LUFTFART

Dykkererfaring kan ha reddet piloten fra drukning da sjøflyet tippet rundt

Svømte til luftlomme tre ganger før han kom seg ut av flyet.

Cessna U206F-sjøflyet ble tauet mot land på Hellvik på Nesodden og festet til en bøye før det dagen etter ble berget opp fra vannet.
Cessna U206F-sjøflyet ble tauet mot land på Hellvik på Nesodden og festet til en bøye før det dagen etter ble berget opp fra vannet. Foto: Politiet/SHK
21. okt. 2021 - 16:00

Det som startet som en vanlig treningstur i fine flyforhold endte dramatisk for flygeren i et sjøfly fredag 7. august 2020.

I forbindelse med trening på vannlandinger i Bunnefjorden øst for Nesodden boret framkanten på venstre flottør seg inn i ei bølge slik at flyet bråstoppet og veltet over på ryggen.

Mannen (60) var alene om bord i flyet, et Cessna U206F produsert i 1972, og strevde med å komme løs fra sikkerhetsselen og åpne døra mens vannet fosset inn i kabinen.

Likevel klarte han å komme seg ut av flyet med kun lettere skader. Flygeren har dykkersertifikat og mener selv at dette kan ha hjulpet ham til å han til å beholde roen i en svært stressende og krevende situasjon.

Fant luftlomme

Ifølge havarirapporten, som ble publisert torsdag, har flygeren fortalt at det tok nærmere et halvt minutt før han klarte å komme seg løs fra sikkerhetsselen. I opp ned-stilling var det først etter at oppdriften gjorde ham lettere i vannet som fosset inn i kabinen.

Da fartøysjefen ikke umiddelbart klarte å finne dørhåndtaket, svømte han bakover i flyet der han kunne skimte lys i mørket. Bakerst i flyet var det en luftlomme hvor fartøysjefen kunne trekke pusten.

– Fartøysjefen måtte svømme tilbake i kabinen tre ganger for å hente luft før han til slutt kunne kjenne en liten knapp på dørens vindu. Derfra klarte han å orientere seg til hvor dørhåndtaket var og etter å ha følt seg fram, klarte han endelig å åpne døren og evakuere gjennom den, skriver Statens havarikommisjon (SHK) i sin rapport.

I overkant mye sidevind

Ulykken skjedde etter at flygeren først hadde gjennomført et par landinger inn i vinden sørover i Bunnefjorden og skulle trene på sidevindslandinger.

Havarikommisjonen påpeker at dette er fornuftig å øve på, men mener at det i dette tilfellet kan ha vært litt for krevende forhold for den relativt uerfarne flygeren med totalt kun 145 loggførte flytimer.

Her var det sidevind opp mot tolv knop. Ifølge rapporten kunne det med fordel blitt landet mer på skrå mot bølgene for å redusere sidevindskomponenten. Samtidig ser ikke SHK bort fra at flygeren hadde uflaks ved at flottøren boret seg inn i ei større bølge som han ikke så før landing.

Og når ulykken først inntraff, berømmes flygeren for sin håndtering av situasjonen da han var innesperret i sjøflyet. Havarikommisjonen mener dette var avgjørende for at han overlevde.

– Man kan lett se at dette er en situasjon som raskt kan føre til panikk med påfølgende irrasjonelle handlinger. Det at fartøysjefen måtte svømme bakover i kabinen hele tre ganger før han klarte å finne dørhåndtaket, vitner om god selvkontroll, skriver SHK.

Han hadde ikke på seg flytevest og var heller ikke utstyrt med personlig nødpeilesender («Personal Locator Beacon», PLB). Akkurat i dette tilfellet hadde ikke det avgjørende betydning. Flottørene sørget for at flyet ikke sank, og flygeren ble etter kort tid plukket opp av en av flere båtførere som kom for å hjelpe.

Tidligere etablert gressbane 17-35 på Sola lufthavn.
Les også

Havarerte på Sola lufthavn: Det 78 år gamle flyet ville hatt bedre forhold om det fortsatt var en gressbane her

Evakuering

SHK påpeker at rundvelt under landing på vann kan raskt utvikle seg til en farlig og stressende situasjon for de som er om bord. Vannet som trenger inn i kabinen medfører drukningsfare og vanninntrenging sammen med at flyet er opp ned, kan raskt føre til desorientering.

Alle havarirapporter har læringspunkter, og her er det en ny påminnelse om hvor viktig det er å på forhånd øve på hvordan man skal forholde seg til dersom flyet velter rundt.

Eksempelvis kan jevnlig trening med å finne dørhåndtaket med å føle seg fram i stedet for å bruke øynene, være avgjørende for å lykkes med å få åpnet døra og evakuere til overflaten.

Det var noe som også viste seg da et sjøfly veltet rundt på Øyeren i april 2017. Denne flygeren hadde ikke dykkererfaring eller erfaring fra evakueringstrening i basseng, men han hadde tenkt igjennom hvordan han ville gjøre det dersom han en gang måtte evakuere i vann.

Han hadde spesielt tenkt igjennom hvordan han ville finne dørlåsen for å komme seg ut: Ved å følge kanten på døra med hånden. Dette lyktes han med og fant frem til låsen under vann og kom seg ut.

Etter havariet var den udetonerte rakettladningen avdekket og med utskytingsretning i personhøyde. Rakettladningen er den runde sylinderen midt på bildet.
Les også

De som kommer først til en flyulykke, risikerer å utløse livsfarlig rakettladning

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.