SAMFERDSEL

Elsykler kan gi færre alvorlige hodeskader enn vanlige sykler

Svenske forskere ble overrasket over hvordan elsykkelen oppførte seg ved bråstopp.

Da forskerne skulle simulere bråstopp, viste det seg at elsykkelen de brukte i forsøkene, oppførte seg helt annerledes enn de andre syklene.
1. juli 2017 - 05:05

Forskere ved Statens väg och transportforskningsinstitut (VTI) i Sverige har i vår testet hvordan forskjellige sykkeltyper oppfører seg i ulykker. De fikk seg en overraskelse.

Da de skulle simulere bråstopp, viste det seg nemlig at elsykkelen de brukte i forsøkene, oppførte seg helt annerledes enn de andre syklene.

Syklisten - som i forsøkene var en voksen kollisjonstestdukke av typen "Hybrid II 50 percentil" - ble kastet i en bue over styret på både herre-, dame- og til og med liggesykkelen.

Elsykkelen, derimot, veltet bare over på siden.

VTI-forskerne tror det skyldtes at elsykkelen var tyngre enn enn de andre syklene, og at plasseringen av motor og batteripakke ytterligere bidro til å gi elsykkelen et lavere tyngdepunkt.

Store forskjeller på slag mot hodet

Forskjellen på hvordan syklene oppførte seg, ga også store utslag på hvilke krefter hodet til testdukken ble utsatt for når det slo i bakken. I forsøkene målte man disse kreftene i enheten HIC36 (Head Impact Criterion), som er vanlig i kollisjonstester.

Når de vanlige syklene gjorde dette i VTIs forsøk... <i>Foto: VTI</i>
Når de vanlige syklene gjorde dette i VTIs forsøk... Foto: VTI

Mens hodet til kollisjonsdukken på elsykkel ble utsatt for HIC36-verdier på mellom  80,6 og 227,7, var verdiene mellom 1460,1 og 11532, 3 når kollisjonsdukken satt på andre sykkeltyper. Snittverdien i forsøkene med elsykkel var 135, mot 5808 i forsøkene der dukken ble kastet over sykkelstyret.

HIC36 beregnes ut fra de målte akselerasjonskreftene i et 36 millisekunder tidsrom, og amerikanske trafikksikkerhetsmyndigheter har satt 1000 som en grenseverdi for HIC36. Det er nivået da 50 prosent av de skadede risikerer varig men. En HIC36 på 2000 innebærer at det er 90 prosent sjanse for varig men.

80 og 11532 på HIC36-skalaen innebærer altså en svært stor forskjell i risikoen for å skade seg alvorlig i en sykkelulykke som skyldes at forhjulet låser seg.

...oppførte elsykkelen seg på denne måten. <i>Foto: Jan Wenäll, VTI</i>
...oppførte elsykkelen seg på denne måten. Foto: Jan Wenäll, VTI

Ulykkene i forsøket ble simulert både ved 15 og 25 kilometer i timen. 15 kilometer i timen var den laveste hastigheten forsøket lot seg gjennomføre i uten at testdukken "mistet balansen". 25 kilometer i timen er den høyeste tillatte hastigheten elsykler kan ha før motoren må kobles ut.

For å få målt slagkreftene mot hodet, ble forsøket gjennomført uten sykkelhjelm på testdukkene. Dukkehodet var dessuten satt inn med rød farge som gjorde det mulig å se hvor langt dukken ble kastet framover før hodet traff bakken, og hvilken del av hodet som fikk sammenstøtet.

Interessant å undersøke nærmere

- Forsker Anna Niska som sammen med forskingsingeniør Jan Wenäll gjennomførte forsøkene, sier til Teknisk Ukeblad at de ble overrasket over at elsykkelen oppførte seg så forskjellig fra de andre syklene. Men hun påpeker at forsøket, der hver sykkel ble testet 3-4 ganger i hvert ulykkesscenario, har så få repetisjoner at man må ta høyde for en del feilkilder.

- For eksempel brukte vi jo bare én type elsykkel (en Yosemite City Sport red. anm.). Men resultatene er såvidt signifikante at det kunne ha vært interessant å undersøke dette videre, sier hun.

Også liggesykkelen slo rundt i VTI-forsøkene når forhjulet låste seg. <i>Foto: Jan Wenäll, VTI</i>
Også liggesykkelen slo rundt i VTI-forsøkene når forhjulet låste seg. Foto: Jan Wenäll, VTI

Blant feilkildene forskerne trekker frem i rapporten, er forhold rundt kollisjonsdukken som ble brukt i forsøket. Forskerne påpeker at den ikke er noen god syklist, og ikke gjør noe hverken for å holde balansen, eller ta seg for.

Dukken har dessuten bare sensorer som måler slag, ikke rotasjonskrefter som også kan gi alvorlige hodeskader. Slagsensorene er plassert i dukkens hode. Høyhasstighetsfilmene som ble tatt opp, og skadene på andre deler av dukken, viste imidlertid at også andre deler av kroppen er utsatt for kraftige kollisjonskrefter. Blant annet måtte man skifte ut ødelagte metalldeler i dukkens skuldre i løpet av forsøket.

I tillegg kommer det faktum at forsøkene ble utført i et testlaboratorium, og ikke under virkelige forhold. Tryner du ute på landeveien er det jo stor forskjell på om du lander på en stein eller i et buskas.

VTI-forskerne  skriver imidlertid i rapporten at de mener det er viktigere med god repeterbarhet enn at forholdene under forsøkene er identiske med virkelige forhold. Ettersom det er så mange faktorer som spiller inn ved en ulykke, vil hver ulykke uansett være unik.

Norsk undersøkelse på gang

Forsker Aslak Fyhri ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) synes resultatene fra VTI-undersøkelsen er interessante. Det finnes nemlig ikke mye forskning på elsykler og ulykker. TØI er imidlertid i ferd med å gjøre sitt for å rette på det. I disse dager sender de ut spørreskjemaer til mellom 400 og 500 mennesker som i andre spørreundersøkelser har opplyst at de har hatt en ulykke på sykkel i den senere tid.

- Da skal vi blant annet borre i akkurat dette, altså om elsyklister rammes av andre typer ulykker enn andre syklister, sier Fyhri.

Resultatene fra denne undersøkelsen vil trolig være klare en gang tidlig i høst.

I VTIs undersøkelse så man også på hvilke slagkrefter syklistdukkene ble utsatt for ved unnastyring av forhjulet, som man kan oppleve ved tapt veigrep på glatt føre, eller om man kjører skrått inn i en fortauskant eller lignende. Man lot også syklene velte uten å være i fart.

Ved disse ulykkestypene var det ikke markante forskjeller mellom de forskjellige syklene i forsøket.

Rapporten fra VTI-forsøket finner du her.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.