VIDEO: Se utstyret Nkom bruker til å spore opp støy og ulovlige signaler i det trådløse frekvensspekteret.

Nkom - DAB - FM-nettet

Eksplosjon i piratsendinger på FM-båndet: Slik sporer myndighetene opp FM-entusiastene

Overgangen til DAB har opprørt mange. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) forteller om en kjempevekst for piratsendinger i FM-båndet det siste året, hvor privatpersoner sender ut NRKs DAB-sendinger på FM-nettet.

– De første ni årene jeg var seksjonssjef i Nkom, hadde vi totalt tre - fire saker om piratsendinger. Det siste året har vi hatt mellom 20 og 30 saker om dette. Sakene fordeler seg over hele Norge, men det er flest tilfeller på det sentrale Østlandet, sier Per Eirik Heimdal, seksjonssjef for Frekvensavdelingen i Nkom, til Teknisk Ukeblad.

– Det er en naturlig konsekvens av overgangen til DAB. Noen gjør det av praktiske årsaker, ettersom de har mange FM-radioer stående. Andre synes kanskje det er morsomt og spennende å ha sin egen sender, sier Heimdal.

Nkoms lokalkontor i Ski er omgitt av flere ulike stasjonære antenner. Bilde: Mathias Klingenberg

Vi står på gårdsplassen utenfor Nkoms distriktskontor i Ski. Kontorlokalene er omringet av skog flere hundre meter i hver retning. Skoglandskapet avbrytes kun av flere titalls meter høye antenner som står på ulike steder av tomta.

Bemanningen på seks personer bruker antennene til å følge med på radiofrekvensspekteret over store deler av Østlandet. De kan rykke ut ved meldinger om feil. På landsbasis jobber 20 personer med dette fordelt på seks Nkom-kontorer. I videoen øverst i saken kan du hvordan inspektørene jobber.

Spesialutrustede målebiler

Heimdal åpner skyvedøra på en ombygget Mercedes-Benz Vito og avslører et instrumentpanel som ikke står tilbake for de i amerikanske spionfilmer. To mus og tastaturer, tre skjermer, kabler, et utall skruknotter og knapper, samt et bærbart frekvensinstrument opptar plassen.

Herfra har inspektørene oversikt over hele frekvensspekteret som brukes til elektronisk kommunikasjon. Instrumentene forteller også hvilken retning forstyrrende signaler kommer fra. Nkom har 16 spesialutrustede målebiler med takmontert antenne som kan spore opp uønskede signaler.  

Heimdal forteller at de har klart å spore opp flere piratsendinger det siste året.

– Vi forklarer at det ikke er lovlig, og de slår av senderne sine. Dersom vi oppdager at de senere skrur dem på igjen, kan det bli bøter, forteller Heimdal.

Samfunnskritisk kommunikasjon går trådløst

LED-belysning mørkla Rockheim

I oktober 2013 ble popmusikkmuseet Rockheim i Trondheim tvangsmørklagt. 325 strømforsyninger som styrte 13.500 LED-lys måtte utbedres.

Årsaken var at elektromagnetisk stråling fra strømforsyningene til LED-belysningen forstyrret kommunikasjonen mellom flytårnet på Værnes og innkommende flytrafikk. Forstyrrelsene var så kraftige at pilotene og flygelederne til tider ikke hørte hverandre.

Avinor varslet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom, som da het Post- og teletilsynet). Nkoms lokalkontor i Trondheim la ut på støyjakt i spesialbiler med påmonterte takantenner.

De fant flere støykilder, men Rockheim pekte seg ut. Støyen fra Rockheim dekket frekvensbåndet fra omtrent 20 MHz til rundt 300 MHz. Da lysene ble slått av, forsvant støyen.

Problemene var trolig knyttet til LED-lysenes pulserende strømforsyning (switched-mode power supply).

– Den hakker opp spenningen med en bestemt frekvens. Forstyrrelser kan forplante seg videre opp i frekvensspekteret. Det kan skape problemer for nærliggende trådløse tjenester når de forstyrrende signalene krasjer med frekvenser tjenestene benytter, sier Heimdal i Nkom.

– En slik feil kan komme av dårlig design, for eksempel at man ikke har metallboks rundt strømforsyningen, og at de elektromagnetiske bølgene lekker ut, sier Heimdal.

Piratsendinger i FM-båndet er imidlertid langt ifra det eneste de ansatte i Frekvensavdelingen ordner opp i.

Totalt har avdelingen rundt 700 oppdrag i året. Heimdal understreker at de ofte må prioritere de viktigste oppgavene.

– Vi prioriterer å rykke ut der det er problemer med samfunnskritisk kommunikasjon. Piratsendinger på FM-båndet prioriteres derfor ikke alltid så høyt, sier Heimdal.

Frekvensavdelingen skal holde frekvensspekteret rent. Det kan være radiostøy og frekvensbruk uten tillatelse i for eksempel mobilnettet, nødnettet, nødkanaler til sjøs, værradar, navigasjon og andre tjenester som benytter frekvenser.

I faktaboksen kan du lese om hvordan belysningen på musikkmuseet Rockheim forstyrret flykommunikasjonen, og hva Nkom gjorde for å løse spore opp og løse problemet.

