Eldre med god kondisjon har en sprekere hjerne

70–80-åringer som trener seg til bedre kondisjon, løser kognitive oppgaver bedre og har lavere sannsynlighet for kognitive svekkelser.

Eldre med god kondisjon har en sprekere hjerne
Hvordan bør eldre trene for å få bedre kondisjon? Det viktigste er ifølge forskerne at man finner en aktivitetsform man trives med og kan fortsette med over tid. Foto: Erlend Lånke Solbu/NRK

– Våre funn tyder på at god kondisjon kan beskytte mot mild kognitiv svikt hos eldre, sier Ekaterina Zotcheva.

Like før jul disputerte Zotcheva for doktorgraden sin om trening og hjernehelse ved NTNU. Dagen før disputasen ble den siste studien fra doktorgraden publisert i det høyt rangerte tidsskriftet Sports Medicine.

Artikkelen er bare én av tre ferske forskningsartikler fra NTNU som viser hvor viktig det er for hjernen at man opprettholder god fysisk form når man blir eldre. Felles for alle de tre artiklene er at de baserer seg på data fra verdens største treningsstudie for eldre, Generasjon 100-studien fra Cardiac Exercise Research Group.

Risikerer demens

– Generasjon 100-studien har nå pågått i snart ti år. Da deltakerne hadde trent i fem år, testet vi den kognitive funksjonen til nesten 1000 av dem, forteller Zotcheva.

– Menn og kvinner som hadde beholdt eller økt den fysiske kondisjonen sin i løpet av studien, hadde bedre hjernehelse enn de som hadde fått dårligere kondis i løpet av de fem årene, sier hun.

Den kognitive testen deltakerne gjennomførte, er den samme som ofte brukes til å undersøke om personer har risiko for å utvikle demens.

Testen undersøker korttidsminne, gjennomføringsevne og evne til å orientere seg i tid og rom. Skårer man under en viss poengsum, er det risiko for mild kognitiv svikt.

– Vi vet at mild kognitiv svikt for enkelte kan utvikle seg videre til demens. Sannsynligheten for å ha mild kognitiv svikt var lavere jo større økning i kondisjon deltakeren hadde oppnådd gjennom de fem årene studien varte, sier Zotcheva.

Bedre på oppgaveløsning

Også i de to andre forskningsartiklene framstår god kondisjon som en viktig forutsetning for god hjernefunksjon hos eldre. I begge disse studiene testet forskerne hjernehelsa til drøyt 100 av deltakerne i Generasjon 100 både ved oppstart og etter ett, tre og fem år med trening.

– Deltakere med god kondis da studien startet og senere i studien hadde raskere reaksjonstid. De som fikk bedre kondis, fikk litt bedre arbeidsminne, forklarer NTNU-professor Asta Håberg.

Evnen til å løse kognitive oppgaver ble testet på den web-baserte Memoro-plattformen, som er utviklet av Håberg i samarbeid med nevropsykolog Tor Ivar Hansen.

Mindre hjernesvinn

Les også

Håberg har vært involvert i arbeidet med alle de tre ferske forskningsartiklene. I den tredje studien gjennomførte forskerne MR-undersøkelser av hjernen til deltakerne for å se hvordan hjernevolumet og tykkelsen på hjernebarken endret seg gjennom studien. Også her kom de sprekeste deltakerne best ut.

– De som hadde god kondisjon da studien startet, hadde tykkere hjernebark både etter ett, tre og fem år sammenlignet med dem som hadde lavere maksimalt oksygenopptak. Men vi fant ingen effekt av å øke kondisen i løpet av studien, sier Håberg.

Generasjon 100-studien har nå pågått i snart ti år. Foto: Erlend Lånke Solbu/NRK

Hjernebarken er det ytterste laget av hjernen, og den har betydning for flere viktige hjernefunksjoner, for eksempel oppmerksomhet, evne til å ta valg, arbeidsminne, abstrakt tenkning og hukommelse. Denne delen av hjernen blir tynnere med alderen, og tynning av hjernebarken i ulike områder er koblet til ulike typer demens, som Alzheimers sykdom og frontotemporal demens.

