Ekspertene: Norskekysten kan være skipsverdens grønne laboratorium det neste tiåret

På vei inn i 2020 er det på tide å se seg både bakover og framover. Hva har egentlig skjedd av store, omseggripende endringer fra 2010 til i dag? Kan vi vente oss noen revolusjonerende endringer?

Teknisk Ukeblad har spurt et utvalg eksperter og aktører fra ulike deler av den maritime næringen i Norge. Svarene presenteres i en serie artikler rundt nyttårsskiftet.

Av trendord kan vi trekke fram to på D: Digitalisering og Dekarbonisering.

Hva vil være trendord i 2030?

IMOs vedtak om klimakutt i april 2018 blir trukket fram som den absolutt største drivkraften for det som vil skje de neste fem–ti årene. Men, det er selvsagt flere veier til målet.

Preget av optimisme

Optimisme må sies å prege svarene fra utvalget av eksperter. Det er nesten ingen som ikke har tro på at 2050-målet er oppnåelig. Det kan for «deep sea»-segmentet bli tøffere å klare målet om 40 prosent reduksjon til 2030. Det er tross alt bare ti år til. Det store flertall av skip som seiler i dag omfattes av ambisjonene. Da må i så fall veldig mange av de nye skipene ha null eller ekstremt lite utslipp, for å kompensere for de eldre fartøyene.

I en serie artikler ved overgangen til 20-årene ser Teknisk Ukeblad på de teknologiske trendene innen forskjellige bransjer.

Norskekysten og norske skip og fartøy kan være laboratorium for å teste ut nye og grønnere teknologier, framdriftssystemer og drivstoff. Da er skalerbarhet et poeng.

Er det ren nasjonalisme som ligger til grunn når mange trekker fram Norges rolle i dag og mulighet for å skape arbeidsplasser, nye næringer og eksportprodukter, eller er det ønsketenkning? Eller er det realisme?

Kan Norge spille en helt sentral rolle i å bidra til å klare IMOs mål om halvering av klimagassutslipp innen 2050, målt ut fra 2008-tall? Målet skal nås samtidig med at transportmengden i samme periode vil øker med 20 prosent.

Testlaboratorium langs kysten

Norges forsøk med hybridisering på Eidesviks forsyningsskip Viking Lady gjennom Fellowship-prosjektet, er kanskje noe av det viktigste som ble igangsatt rundt 2010. Der ble brenselcelle og batteri testet ut sammen med dual fuel (LNG).

I 2012 kom Viking Lady på lista over de 100 viktigste innovasjoner for en bærekraftig framtid. Den bautaen vil stå lenge.

Mange trekker fram Norges kyst og fjorder som et testlaboratorium. Forutsigbare seilaser med ferger og hurtigbåter og korte strekninger mellom små havner skaper en fin arena for test og pilotering.

I Olav Akselsen fikk vi i 2010 en sjøfartsdirektør som var opptatt av å være proaktiv og serviceinnstilt. Kystverket heier også på den maritime industrien og spiller på lag.

Vegvesenet har vært en av de viktigste pådriverne for den maritime transformasjonen i retning lav- og nullutslipp. Først i 2013 ved å sette ut en av fergene på Lavik-Oppedal som en utviklingskontrakt. Vinneren ble Norled med Ampere, verdens første bil- og passasjerferge med kun batterier for framdrift. Uten forsøkene med Viking Lady, er det ikke sikkert vi nå kan skryte av å få 70–80 batteriferger i drift innen to år.

Vegvesenet får også æren av å sette hydrogen og brenselceller enda tydeligere på kartet gjennom en ny utviklingskontrakt for ferger. I 2021 skal Norled ha to hydrogenferger i drift, om alt går etter planen.

Leder an på hydrogen

Utenlandsk shipping snakker også om hydrogen som et godt nullutslippsalternativ i framtida, mens de spent ser til Norge for å høre hvordan det går.

Så vidt TU har oversikt over, er det bare tre sivile hybridlaboratorier i verden som både tester batterier og brenselceller med hydrogen. Det ene er hos Sintef Ocean i Trondheim, i samarbeid med ABB og NTNU. Det andre er på Kongsberg hos Kongsberg Maritime og det tredje hos Westcon Power & Automation på Karmøy.

Norge kan dra nytte av det grønne skiftet som i større og større grad tas inn i vokabularet verden over. Vi er verdensmestere på innføring av elbiler, men har ikke klart å skape mange arbeidsplasser og eksportartikler.

Nå har vi en unik mulighet til å skape næring og arbeidsplasser og eksportere vår kunnskap og produkter knyttet til batterielektriske og hybride ferger og skip.

Norge var en pioner på å benytte LNG som drivstoff i ferger og skip med Glutra som første ferge i 2000. Hensikten var å skape et hjemmemarked for norsk gass. I stedet har det blitt en del gassteknologi og kunnskap for eksport, men mye mindre grad enn vi hadde potensial for.

Noe er i ferd med å skje riktig denne gangen.

Ser til Norge

Den tyske industrigiganten Siemens så hva som var i ferd med å skje i Norge på elektriske ferger og hybride skip. De pekte ut Norge og Trondheim som deres teknologisenter for elektriske systemer for skip, inklusive oppbygging av en batterifabrikk. Med roboter og automatiseringsutstyr fra Intek Engineering på Raufoss, ble fabrikken formelt åpnet av statsminister Erna Solberg i januar.

Batteriprodusenten Corvus Energy er siden oppstarten i 2009 gått fra å være et rent canadisk selskap, til nå å være et norsk selskap med avdeling og produksjon i Canada. I september åpnet en splitter ny batterifabrikk i Bergen.

Det er bare to eksempler på næringsaktivitet skapt i bølgen av grønn skipsfart. Shipping har rykte på seg for å være konservativ. Det er imidlertid et skifte på gang.

Mot et grønt skifte

Miljøengasjementet har gått fra luftutslipp og rensing av ballastvann til også å omfatte klimagasser. Drivstoffeffektivitet dreier seg ikke bare om økonomi, men også om karbondioksid. Digitalisering er bare ett av verktøyene og et virkemiddel som sammen med utvikling av autonome løsninger kan bevege shipping framover i riktig retning.

Et av de mer originale svarene om drivkrefter framover, kommer fra Bjørn Kj. Haugland i Skift Norge som svarer «tankekraft».

Ingen kan si sikkert hva de neste ti årene vil bringe, men innovasjon og nytenking og noen som er villige til å ta risiko, er vi helt avhengige av.

Utviklingen vil med all sannsynlighet gå fortere og ta vendinger vi ikke klarer å se i dag.

Med raskere og billigere satellittkommunikasjon, sensorer og datainnsamling fra alle tenkelige komponenter, blir skipene ikke enslige flytende objekter som går fra havn til havn, men små brikker i et integrert infrastrukturnettverk.