–  Folk er kanskje ikke er så bevisst på det: Vi får flere og flere trådløse duppedingser, samtidig som samfunnskritisk kommunikasjon baserer seg på trådløs kommunikasjon. Jo mer elektronikk samfunnet får, jo større er potensialet for forstyrrelser, sier Heimdal.

Slik sporer de opp støyen

Det kan begynne med et varsel om kommunikasjonsproblemer fra en privatperson eller virksomhet. Det kan være alt fra trivielle episoder som at garasjeportåpneren ikke fungerer, til forstyrrelser i nødnettet eller det differensielle GPS-signalet, som bygg- og anleggsbransjen er avhengig av ved graving.

Den takmonterte antenna kan heves og senkes for best mulig mottaksforhold. Bilde: Mathias Klingenberg

Mye av arbeidet går på å ivareta offentlige mobilnett. Som i fjor sommer, da Telenor meldte om problemer ved deres LTE-bånd på Sjølyst.

Inspektører fra distriktskontoret i Ski la på hjul. Fremme på Sjølyst registrerte bilens takmonterte antenne et fremmed signal. Det så ut til å stamme fra en filial til et treningssenter i nærheten.

Inspektørene tok seg inn på senteret, bevæpnet med håndholdt antenne og peileterminal. Der, i et rom med tredemøller, oppe i taket, bak en takplate, fant Nkom synderen: En boks som distribuerte lydsignalene fra senterets TV-er til tredemøllene. Den sendte på feil frekvens, noe Nkom tror skyltes en teknisk feil på utstyret. Boksen ble slått av, og problemene opphørte.

– Bevist sabotering er sjeldent

– De fleste av henvendelsene vi får skyldes utstyr med feil. Altså at de sender på feil frekvens, sier Stein Haugan, sjefsingeniør i Nkom.

Per Eirik Heimdal er seksjonssjef for Frekvensavdelingen i Nkom. Bilde: Mathias Klingenberg

Da smarthussystemet i Hurdal økolandsby klikket, kom Nkom på befaring. Problemene opphørte fem minutter før Nkom ankom. Leverandøren av smarthussystemet har tidligere sagt til TU at de vurderte å politianmelde hendelsen.

Heimdal sier at de svært sjelden opplever bevisst sabotering av signaler.

– Vi har hatt enkelte episoder med GPS-jammere i bil. Slik utstyr er ulovlig å besitte, omsette og ta i bruk, understreker Heimdal.

Andre kilder til støy kan være teknisk utstyr kjøpt i andre land, for eksempel USA, ettersom frekvensene ikke er harmonisert verden over.

– Det kan være en trådløs hjemmetelefon du har kjøpt i USA. De er helt lovlige å bruke i USA, men i Norge kan de føre til forstyrrelser av mobiltelefoni, sier Heimdal.

Babycall og værstasjoner er andre potensielle syndere, forteller Heimdal.  

I spesialkjøretøy kan inspektørene overvåke frekvensspekteret. Ifølge Heimdal bruker Nkom 3-4 millioner i året til å kjøpe inn utstyr for å holde øye med frekvensspekteret. Bilde: Mathias Klingenberg
Denne koblingen sikrer radioen særdeles god dekning, da den er koblet til de stasjonære antennene rundt lokalkontoret. Bilde: Mathias Klingenberg

– Ha alternativer til trådløs kommunikasjon

Tingenes internett, smarthus og ønsket om en kabelløs tilværelse, bidrar til at stadig flere ting bruker radiofrekvensspekteret for å kommunisere.  

Heimdal råder nordmenn til å være bevisst på at utstyr som benytter trådløs kommunikasjon kan forstyrres. Det kan føre til redusert ytelse eller i verste fall fullstendig blokkering, slik at den tiltenkte funksjonen ikke kan opprettholdes for kortere eller lengre tid.

– For kritiske funksjoner bør man ha tenkt gjennom alternativer, for eksempel kabling eller mulighet for bruk av andre trådløse plattformer som en ekstra sikkerhet, sier han.

Heimdal tror nå at støyen rundt overgangen til DAB legger seg.

– Vi forventet en økning av ulovlige FM-sendinger, og det fikk vi. Nå tror vi at det roer seg, sier han.

Ofte må inspektørene ut med håndholdt utstyr for å finne støykilden. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Denne koblingen sikrer radioen særdeles god dekning, da den er koblet til de stasjonære antennene rundt lokalkontoret. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Inne på kontoret kan inspektørene lytte til hele frekvensspekteret. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Per Eirik Heimdal (Bilde: Mathias Klingenberg)
I spesialkjøretøy kan inspektørene overvåke frekvensspekteret. Ifølge Heimdal bruker Nkom 3-4 millioner i året til å kjøpe inn utstyr for å holde øye med frekvensspekteret. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Inspektørene trenger ikke flytte seg bak for å overvåke spekteret. Det kan også følges med på fra bilens forsete. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Bilen kan brukes til å overvåke frekvensspekteret, samt peile seg inn på hvor støykilder befinner seg. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Nkoms lokalkontor i Ski er omgitt av flere ulike stasjonære antenner. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Per Eirik Heimdal sitter i en av 16 målebiler Nkom bruker for å spore opp problemer i frekvensspekteret. (Bilde: Mathias Klingenberg)

Kommentarer (63)

Kommentarer (63)