Kondisjon viktigere enn treningsform

Samtlige 70–77-åringer i Trondheim ble invitert til Generasjon 100-studien i 2012. De som takket ja til å delta, ble tilfeldig fordelt til fem års trening av ulikt slag. Den ene gruppa skulle først og fremst trene intervaller med høy intensitet, den andre gruppa skulle i hovedsak gå turer eller gjennomføre annen trim med moderat intensitet, og den siste gruppa skulle prøve å følge aktivitetsanbefalingene til helsemyndighetene om å være fysisk aktive i minst 150 minutter hver uke.

De to første gruppene ble fulgt opp tettest av forskerne og hadde blant annet tilbud om to organiserte treningsøkter hver uke. NTNU-forskerne har ikke bare sett på sammenhengen mellom kondisjon og hjernehelse, men også undersøkt om det har betydning hva slags treningsoppfølging deltakerne fikk.

– Resultatene våre viser at organisert treningsoppfølging kan ha gitt eldre menn, men ikke eldre kvinner, bedre kognitiv funksjon og lavere sannsynlighet for milde kognitive svekkelser. Men alt i alt ser det ut som om det viktigste er at man faktisk trener på en måte som gjør at kondisjonen øker, uavhengig av om man får organisert hjelp til å være fysisk aktiv eller ikke, sier Zotcheva.

Mindre hjernesvinn enn ventet

Les også

Zotcheva får igjen støtte fra professor Asta Håberg.

– I gruppene som fikk oppfølging med henholdsvis høyintensitetstrening og trening med moderat intensitet, fant vi noe større tap av hjernevolumer i dype områder i hjernen enn blant de som trente selv. Men det må presiseres at alle i Generasjon 100-studien – uansett treningsform – hadde mindre hjernesvinn enn ventet for personer i 70-årene. Gruppa som trente på egen hånd uten organisert oppfølging, hadde minst svinn i hippocampus og thalamus, sier hun.

Treningsoppfølgingen i Generasjon 100 var heller ikke avgjørende for deltakernes evne til å løse kognitive oppgaver.

Tre pensjonister i en park med treningsmatter under armen.
– Vi vet at mild kognitiv svikt for enkelte kan utvikle seg videre til demens. Sannsynligheten for å ha mild kognitiv svikt var lavere jo større økning i kondisjon deltakeren hadde oppnådd gjennom de fem årene studien varte, sier Ekaterina Zotcheva. Foto: Colourbox

– Gruppene som kunne møte til organisert trening, presterte ikke bedre enn gruppa som trente på egen hånd på ulike oppgaver, for eksempel å huske hvor et objekt befinner seg, memorere ord, bearbeide informasjon raskt eller planlegge, sier Håberg.

Opprettholdt god kognitiv funksjon

– Det er likevel verdt å merke seg at de 70–77 år gamle deltakerne i gjennomsnitt hadde de samme kognitive evnene etter fem år som ved oppstart og at de i løpet av studieperioden til og med forbedret seg på noen av testene. Resultatene viser at å være i god form, slik som deltakerne i Generasjon 100, har betydning for å bevare god hjernefunksjon, understreker Håberg.

Effekten ser altså ut til å være størst for dem som går inn i pensjonsalderen med god kondisjon, og trening som forbedrer kondisen, kan gi ytterligere gevinst. Så hvordan bør eldre trene for å få bedre kondisjon?

– Her er det flere veier til målet, og det viktigste er at man finner en aktivitetsform man trives med og kan fortsette med over tid. For å beholde eller øke kondisjonen bør man uansett trene regelmessig på en måte som gjør at man blir andpusten og svett, sier Zotcheva.

Denne artikkelen ble først publisert på Gemini.no

Les også