Statnett ønsker å bygge ny kraftledning for å sikre strømforsyningen på Haugalandet når Hydro skal bygge ut produksjonskapasiteten på Karmøy i Rogaland.
I et høringsinnspill til Statnetts konseptvalgutredning foreslår bransjeorganisasjonen Energi Norge at at oljenæringen bidrar for å få kraftkabalen i området til å gå opp.
– Statnett bør ta initiativ overfor offshorenæringen for å vurdere i hvilken grad gassturbinene på Utsirahøyden kan brukes som backup i en overgangsperiode mens vi bygger og utvikler systemet på Haugalandet, sier næringspolitisk rådgiver Hans Olav Ween i Energi Norge til Teknisk Ukeblad.
Rask oppstart
Ved en feil i nettet ville da gassturbinene på plattformene kunne startes opp raskt slik at plattformene ikke lenger trenger å få strøm fra nettet på land.
Gassturbinene ville så stenges ned igjen så snart feilen i nettet på land er rettet og det igjen har kapasitet til å forsyne offshore-feltene.
Slik garanti av reservekapasitet kan Statnett betale oljeselskapene penger for.
De fire gassturbinene på Utsirahøyden vil ha en samlet kapasitet på drøye 120 MW. I første omgang vil det være tilgjengelig én på 30 MW fra Johan Sverdrup fra 2019, da feltet etter planen skal settes i drift.
De resterende 90 MW, fra gassturbinen på Gina Krog og de to gassturbinene på Edvard Grieg, vil ikke være tilgjengelig før noen år senere. Stortinget har nemlig gitt oljeselskapene tid fram til og med 2022 med å koble de resterende feltene på Utsirahøyden opp med kabler tilknyttet nettet på land.
Storinvestor: Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt
Uklar tidsplan
Behovet for reservekapasiteten vil være der fram til oppgraderingen i nettet på land er ferdig. Det er imidlertid ennå ikke bestemt hvordan det skal gjøres. Statnett og konsesjonsmyndighetene må nemlig ta høyde for at det er usikkert hvor mye ny kapasitet Hydro kommer til å bygge på Karmøy.
Testanlegget, som er vedtatt bygget, skal ha et forbruk på ca. 115 MW og skal etter planen kunne stå ferdig i 2017. Et eventuelt fullskalaanlegg vil øke forbruket med ytterligere 385 MW. Men det er usikkert både om og når det skal bygges.
Miljøbevegelsen har vært svært opptatt av at gassturbinene på sokkelen fases ut, siden de drives med lav virkningsgrad og høye utslipp av CO2 og NOX.
Hans Olav Ween i Energi Norge understreker at turbinene som back up svært sjelden vil tas i bruk.
– Disse anleggene ville i tilfelle stå som reserve, slik at faktisk drift må forventes å bli liten med tilsvarende små klimaeffekter. Dette må imidlertid vurderes nærmere i den grad slik bruk ansees som aktuelt, sier han.
1 uke overtid i Nordsjøen: 1 uke overtid i Nordsjøen: 82.362 kroner
– Viktig med god utnyttelse
Ween sier det nå er Olje- og energidepartementet som må ta saken videre. Men olje- og energiminister Tord Lien (Frp) ønsker ikke å spekulere på Energi Norges forslag nå.
– Selvfølgelig er det viktig at vi legger til rette for at alle ressursene i systemet utnyttes best mulig når de først er på plass. Det er alle tjent med. Men å gå inn i denne konkrete saken, ville ikke være riktig av meg, sier han til Teknisk Ukeblad.
Statnett-direktør Tor Inge Akselsen ønsker heller ikke å kommentere innspillet fra Energi Norge før selskapet har fått sett nærmere på det.
– Vi får komme tilbake til saken om det skulle bli aktuelt etter departementets behandling av høringsrunden, sier han.
Har jobbet med teknologien i 10 år: Har jobbet med teknologien i 10 år - nå lykkes endelig gründerne
Enorme nåverditap
Oljenæringen har tidligere vært kritisk til elektrifisering fordi de liker å ha styring på kraftkildene selv. De er raske med å advare mot enorme nåverditap hvis produksjonen må stenges ned og utsettes.
Pressetalskvinne Elin A. Isaksen i Statoil svarer følgende på spørsmål fra Teknisk Ukeblad om selskapet synes Energi Norges idé er god.
– Statoil er en høringspart i denne saken, og vår høringsuttalelse er ennå ikke klar. Denne vil vi sende inn i henhold til avtalt prosess mot departementet. Utover dette har vi ikke kommentar til andres høringsuttalelse.
Les også: Dette bildet får det til å gå kaldt nedover ryggen på norsk offshorenæring
Kårstø for dyrt
Det er imidlertid ikke kun fra offshore-turbinene at Haugalandet kunne vært forsynt med reservegasskraft. Statnett har i sin konseptvalgutredning nemlig sett på muligheten for å bruke gasskraftverket på Kårstø (420 MW) som backup, men har funnet ut at det ville blitt svært dyrt.
Kraftverket er allerede stengt ned på grunn av lave strømpriser. Dersom det skulle brukes, måtte det være i stand til å starte opp i løpet av to til tre timer. Det forutsetter at det er varmt, noe som innebærer at det ville måtte produsere ca. hvert tredje døgn.
Hvis tiltaket skulle benyttes fram til nettet må reinvesteres i rundt 2045, vil nåverdien av kostnadene ifølge Statnetts utredning være om lag 7,5 milliarder kroner.
Kårstø-alternativet ville ikke være fornuftig å gjennomføre, skriver Energi Norge i sitt innspill.
Bli med inn: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg
