Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU, Cicero, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

Hukommelse

Nå vet forskere mer om hvordan vi husker nye steder

Synes du det er lettere å huske at noe er plassert et bestemt sted enn å huske nøyaktig hva som befinner seg der? Det stemmer i så fall med nye funn om hukommelse som hjerneforskere ved NTNU har gjort.

Kvinner har lettere for å bli kvalme av VR-teknologi. Derfor var kun menn med i forsøket.
Kvinner har lettere for å bli kvalme av VR-teknologi. Derfor var kun menn med i forsøket. (Foto: NTNU)

Synes du det er lettere å huske at noe er plassert et bestemt sted enn å huske nøyaktig hva som befinner seg der? Det stemmer i så fall med nye funn om hukommelse som hjerneforskere ved NTNU har gjort.

  • Hjernen

Forskere lot 31 mannlige studenter bevege seg rundt i ulike virtuelle rom mens de lå inne i en MR-maskin som skannet hjernene deres. Utstyrt med VR-briller og en joystick fikk deltakerne 30 sekunder i hvert rom.

Oppgaven var å huske rommet og gjenstandene. Etterpå fikk de hvile, og til slutt fikk de en avledende oppgave hvor de brukte andre deler av hjernen. Hjerneaktiviteten ble registrert under alle fasene.

Forsker Hallvard Røe Evensmoen og professor Asta Kristine Håberg ved NTNUs Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap benyttet funksjonell MR og egenutviklede datasystemer i forskningsprosjektet.

Det har gitt ny kunnskap om hvordan hjernen oppfatter og husker et nytt sted eller landskap.

Forskningsrapporten er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Cell Reports.

Overraskende funn 1: Husker hvor, men ikke hva

Unike objekter var plassert ut i de virtuelle rommene, og deltakerne ble testet på hvor godt de husket objektene og hvor de var plassert.

Det viste seg at forsøkspersonene hadde lettere for å huske hvor det var plassert ting enn akkurat hvilke ting som var plassert på hvert sted.

– I de mest ekstreme tilfellene kunne forsøkspersonen huske posisjonsmønsteret til landemerkene nøyaktig, uten å huske hvilke landemerker som var plassert hvor. Hjernen vår er ganske innstilt på å huske posisjonene til landemerker, sier Hallvard Røe Evensmoen.

Analysene av dataene fra MR-skanningen viste at det å huske posisjoner og det å huske objekter knyttet til posisjonene er representert i to ulike, synkroniserte nettverk i hjernen. I tidligere forskning har det ikke vært skilt mellom disse to delene av hukommelsen.

– Kodingen av funksjonene er forskjellig, men de ligger i samme område av hjernen, nemlig den mediale delen av temporallappen, hvor hippocampus og andre hukommelsesområder ligger, forteller Håberg.

Overraskende funn 2: Gode nettverk betyr alt

Forskningen deres avdekket også at flere deler av hjernen enn tidligere antatt er involvert i å huske et nytt landskap.

Når vi danner et kognitivt kart, altså en forestilling i hjernen av et nytt landskap, skjer det ved at et vidstrakt nettverk av hjerneområder jobber tett sammen.

– Det kognitive kartet dannes i et nettverk av hjerneområder med synkronisert aktivering og overlappende funksjoner, fastslår forskerne.

Områder som er viktige for syn og følelser, er også viktige for å huske et nytt sted. Det har vært vanlig å anta at den romlige hukommelsen er organisert med hippocampus som en slags sentral eller et nav, men det stemmer ikke helt, ifølge Håberg og Røe Evensmoens nyeste forskning. Forsøkspersonene med flest parallelle forbindelser i hjernen var de som var flinkest til å huske nøyaktig hvor i miljøet det var plassert objekter.

– Effektive nettverk er avgjørende for hvor godt du husker posisjoner og objekter på et nytt sted,  fastslår Evensmoen.

Overraskende funn 3: Hjernen jobbet mest under hvilen

Forsøket viste også at hjerneaktiviteten steg og at enda flere forbindelser i hjernen var aktivert i pausen etter at personene var ferdig med å bevege seg rundt omkring i rommet.

– Et bifunn i vår forskning var at personene fikk mer aktivitet i hjernen da de hvilte enn da de gikk rundt i rommene. Hjernen fortsatte å jobbe med å etablere et kognitivt kart selv om de ikke lenger beveget seg i miljøet. Det er et veldig interessant funn, sier Håberg og legger til at dette passer godt med tidligere kunnskap.

– Når du sover, fortsetter det du har opplevd i løpet av dagen å konsolideres i hjernen. Hvis du tar en blund midt på dagen, styrker det minnet, legger hun til.

Vil studere hukommelse videre

– Det som er nyttig nå, er at vi med de resultatene og metodene vi har utviklet, har et nytt utgangspunkt for å studere hukommelse. Vi vil nå se om det er forskjeller ved for eksempel sykdom eller aldring, og om disse prinsippene gjelder andre typer hukommelse enn den romlige, sier Håberg.

Mer presis kunnskap kan gjøre det lettere å oppdage tidlige tegn på sykdom versus vanlig aldring hos for eksempel eldre. Det kan også gi grunnlag for bedre opptreningsprogrammer for folk som har ulike former for skader i hjernen.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no

Les også

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå