Overgangen til DAB har opprørt mange. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) forteller om en kjempevekst for piratsendinger i FM-båndet det siste året, hvor privatpersoner sender ut NRKs DAB-sendinger på FM-nettet.
– De første ni årene jeg var seksjonssjef i Nkom, hadde vi totalt tre - fire saker om piratsendinger. Det siste året har vi hatt mellom 20 og 30 saker om dette. Sakene fordeler seg over hele Norge, men det er flest tilfeller på det sentrale Østlandet, sier Per Eirik Heimdal, seksjonssjef for Frekvensavdelingen i Nkom, til Teknisk Ukeblad.
– Det er en naturlig konsekvens av overgangen til DAB. Noen gjør det av praktiske årsaker, ettersom de har mange FM-radioer stående. Andre synes kanskje det er morsomt og spennende å ha sin egen sender, sier Heimdal.
Vi står på gårdsplassen utenfor Nkoms distriktskontor i Ski. Kontorlokalene er omringet av skog flere hundre meter i hver retning. Skoglandskapet avbrytes kun av flere titalls meter høye antenner som står på ulike steder av tomta.
Bemanningen på seks personer bruker antennene til å følge med på radiofrekvensspekteret over store deler av Østlandet. De kan rykke ut ved meldinger om feil. På landsbasis jobber 20 personer med dette fordelt på seks Nkom-kontorer. I videoen øverst i saken kan du hvordan inspektørene jobber.
- Nysgjerrig på DAB-teknologien? Slik virker DAB+
Spesialutrustede målebiler
Heimdal åpner skyvedøra på en ombygget Mercedes-Benz Vito og avslører et instrumentpanel som ikke står tilbake for de i amerikanske spionfilmer. To mus og tastaturer, tre skjermer, kabler, et utall skruknotter og knapper, samt et bærbart frekvensinstrument opptar plassen.
Herfra har inspektørene oversikt over hele frekvensspekteret som brukes til elektronisk kommunikasjon. Instrumentene forteller også hvilken retning forstyrrende signaler kommer fra. Nkom har 16 spesialutrustede målebiler med takmontert antenne som kan spore opp uønskede signaler.
Heimdal forteller at de har klart å spore opp flere piratsendinger det siste året.
– Vi forklarer at det ikke er lovlig, og de slår av senderne sine. Dersom vi oppdager at de senere skrur dem på igjen, kan det bli bøter, forteller Heimdal.
- Smarthussystemet i økolandsbyen klikket: Lysene blinket, persienner og støpsler var ute av kontroll
Samfunnskritisk kommunikasjon går trådløst
Piratsendinger i FM-båndet er imidlertid langt ifra det eneste de ansatte i Frekvensavdelingen ordner opp i.
Totalt har avdelingen rundt 700 oppdrag i året. Heimdal understreker at de ofte må prioritere de viktigste oppgavene.
– Vi prioriterer å rykke ut der det er problemer med samfunnskritisk kommunikasjon. Piratsendinger på FM-båndet prioriteres derfor ikke alltid så høyt, sier Heimdal.
Frekvensavdelingen skal holde frekvensspekteret rent. Det kan være radiostøy og frekvensbruk uten tillatelse i for eksempel mobilnettet, nødnettet, nødkanaler til sjøs, værradar, navigasjon og andre tjenester som benytter frekvenser.
I faktaboksen kan du lese om hvordan belysningen på musikkmuseet Rockheim forstyrret flykommunikasjonen, og hva Nkom gjorde for å løse spore opp og løse problemet.
– Folk er kanskje ikke er så bevisst på det: Vi får flere og flere trådløse duppedingser, samtidig som samfunnskritisk kommunikasjon baserer seg på trådløs kommunikasjon. Jo mer elektronikk samfunnet får, jo større er potensialet for forstyrrelser, sier Heimdal.
- Magnus Ognedal har Norges smarteste hjem: Det merker han ikke selv, for alt skjer automatisk
Slik sporer de opp støyen
Det kan begynne med et varsel om kommunikasjonsproblemer fra en privatperson eller virksomhet. Det kan være alt fra trivielle episoder som at garasjeportåpneren ikke fungerer, til forstyrrelser i nødnettet eller det differensielle GPS-signalet, som bygg- og anleggsbransjen er avhengig av ved graving.
Mye av arbeidet går på å ivareta offentlige mobilnett. Som i fjor sommer, da Telenor meldte om problemer ved deres LTE-bånd på Sjølyst.
Inspektører fra distriktskontoret i Ski la på hjul. Fremme på Sjølyst registrerte bilens takmonterte antenne et fremmed signal. Det så ut til å stamme fra en filial til et treningssenter i nærheten.
Inspektørene tok seg inn på senteret, bevæpnet med håndholdt antenne og peileterminal. Der, i et rom med tredemøller, oppe i taket, bak en takplate, fant Nkom synderen: En boks som distribuerte lydsignalene fra senterets TV-er til tredemøllene. Den sendte på feil frekvens, noe Nkom tror skyltes en teknisk feil på utstyret. Boksen ble slått av, og problemene opphørte.
- Flyalarmen var avhengig av FM-nettet: Nå har alle 1250 varslingsanlegg blitt oppgradert
– Bevist sabotering er sjeldent
– De fleste av henvendelsene vi får skyldes utstyr med feil. Altså at de sender på feil frekvens, sier Stein Haugan, sjefsingeniør i Nkom.
Da smarthussystemet i Hurdal økolandsby klikket, kom Nkom på befaring. Problemene opphørte fem minutter før Nkom ankom. Leverandøren av smarthussystemet har tidligere sagt til TU at de vurderte å politianmelde hendelsen.
Heimdal sier at de svært sjelden opplever bevisst sabotering av signaler.
– Vi har hatt enkelte episoder med GPS-jammere i bil. Slik utstyr er ulovlig å besitte, omsette og ta i bruk, understreker Heimdal.
Andre kilder til støy kan være teknisk utstyr kjøpt i andre land, for eksempel USA, ettersom frekvensene ikke er harmonisert verden over.
– Det kan være en trådløs hjemmetelefon du har kjøpt i USA. De er helt lovlige å bruke i USA, men i Norge kan de føre til forstyrrelser av mobiltelefoni, sier Heimdal.
Babycall og værstasjoner er andre potensielle syndere, forteller Heimdal.
- Sikre, smarte hjem: NRKs hackerekspert måtte «jukse litt» for å trenge seg inn i «Norges smarteste hjem»
– Ha alternativer til trådløs kommunikasjon
Tingenes internett, smarthus og ønsket om en kabelløs tilværelse, bidrar til at stadig flere ting bruker radiofrekvensspekteret for å kommunisere.
Heimdal råder nordmenn til å være bevisst på at utstyr som benytter trådløs kommunikasjon kan forstyrres. Det kan føre til redusert ytelse eller i verste fall fullstendig blokkering, slik at den tiltenkte funksjonen ikke kan opprettholdes for kortere eller lengre tid.
– For kritiske funksjoner bør man ha tenkt gjennom alternativer, for eksempel kabling eller mulighet for bruk av andre trådløse plattformer som en ekstra sikkerhet, sier han.
Heimdal tror nå at støyen rundt overgangen til DAB legger seg.
– Vi forventet en økning av ulovlige FM-sendinger, og det fikk vi. Nå tror vi at det roer seg, sier han.
- (For abonnenter) Smarthusguide: Dette må du vite for å få alt i smarthuset til å snakke sammen
