Bare 46 prosent av ingeniørstudentene på første året på bachelor svarte riktig på en mattetest hvor oppgavene var hentet fra ungdomsskolepensum.
For dårlig
Gjennomsnittet for lærer- og økonomistudenter lå på 41 og 31 prosent.
– Ja, sivilingeniører gjør det best i undersøkelsen, men det er fortsatt bare 65 prosent som svarte riktig på enkle oppgaver fra ungdomsskolen, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en tale under Forskningsdagene.
Halvorsen gikk gjennom en rekke tall fra årets siste undersøkelser som viser at mange i Norge har matteangst. Selv om det er dystre tall, er vi på bedringens vei, mener hun.
Halvorsen: – Jeg tror vi er et folk av matteangst
Kult å ha matteangst
Halvorsen sier det er bekymringsfullt at mange lærerstudenter er dårlige i matte. Matteangsten kan i verste fall kan spre seg videre til elevene.
– Jeg har hørt flere si, nesten med stolthet, «nei, vi har ikke realister i vår familie». Har du noen gang hørt at noen sier «nei, vi leser ikke bøker i vår familie»? Nettopp. Det betyr at vi har en stor jobb å gjøre for å endre holdninger til realfag i befolkningen. Skolen alene kan ikke løse matteangsten, sier Halvorsen.
Halvorsen deltok under avslutningskonferansen for Profileringsprogrammet for realfag, Proreal. Hun berømmet alle som sto bak den offensive storsatsingen på realfag for god strategi og gjennomføringsevne.
Proreal-prosjekter som filmen om sildas vandring og økologiske rolle, nådde ut til 700 000 mennesker.
Støtte fra Forskningsrådet, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet bidro til foredragsshowet «Universet på 42 minutter» med Andreas Wahl og tv-programmet «Siffer» med Jo Røislien.
Norske elever forstår ikke mattebegrepene
Verdensrommet kan kurere matteangst
Kampanje virker ikke
Teknas president Marianne Harg presenterte en rekke arrangementer som de var med på å starte, blant annet Lektor 2-ordningen hvor personer fra næringslivet holder foredrag for ungdom.
– Det er ikke kortsiktige kampanjer som har effekt. Det er tiltak over lengre tid som kan påvirke og forbedre real- og naturfagskunnskapene hos ungdom. Derfor er det viktig å starte å tenke realfag allerede i barnehagen, sier Harg.
Kampanjer virker ikke
Harg la vekt på at Forskningsrådet bør oppfordre til og tilrettelegge for etablering av faglige nettverk.
– Dette er viktig. Utover rollen til Nasjonalt Forum for realfag finnes det få møteplasser. Hver enkelt aktør og hvert enkelt tiltak står mye sterkere og har en større mulighet til å lykkes jo flere støttespillere som er med på laget.
I tillegg håper Harg at Forskningsrådet kan fungere som kunnskapsbank og bindeledd mellom all forskningen rundt de enkelte tiltakene.
– Vi har mye å lære av hverandre og de erfaringer andre har gjort, ikke minst for å unngå å gå i de samme fellene, men først og fremst for å slippe å starte helt på scratch. Men for å kunne bruke eksisterende forskning og resultater må man vite om dem.
Les også:
– Næringslivet bør støtte realfag like mye som idrett
Ingeniørstudentene må bruke utstyr fra 60-tallet
