle det, mens det ikke ligger an til å bli mange kjøpere.
– Den store utfordringen kan bli at vi får et økt kraftoverskudd i andre land. Det er ikke sikkert at regnestykket går opp når så mange land vil ha mer kraft inn i systemet, sier Aamodt.
Les også: – 75 prosent havner i Norge
Ikke overraskende
Analytiker Berit Tennbakk i Thema Consulting Group har ikke gjort noe detaljert regnestykke selv på akkurat hvor stor fornybarandel elsertifikatene vil gi. Men tallene fra Adapt Consulting er ingen bombe for henne.
– Dette er ikke så forferdelig overaskende. Det hadde vært veldig vanskelig hvis vi hadde fått et mye høyere krav og at elsertifikatene skulle bidra med kun en liten del av fornybarforpliktelsen. Disse tingene henger jo sammen, sier hun.
Les også: Sertifikatavtale med forbehold
Dumt for miljøet
Teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset, er kritisk til Norges lave fornybarforpliktelse, og har liten sans for statistiske overføringer.
– Regjeringen kan velge å enten bare å overoppfylle direktivet eller å selge det statistiske overskuddet til et annet land.
Det vil muligens skaffe inntekter. Men det er usikkert om det er et marked for det. Det ville dessuten være miljømessig dumt. Den totale fornybarutbyggingen i et annet land blir da litt lavere siden vi fikk så stor rabatt, sier Gjerset.
Det har ikke lyktes Teknisk Ukeblad å få svar fra Olje- og energidepartementet om Norge ønsker å fortsette satsingen på Enova som før, og om Norge i tilfelle kommer til å selge overskuddet som statistiske overføringer.
